Heidelberg, Tyskland

Eksamen

Multiple-choice, skriftlig, 60 minutt i Psykiatri

OSCE muntlig eksamen 40 minutt (samtale og diagnostikk av 3 psykiatriske pasienter på tysk)

Studieopplegg 

Jeg ønsket å forbedre tysken min og dro derfor på utveksling til Heidelberg. Dermed ble jeg 3 måneder lengre i Tyskland etter endt Erasmus-utveksling ved Charité i Berlin. De 3 månedene i Heidelberg var nokså fleksible og jeg avtalte 2 måneder famulatur (det de tyske medisinstudentene kaller klinikk-praksisen de utfører før deres 5 år) i psykiatrien og 1 måned med psykiatriundervisning ved vertsuniversitetet. Dette varte i til sammen 3 måneder, ble godkjent som et erasmus-opphold og av fakultetet i Oslo. Jeg var så heldig å få startet rett etter jeg hadde avlagt eksamen i Berlin, dermed rakk jeg å komme hjem til min andre skriveperiode med prosjektoppgaven i Oslo i slutten av mai.

Den første måneden hadde jeg famulatur ved ”Tagesklinik Allgemeinpsychiatrie” (Dagklinikk allmennpsykiatrie) hvor jeg fikk observere forskjellige behandlingstilbud for voksne pasienter med affektive lidelser som depresjon og angst. Jeg fikk være med på forskjellige gruppeterapiformer som ergoterapi, mind-fullness, musikkterapi, kognitiv-adferdsterapi, interpersonelle psykoterapie, improteater m.m. Jeg fikk også være med lege på innkomstsamtaler, nevrologiske undersøkelser, EKT og de ukentlige samtalene med pasient, psykolog, sosionom og overlege. Jeg fikk ikke være med å observere enkeltsamtalene mellom terapeut og pasient ved denne klinikken, av hensyn til pasienten. Jeg syntes perioden her var lærerik, særlig mtp omfanget av terapi jeg fikk observere og delta i.

Etter denne måneden hadde jeg videre famulatur ved avdelingen ”Frühbehandlungszentrum” (ungdomspsykiatrie) hvor pasientene var i en alder av 15-25 med svært ulike diagnoser. Her fikk jeg, i tillegg til å være med på innkomstsamtaler og ukentlige samtaler med hele personalet, lov til å være med på enkeltsamtalene. Det var veldig lærerikt. Jeg fikk også ta blodprøver og gjøre nevrologiske undersøkelser under dette oppholdet. På denne avdelingen var det mye som skjedde, og legene hadde liten tid til å tildele oppgaver eller planlegge dagen min. Dette betydde at læringsutbyttet i stor grad ble styrt av mitt eget initiativ.

For å få godkjent begge periodene måtte jeg være tilstede på stasjonen hver dag, mandag til fredag, fra morgen til ettermiddag. Jeg hadde ingen obligatoriske dokumenter jeg måtte levere inn. For å få et faglig utbytte ved stasjonene bør du ha noe tyskkunnskaper fra før. Personalet her kan snakke engelsk, men det aller meste går på tysk, og det i nokså høyt tempo. Ønsker du å utvide dine tyskkunnskaper er en famulatur i psykiatrien en fantastisk fin mulighet.

Etter 2 måneder med famulatur hadde jeg 1 måned med undervisning i psykiatri. Vi hadde:

Forelesninger

Korte og informative.

Seminar

Informative og alltid med en pasient. Dette var veldig lærerikt og klinisk relevant.

PsykoKIT

Her gikk vi gjennom ulike sykdomsbilder og ble deretter introdusert for en skuespiller som spilte pasient med tilhørende symptomer. Dette var også lærerikt og klinisk relevant.

PsykoPOL

Her hadde vi ulike caser vi gikk igjennom, sammen med psykiater.

Ved studiestart fikk vi utdelt et ”underskriftsark” vi måtte ha med på alt, utenom forelesningene som var frivillige. Undervisningen var lagt opp med forelesninger på morgenen, rundt 4 dager i uken, og deretter de overnevnte smågruppene. Vi dro på en utflukt, litt utenfor Heidelberg, til en psykriatrisk langtidssavdeling (husk underskrift), men alt annet foregikk hovedsakelig på det psykriatriske klinikkområdet i Heidelberg med korte gåavstander. Vi måtte også skrive 2 anonymiserte ”psykopatologiske funn” i psykiatri, som ble sendt fagleder, og 1 anonymisert ”psykosomatisk anamnese”, hvor vi fikk underskrift av faglærer. Begge måtte bli godkjent, sammen med resten av underskriftene, for å kunne gå opp til eksamen. Da jeg tok psykiatri i Heidelberg kunne man gå glipp av 3 obligatoriske undervisninger (der utflukten taltes som 2). Jeg er litt usikker på hvor lett det var med bytte, da det ikke ble nødvendig for meg.

Oppsummert er undervisningsdagene svært mye kortere enn i Oslo, med høy faglig klinisk kvalitet, og som sagt, med korte gåavstander.

Eksamen

Den skriftlige eksamenen var en svært enkel ”multiple-choice”. Om du er tidlig ute, og hører med andre elever i klassen din om hva slags problemstillinger som har kommet på tidligere eksamener, ligger du godt an.

I Heidelberg merker man at fokuset i psykaitrien ligger på klinikken. Muntlig hadde vi OSCE, med 3 stasjoner, hvor vi skulle finne ut hva slags diagnose de ulike pasientene hadde. De aktuelle diagnosene som kunne komme ble klargjort i undervisningen før eksamen. Under eksamen vektla de hvilke spørsmål du stilte, hvordan du kommuniserte med pasientene og hvilke diagnoser du vurderte og falt ned på. Vi hadde 7 minutter per pasient og en pause imens rulleringen pågikk. Språket var selvfølgelig utfordrende, men dette fikk jeg inntrykk at sensorene hadde forståelse for.

Oppfølging fra lokale studieveiledere etc.

Jeg opplevde det som lett å være i kontakt med studieveilederne ved Universitetet i Heidelberg. De var svært tilgjengelige og behjelpelige med alt fra planlegging av praksis, til å lete etter bolig. Her er det bare å spørre dem om det er noe man lurer på. Mailene de sender ut er både på engelsk og tysk.

Universitetet krever et B2-nivå. For meg holdt det å sende dem mitt B2 kursbevis som jeg tok ved universitetet i Berlin.

Jeg er litt usikker på hva de krever av vaksinasjonsstatus og blodprøver ved universitetet i Heidelberg, da jeg allerede hadde dokumenter og godkjenning på dette fra min utveksling ved Charite i Berlin. Da det kan ta noe tid å anskaffe dokumentasjonen hos fastlege i Norge, er det greit å sende studieveilederne i Heidelberg en mail, når du har fått utvekslingsplass, og høre hva universitetet krever før oppstart. Ved Charite i Berlin var de interessert i følgende vaksiner: Measles, Mumps, Rubella (MMR), Tetanus/Diphtheria, Varicella, Hepatitis B, Polio, Pertussis. Og av følgende blodprøver: Varicella, Hepatitt B, Hepatitt C, Tuberculose.

Ved ankomst måtte jeg møte opp på kontoret deres i byen for registrering og innhenting av noen dokumenter. Her fikk jeg god informasjon omkring betaling av semesteravgift osv. Inkludert i semesteravgiften er offentlig transport om man ønsker det (men sykkel er et must, så ”full transport” trenger du ikke, med mindre du er der på vinterstid).

Språk

Etter et halvt år i Berlin var dette en veldig fin overgang. Man deler generelt språk inn i nivåene A1, A2, B1, B2, C1, C2, fra svakest til sterkest språklig. Da jeg kom til Berlin (2 måneder før studiestart) var mitt nivå A1, altså det laveste. Ved endt studieløp i Berlin lå jeg på C1 (etter 6 måneder). Med et nivå over B2 vil du kunne henge med på store deler av det faglige, samtidig som du i psykiatrien får en fantastisk mulighet til å forbedre deg i å uttrykke og forstå tysk muntlig. Med et gjennomsnittlig språkøre er min personlige erfaring at man bruker ca. 3 dedikerte måneder på å komme seg fra et A1 til et B2 nivå. Sommeren før jeg startet min utveksling i Tyskland leste og lærte jeg glosene i memo-boken ”Tysk” og gjorde noen oppgaver i en grammatikkbok. 2 måneder før studiet startet dro jeg til Berlin og gikk på to 4 ukers intensivkurs. Jeg brukte da mye tid på språket og prøvde å la være å snakke engelsk. Man er forskjellige, men dette funket bra for meg og hjalp meg opp på det nivået universitet ønsket. Testen man må ta for å komme inn kan man gjøre hjemme alene og det var en god del utvekslingstudenter som lå rundt A2 når de kom. I og med jeg var så kort i Heidelberg fikk jeg ikke gått på noe intensivt språkkurs her, men jeg vet dette blir arrangert av universitetet før studieoppstart.

Bolig

Å finne bolig i Heidelberg opplevde jeg som enklere enn i Berlin, på tross av erfaringer fra venner som har vært her tidligere.

Universitetet sendte ut mail med link til en egen side hvor medisinstudenter ved universitetet kunne legge ut deres bolig for leie, parallelt med at de selv var på utveksling. Her var det en god del boliger, så vil anbefale å ta en titt her.

Jeg fant min bolig på www.wg-gesucht.de og fikk flytte inn hos 2 andre medisinstudenter som studerte ved universitetet i Heidelberg. Jeg hadde ikke tenkt så mye på det da jeg dro på utveksling til Berlin, men å bo i et studentkollektiv er gull verdt. Her ble jeg raskt tatt med åpne armer inn i et godt sosialt nettverk, samtidig som det alltid var noen lett tilgjengelig når det var noe jeg lurte på.

Hvis du skal være i Heidelberg over lengre tid anbefaler jeg å flytte inn på et billig hostel (Steffis hostel anbefales), for en periode, og se om du litt etter hvert kan finne en hyggelig bolig med andre studenter. Jeg betalte 420 euro i mnd med alt inkludert. Prisene i Heidelberg ligger på omkring samme nivå som i Oslo. Av bosteder ville jeg siktet meg inn på enten ”Handschuhsheim” (her bodde jeg), ”Neuenheim”, ”Altstadt”, ”Weststadt”eller ”Rohrback”.

Sosiale forhold

Å få seg venner opplevde jeg ikke som noe problem. Selv om jeg ankom i tyskernes semesterferie var det mange tyske studenter, og utvekslingsstudenter, som hadde praksis som meg, i klinikkene. Mange av oss fant på ting, etter klinikken, på kveldstid. Jeg var også så heldig å bli kjent med ei som jobbet ved klinikken fast. Hun kjente området godt og viste meg rundt. Da undervisningen startet var det flere i klassen som inviterte på gilling nede ved ”Neckar” (den lokale elva), studiefester eller annet. Jeg opplevde medstudentene her som veldig inkluderende.

I tillegg til et godt miljø, på den uarrangerte fronten, startet ”Eramus Student Network Heidelberg” (sjekk ut facebook-siden deres) tidlig med arrangementer. Flere erasmustudenter ankommer Heidelberg tidlig pga universitetets språkkurs, så da er det gode muligheter til å få seg venner. Hver mandag var det ”Temakveld” i en bar som lå i ”Untere strasse”, i tillegg til mange andre arrangementer med muligheter for å bli kjent med utvekslingsstudentene og den vakre regionen.

Fritid

Selv om Heidelberg ikke er verdens største navle har den masse å tilby! Heidelberg er en av de få tyske byene som klarte å unndra seg nevneverdige skader etter bombingen under andre verdenskrig. Det er et ”hot” reisemål for mange turister, som kommer fra fjern og nær, for å få med seg alt fra den lange gågaten, som ender ved byens gamle bro, til det godt bevarte slottet på byens høyde (med en av verdens største vintønner i kjelleren!). En tur opp til det gamle klosteret og tribunen ”Heiligenberganlag”, som ligger i enden av ”Philospherweg”, eller en båtur på elven ”Neckar”, som strekker seg gjennom byen, er også verdt å nevne.

På fritiden er det muligheter for å bli med i studentidretter. Da jeg selv ikke oppholdt meg her mer en 3 måneder rakk jeg ikke dette, men et tips jeg fikk var å være tidlig ute med påmelding. Da jeg var i Heidelberg arrangerte erasmusstudentene også joggeturer hver søndag, og sør i byen ligger det en stor buldrehall (”Boulderhaus Heidelberg”) hvor vi pleide å oppholde oss mye. Foruten om det, ble det flere kvelder med grillmat på elvebredden til ”Neckar”, fjellturer i nærområdet, dans i ”Untere strasse” og turer til nabobyen Mannheim. Festivaler og lignende arrangementer er det flere av, hvor særlig ”Medimeisterschaften” er populært for Tyskland sine medisinstudenter (her er Heidelbergs bidrag fra 2017: https://www.youtube.com/watch?v=_KphTouwcZs)

I områdene omkring Heidelberg er det mye flott kultur. Om man ikke får erfart det med erasmusstudentene, er det fint å få med seg vinvandring i nærområdet eller en gåtur i ”Schwetzingen”. Om man leier en bil, åpner mulighetene seg for å oppleve flere flotte attraksjoner ila en og samme dag. Du kan ta turen til Lautertal og gå på blokkmarken (Felsenmeer), ta en kakebit i ”Limburg an der Lahn”, oppleve slottet ved Orschwiller, dra til ”Castle Villa Ludwigshöhe” i Edenkoben (og herfra ta skiheisen opp i fjellene med utsikt ut over ”Die Pfalz”). Du kan også ta kjøreturen (evt buss) over til Frankrike og spise lammetarm i ”Colmar”, ta en dagstur til Strasbourg eller møte apekattene i ” La Montagne des Singes”.

Diverse / tips til andre som reiser dit

Sjekk ut bo-muligheter og kjøp en billig sykkel (koster rundt 100 euro) så tidlig som mulig. Foruten om det, er det bare å kose seg imens man utforsker denne fredlige, rike og godt kjente studentbyen i Tyskland. Jeg anbefaler Heidelberg sterkt både faglig, sosialt og stedsmessig!

Refleksjoner og utbytte

Jeg føler meg veldig privilegert som har fått muligheten til å utveksle til Tyskland. Dette har vært et år med mange berikende ytre opplevelser, så vel som mange indre opplevelser. Jeg har kjent på styrker og svakheter, muligheter og begrensninger.

Jeg føler at jeg har fått et bedre bilde av Norge; vår kultur, natur og særlig omkring vårt helsesystem. Med et nytt referansepunkt tror også det fremover vil bli enklere for meg å sortere ut hvilke undervisninger jeg opplever som bra og mindre bra ved UiO. Både Tyskland og Norge har her mye å lære av hverandre.

Jeg føler meg også mer europeisk enn noen gang. Får jeg nå høre nyheter om Tyskland, Frankrike, Spania, Sveits, Østerrike, Polen, USA, Sør-korea og Japan, blir det vanskelig å ikke tenke på alle de fantastiske vennene og personene jeg har møtt derfra.

Det har vært en utrolig selvtillitsboost å se ubetydelige ord etter hvert utvikle seg til å bli et nokså avslappet hverdagsspråk jeg kan bruke til å få meg venner og komme meg gjennom studiehverdagen med. Dette har gitt lyst til å lære mer og troen på at man kan om man vil.

Jeg kan ikke snakke på andres vegne, men om du hadde spurt meg, hadde jeg anbefalt utveksling på det sterkeste. At man kan miste noe faglig ved et utvekslingssemester i Tyskland, vil jeg påstå skyldes mer de språklige ferdighetene man kommer inn med, enn selve innholdet i det som blir undervist. Dessuten tror jeg mange av de erfaringene og andre ferdighetene man tilegner seg ila et utvekslingssemester vil være såpass berikende, for både det videre studiet og arbeidet som lege, at det veier opp for den tapte kunnskapen som man må tilegne seg ved ankomst i Norge.