Bidro til utviklingen av medisinsk chip

Lisa Gross Maurer har alltid vært interessert i realfag, og etter videregående begynte hun på medisinstudiet her på Universitetet i Oslo. De første to årene var veldig faglig rettet, og det var først på tredjeåret, da de begynte å jobbe på sykehus, hun skjønte at hun hadde valgt feil.

Beslutningen var ikke lett.

– Man føler seg så heldig som får studere medisin. Men jeg greide ikke å se meg selv i legerollen. Kanskje man trenger å vokse litt for å innse hva man ønsker å jobbe med.

Hadde ikke Lisa hatt de to årene med medisin på UiO bak seg, hadde hun kanskje ikke visst at det går an å studere realfag her. Nå ville hun fortsette å være på Blindern, og begynte å orientere seg om mulighetene.

Kombinerer kjemi og fysikk

– Jeg ville studere kjemi eller fysikk, og hadde lyst til å jobbe med noe innen medisin. Jeg søkte litt rundt på nettet, og Fornybar energi og nanoteknologi virket spennende. Det kombinerte de to fagene, og i beskrivelsen sto det at studentene kunne jobbe med morgendagens medisiner. Her kunne jeg fortsette med alt jeg var interessert i, samtidig som jeg ikke bandt meg til én retning.

Halvveis i studiet begynte hun å tenke på bacheloroppgave.

– Jeg nevnte for en av professorene mine at jeg ønsket en oppgave som hadde med medisin å gjøre. Hun visste at Steven og Frøydis trengte en student med tverrfaglig bakgrunn, så det passet perfekt.

Mikrokopier av menneskeorganer

Steven Ray Wilson er professor i bioanalytisk kjemi og jobber med lab-dyrkede mikrokopier av menneskeorganer. Han var veileder for Frøydis Sved Skottvoll da hun tok doktorgrad i dette temaet. I dag jobber Frøydis på SINTEF, og de samarbeider fortsatt tett.

Forskere ønsker å bruke slike miniorganer, som er dyrket av pasientceller, til å forstå bedre hvordan vi reagerer på legemidler. Håpet er at miniorganene etter hvert kan bli et alternativ til dyreforsøk, føre til raskere utvikling av medisiner og tilrettelegge for mer persontilpasset medisin.

Nå ønsket Steven og Frøydis å utvikle en mikrofluidisk chip som mikroorganene kan kobles til. Chipen skal brukes til å se hvordan et mikroorgan reagerer på medisiner, og slik forutse hvordan medisinen vil virke på pasienten. På dette prosjektet hadde Steven og Frøydis også med seg Anja Sjåstad, som er professor i uorganisk materialkjemi. Det var hun som trakk Lisa inn.

Tverrfaglig bacheloroppgave

Her skulle Lisa få bruk for hele fagbredden fra studiet, ettersom prosjektet krevde kunnskap fra materialvitenskap, analytisk kjemi, biologi og medisin.

– I bacheloroppgaven min skulle jeg for det første prøve å karakterisere chipen, noe jeg gjorde med sveipeelektronmikroskopi, forteller Lisa.

Den andre oppgaven hennes var å utvikle funksjonaliseringsdelen av chipen, og endre overflaten slik at den skulle fungere slik de ønsket.

– Til dette brukte jeg organisk kjemi og polymerkjemi. Videre testet jeg om egenskapene til overflaten ble endret, slik at chipen ville fungere godt for analyse av medisiner.

Det var ikke alt Lisa kunne fra før, men hun fikk god hjelp.

– Steven hjalp meg med prosjektoppgaven og skriveprosessen, mens Frøydis veiledet meg på delen med eksperimentene. Anjas gruppe driver med nanoteknologi, og lærte meg å bruke sveipeelektronmikroskopet.

– Jeg fikk virkelig prøve meg på veldig mye. Teamet så nok at jeg var klar for det, så jeg fikk mye frihet, og lærte virkelig å være selvstendig og gjøre ting selv på laben, samtidig som det alltid var noen å spørre hvis jeg trenge hjelp.

Innføring i forskning

Bacheloroppgaven gikk over ett år, med ti studiepoeng i semesteret. I begynnelsen brukte Lisa mye tid på å lese seg opp på temaer som var relevant for oppgaven. Slik lærte hun å lese vitenskapelige artikler, som hun også møtte teamet for å diskutere.

– Senere fikk jeg også være med i skriveprosessen når teamet skrev artikler om prosjektet. Det har vært veldig gøy. Jeg skjønner mye mer om hvordan det er å være forsker, med søknadene de må skrive og de økonomiske aspektene. Det har virkelig vært en innføring i hvordan forskning foregår, og veldig spennende!

– Det var veldig gøy at arbeidet mitt fikk resultater som resten av forskningsteamet kan bruke videre!

I bacheloroppgaven jobbet ikke Lisa med den ekte chipen, ettersom den ikke var produsert ennå. Da teamet mottok dem i juni, var Lisa veldig inne i prosjektet, og fikk fortsette med arbeidet på de ekte chipene som sommerjobb før hun var klar på å ta fatt på mastergraden.

Studentene viktig ressurs i forskningen

Lisas veileder Steven Ray Wilson forteller om en kultur for å samarbeide med studenter på forskningsprosjekter.

– Studentene er en viktig ressurs for forskningen vår. Nye øyne er superviktig, særlig for oss som hele tiden forsøker å finne nye baner innen forskning. Det var utrolig bra å ha Lisa på laget. Hun kommer til å nå langt!

Steven har veiledet et stort antall studenter, og har sett dem bli både forskningsledere, professorer og gründere.

– Erfaringene de får hos oss er svært verdifulle på arbeidsmarkedet. De får praktisk og tverrfaglig erfaring på et nivå som få andre kan tilby bachelorstudenter.