Sensorveiledning JUR1000 - 1. avdeling våren 2007

Dag 1- Praktikum

Innledning

Oppgaven omhandler først og fremst problemstillinger innen kjøpsretten. (Den delen av avtaleretten som berøres, tas opp under spørsmål 1.)

Læringskravene: De temaene som tas opp i kjøpsretten, kreves det «god forståelse» av:
- Lovens virkeområde
- Varens egenskaper
- Forbrukerens krav som følge av kontraktsbrudd fra selgers side
- Virkninger av omlevering.

Prinsippene for erstatningsutmåling ved kontraktsbrudd, kreves det imidlertid bare kjennskap til.

Litteraturen: Når det gjelder pensumdekningen, kan kandidatene benytte følgende bøker:
- Erling Selvig: Kjøpsrett til studiebruk, 3. utgave, Oslo 2006.
- Viggo Hagstrøm: Kjøpsrett, Oslo 2005.

Forbrukerkjøpsloven – virkeområde

Litteratur (kjøp):  Selvig, bla punkt 2, 10 og 11
   Hagstrøm, Kapittel I flg

Lovgrunnlaget: Kandidatene må innledningsvis fastslå at lov om forbrukerkjøp, lov 34/2002, kommer til anvendelse.

Avtalens art: Det dreier seg om et kjøp, jf § 1 første ledd.

Partene: Familien Hansen handler som forbrukere, jf § 1 tredje ledd som har en negativ avgrensning av forbrukerbegrepet – «som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet». MalerBo AS er på den andre siden en selger som «opptrer i næringsvirksomhet», jf § 1 andre ledd.

Noen av unntakene i § 2 kommer ikke til anvendelse.

Spørsmål 1: Foreligger det mangel ved malingen som ble levert av MalerBo AS?

Litteratur (kjøp):  Selvig, side 213 flg
   Hagstrøm, side 173 flg

Litteratur (avtalerett)
- Jo Hov, Avtaleslutning og ugyldighet, Oslo 2002, se side 143
- Geir Woxholth, Avtalerett, 6. utg, Oslo 2006, side 395

Læringskravene: God forståelse av «Regler og prinsipper for tolkning av avtaler».

Når det gjelder spørsmålet om det foreligger en mangel ved den malingen som er levert, må kandidatene ta utgangspunkt i § 15 første ledd som fastslår at «tingen skal være i samsvar med de krav til art, mengde, kvalitet, andre egenskaper og innpakning som følger av avtalen.» Problemstillingen er om det foreligger et avvik mellom det familien Hansen har bestilt og det som er levert. (Malingen som ble levert, var i og for seg ikke mindreverdig.)

Dette bringer kandidatene over til avtaleretten og tolking av avtaler. Avtalen om kjøp av maling er uklar – eller tvetydig – siden det finnes to typer Lys Toscana. Noen felles oppfatning om hva som skulle leveres, foreligger naturlig nok ikke. Dermed må kandidatene ta utgangspunkt i prinsippet om objektiv tolking, se Woxholth side 436. Det er spørsmål om hvem av partene som skal bære risikoen for uklarheten. Her vil det være naturlig å ta utgangspunkt i den såkalte uklarhetsregelen, se Woxholth side 456. Én side ved denne regelen er at en avtale ofte tolkes mot forfatteren. Det vil i tilfelle tale for at Hansen har risikoen for uklarheten. Regelen har imidlertid et bredere fundament: I tvilstilfeller tolkes en avtale mot den som etter forholdene burde ha uttalt seg klarere. Dette leder oss videre til et ennå mer alminnelig prinsipp: Hvem av partene er nærmest til å bære risikoen for den uklarheten som er oppstått?

Et sentralt poeng her er at det er MalerBo AS som har skapt risikoen for at denne type villfarelse kan oppstå, nemlig ved å la to malingstyper ha samme navn. I en slik situasjon måtte det påhvile MalerBo AS, som den profesjonelle part, å sikre seg hvilket produkt Hansen hadde i tankene.

Den innfallsvinkel som er valg ovenfor, er etter min mening langt mer fruktbar enn å ta utgangspunkt i villfarelseslæren. Hansen krever dessuten ikke ugyldighet, men fastholder avtalen.

Konklusjon: De beste grunner taler for å la MalerBo AS, som den profesjonelle part, bære risikoen. Det vil si at avtalen skal forstås i overensstemmelse med Hansens intensjon. Dermed er det et avvik mellom hva som er levert, og det avtalen går ut på, hvilket innebærer at malingen har en mangel etter § 15 første ledd.

Spørsmål 2: Har familien Hansen reklamert i tide?

Litteratur (kjøp):  Selvig, side 252 flg
   Hagstrøm, side 183 flg

Problemstillingen: Reglene om reklamasjon ved mangler finner vi i § 27. Det er den relative fristen (Selvig: Den alminnelige reklamasjonsfrist) som her skal drøftes, jf § 27 første ledd.

Generelle betraktninger: I utgangspunktet synes denne å falle sammen med kjøplovens reklamasjonsfrist: Forbrukeren må reklamere innen rimelig tid etter at han oppdaget eller burde ha oppdaget mangelen. Forbrukerregelen skiller seg imidlertid på to viktige punkter fra systemet i kjøpsloven.

For det første har ikke forbrukeren noen undersøkelsesplikt som definerer når forbrukeren burde oppdaget mangelen. For det andre, og det er det viktigste, er det blitt innført en 2 måneders minimumsfrist: Fristen kan aldre være kortere enn to måneder fra det tidspunkt forbrukeren oppdaget mangelen.

Vurdering av det foreliggende tilfellet:
(1) Først må det undersøkes om Hansen har varslet innenfor minimumsfristen på to måneder. Det sentrale kriteriet her er å avgjøre når Hansen «oppdaget mangelen». Fristutgangspunktet er ikke gjort normativt. Avgjørende er når Hansen kan sies faktisk å ha «oppdaget mangelen». Om dette spørsmålet heter det blant annet følgende i Ot prp nr 44 (2001–2002) side 179 andre spalte:

«Det kan ikke kreves at kjøperen i enhver detalj skal kjenne til de faktiske forhold som er nødvendig for å avgjøre om det foreligger en kjøpsrettslig mangel. Det som må kreves, er at de faktiske forholdene står såpass klare for kjøperen at han eller hun har oppfordring til å gjøre forholdet gjeldende som en kjøpsrettslig mangel.
       Avgjørende er om kjøperen skjønner at det foreligger slike faktiske forhold at det er grunnlag for å konstatere en mangel.»

Etter min mening må forholdene etter at familien Hansen kommer hjem fra ferie være såpass klare at de må sies å ha «oppdaget» mangelen. Dette skjedde i slutten av juli. Reklamasjonen ble foretatt den 2. oktober, og dermed er Hansen utenfor fristen på to måneder.

(2) Dernest må det vurderes om Hansen i hvert fall har reagert «innen rimelig tid». Forholdet mellom minimumsfristen og plikten til å reagere innen rimelig tid, er ikke opplagt. I Ot prp nr 44 (2001–2002) side 180 heter det at «den to måneders relativ reklamasjonsfrist i de fleste tilfeller vil være tilstrekkelig, og at langt de fleste tilfeller, uten innføringen av en to måneders minstefrist, ville hatt en reklamasjonsfrist som var kortere.» Dermed blir 2 måneders fristen den praktiske hovedregel. Det må foreligge spesielle grunner for at forbrukeren skal tilstås en lengre tid på sin reklamasjon.

Hvorvidt det foreligger slike spesielle grunner med hensyn til Hansen, kan diskuteres. Jeg har personlig vanskelig med å se at det er andre grunner til i denne saken enn vanlig sendrektighet hos forbrukeren. Trolig er ikke dette tilstrekkelig. Dermed kan forbrukerloven tenkes å ha skjerpet kravet overfor forbrukerne noe i forhold til tidligere praksis.

Konklusjon: Trolig er det reklamert for sent. Konklusjonen er imidlertid ikke sentral. Det er hvorledes kandidaten resonnerer som betyr noe.

Spørsmål 3: Kan familien Hansen kreve ny maling vederlagsfritt fra MalerBo AS?

Litteratur (kjøp):  Selvig, side 259 (avhjelp) flg
   Hagstrøm, side 206

Hjemmel: Ved å kreve ny maling framsetter familien Hansen et krav om omlevering. Hjemmelen for omlevering finner vi i § 29.

I utgangspunktet kan forbrukeren fritt velge mellom å kreve retting av mangelen og omlevering, jf § 29 første ledd første setning. Det gjelder med andre ord ikke noe krav om mangelen skal være av kvalifisert art.

I første ledd andre setning gjøres det imidlertid en modifikasjon: Omlevering kan ikke kreves dersom kravet vil volde «selgeren urimelige kostnader». (Umulighetsalternativet er uaktuelt.) En utdypning av kriteriet er foretatt i § 27 andre ledd.

Problemstillingen i nærværende sak blir dermed om Hansens krav på omlevering vil volde MalerBo AS «urimelige kostnader». Kandidatene må her vise at de bruker de momentene som regnes opp i § 27 andre ledd. Verdien av mangelfri ting er relativt liten, og det foreligger ikke andre relevante sanksjoner. Det som kan volde noe større problemer, er kriteriet «mangelens betydning». Familien Hansen fikk levert en mer populær farge enn det avtalen gikk ut på. På den andre siden må mangelen kunne sies å ha hatt en følbar betydning for familien. Valg av maling skjer nettopp ut fra hvilken farge man liker.

Tilleggsvilkår – retur av varen: På samme måte som ved heving, forutsetter omlevering at den mangelfulle varen leveres tilbake («i vesentlig samme stand og mengde»), jf § 51 første ledd.

I andre ledd er det imidlertid gjort et unntak dersom tilbakelevering ikke lar seg gjøre som følge av forutsatt bruk av tingen, jf litra c. Dette er tilfelle i foreliggende sak.

Konklusjon: Familien Hansen gis medhold i sitt krav på omlevering.

Spørsmål 4: Kan familien Hansen kreve dekket utgifter til maling av huset på nytt, samt dekket utgifter til nye malerkoster og white-spirit?

Litteratur (kjøp):  Selvig, side 280 flg
   Hagstrøm, side 219 flg

a) Krav om dekning av utgifter til maling av huset på nytt
Det følger av § 33 at en forbruker har et ubetinget krav på erstatning for tap dersom det foreligger mangel. Det kreves med andre ord ikke et særskilt ansvarsgrunnlag, så som culpa eller kontrollansvar, for å gjøre et erstatningskrav gjeldende.

Når det gjelder erstatningens omfang, reguleres denne av kapittel 11. Tapets art og påregnelighetsgrensen skulle ikke by på store problemer for kandidatene. Det kan i parentes bemerkes at vi ikke står overfor utgifter til utbedring av mangel, men om en konsekvensskade. Norsk rett anerkjenner imidlertid rimelige tiltak for å avbøte en skade eller en ulempe.

Konklusjon: Familien Hansen gis medhold i sitt krav på dekning av utgifter til maling av huset på nytt.

b) Krav om dekning av utgifter til nye malerkoster og white-spirit
Prøven består her i å se at tapet består i produktskader. Kandidatene må da finne fram til § 34. Dersom skaden skjer på gjenstander som har «nær og direkte sammenheng med salgstingen forutsatte bruk», kommer reglene om mangler til anvendelse. Det er på det rene at dette vilkåret er oppfylt, og spørsmålet om erstatning må da løses på samme måte som for malingen av huset.

Konklusjon: Familien Hansen gis medhold i sitt krav på dekning av utgifter til nye malerkoster og white-spirit.

Spørsmål 5: Dersom det forutsettes at familien Hansen ikke kan kreve ny maling, kan familien Hansen i stedet kreve prisavslag?

Litteratur (kjøp):  Selvig, side 269 flg
   Hagstrøm, side 209 flg

Spørsmålet om erstatning forutsetter at kravet om omlevering og erstatning ikke når fram. Rent praktisk vil nok en slik situasjon først og fremst kunne tenkes der det er (svært) liten forskjell på de to variantene av Lys Toscana.

Kandidatene vil trolig raskt finne fram til § 31 om prisavslag. Problemet består i å se at den klassiske prisavslagsregelen som det gis anvisning på i første ledd (forholdsmessig prisavslag, dog slik at man har føyd til uttrykket «passende»), vanskelig kan føre fram. Grunnen til dette er at mangelen ikke vil gis seg utslag i malingens markedsverdi. Av oppgaveteksten framgår det at den malingen som Hansen fikk, var den «det klart mest bestilte merket».

Man må av den grunnen over til paragrafens andre ledd, se Ot prp nr 44 (2001–2002) side 188 hvor det heter: «Bestemmelsen er først og fremst ment å fange opp de tilfellene hvor kjøperen ikke kan påvise noen verdireduksjon som følge av mangelen.»

Vilkåret: Vilkåret for å benytte andre ledd er at det foreligger «særlige grunner». I Ot prp nr 44 (2001–2002) side 188 andre spalte påpekes det at «annet ledd er ment å være en nokså snever unntaksregel».

Utmålingen: Når det gjelder størrelsen på prisavslaget, sier loven at prisavslaget skal setts lik «mangelens betydning for forbrukeren». I realiteten dreier det seg om en ytterst skjønnsmessig vurdering. Oppgaven gir ikke opplysninger til å foreta en konkret utmåling, og det er derfor ikke meningen at kandidatene skal begi seg inn på en slik problemstilling.

Avsluttende merknader

Oppgaven har et enkelt faktum, og det er de tradisjonelle problemstillingene innen kjøpsretten som skal behandles. Generelt kan derfor ikke oppgaven betraktes som vanskelig. Størst utfordring ligger kanskje i spørsmål 1 hvor kandidatene må trekke veksler på tolkningslæren innen avtaleretten.

De fleste kandidatene bør kunne besvare spørsmålene på et enkelt plan. Det som vil skille de gode kandidatene fra de dårlige, er dybden i drøftelsene.

Lasse Simonsen

Oslo den 8. mai 2007