Fagbeskrivelse
Faget behandler de grunnleggende rettsregler om staten og dens virksomhet – innenfor statsapparatet, overfor private aktører og i forhold til utenverdenen. De viktigste spørsmål faget reiser, er felles for alle moderne stater. Men svarene varierer. For å forstå nasjonale særtrekk må konstitusjonen studeres i lys av noen grunnleggende ideologiske krav til statens styre og av andre lands konstitusjoner.
Reglene om hvordan rettsregler blir til og endres, konstituerer både staten og dens rettssystem (den konstituerende makt). Kjernen av disse reglene utgjør den formelle konstitusjonen. Også rettskildelæren må hente sitt utgangspunkt her.
Reglene om de høyeste statsorganene og deres virksomhet (de konstituerte makter) gir grunnlag for å forstå hvordan hensyn til demokrati, rettsstat, effektivitet, ansvar m.v. kommer til uttrykk i konstitusjonen. De viser hvordan politisk vilje kan omsettes i rettslig bindende form.
Reglene om menneskerettigheter har dype historiske røtter. De siste tiårene har de fått ny aktualitet. Slike regler setter innholdsmessige grenser for flertallets styringsrett.
Når konstitusjonen er positiv rett i den forstand at reglene også kan håndheves med rettslige midler, settes spørsmålet om den politiske handlefrihetens grenser på spissen. Dermed belyser faget en viktig del av forholdet mellom "jus" og "politikk". Det grenser opp mot flere andre fag i rettsstudiet, derunder rettsfilosofi, rettskildelære, forvaltningsrett, folkerett og internasjonale menneskerettigheter.
Læringskrav
Det kreves god forståelse av følgende emner:
- Begrepet ‘konstitusjon’.
- Konstitusjonen betydning som politisk dokument og som positiv rett.
- Håndhevelse av konstitusjonelle regler (domstolskontroll m.v.).
- Konstitusjonen som rettskildelærens grunnlag.
- De konstitusjonelle hovedreglenes forhold til noen ideologiske grunnkrav til statens styre (demokrati, maktfordeling, menneskerettigheter).
- De norske konstitusjonelle hovedreglene i et komparativt perspektiv.
- Rettskildene i statsforfatningsretten.
- Grunnlovstolkning og reglene om forfatningsendring.
- Konstitusjonens grenser (konstitusjonell nødrett, kupp, revolusjon)
- Hovedreglene om de høyeste statsorganenes organisering, saksbehandling og kompetanse.
- Konstitusjonen som grunnlag for internasjonalt samarbeid
- Hovedreglene om kontroll og ansvar.
- Hovedtyper av rettighetsbestemmelser.
- Grunnlovens hovedbestemmelser om vern av individer og minoriteter.
- Forholdet mellom grunnlovsvern og vern etter konvensjoner som er gjort til en del av norsk rett.
- Forholdet mellom grunnlovens hovedbestemmelser om vern av individer og minoriteter og vernet etter Den europeiske menneskerettskonvensjon.
Det kreves kjennskap til følgende emner:
- De norske konstitusjonelle hovedreglene i et historisk perspektiv.
- Den historiske og ideologiske bakgrunn for læren om menneskerettigheter.
Litteratur
Innføringslitteratur
Opsahl, Torkel, Per Stavang og Karl Harald Søvig: Forfatningsretten samt Opsahl, Torkel og Jørgen Aall: Internasjonale menneskerettigheter mv, i Knophs oversikt over Norges rett, 13. utg. (Oslo, 2009: Universitetsforlaget) §§ 6-9, 11-12 og 125-126. BIBSYS
Hovedlitteratur
Smith, Eivind: Konstitusjonelt demokrati (Bergen 2009: Fagbokforlaget). Kap. I pkt. 10.4 og kap. II pkt. 2 er ikke pensum. Petitavsnitt, fotnoter og tabeller går ut over kunnskapskravene, og detaljene i det komparative materialet tjener kun til å belyse hovedpoenger i fremstillingen av norsk statsforfatningsrett.
Høstmælingen, Njål: Internasjonale menneskerettigheter (Oslo, 2003: Universitetsforlaget) kap. 8.2, 8.6.1-8, 8.6.19, 8.11, 8.12, 9.1-4 og 10.1 (hele tiden for så vidt fremstillingen gjelder bestemmelser i EMK)
De to foregående skriftene dekker til sammen læringskravene i faget.
Støttelitteratur
Aall, Jørgen: Rettsstat og menneskerettigheter, 2. utgave (Bergen 2007: Fagbokforlaget). – Samordnet fremstilling av sentrale rettigheter etter grunnloven og EMK.BIBSYS
Andenæs, Johs. og Arne Fliflet: Statsforfatningen i Norge, 10. utg. (Oslo, 2006: Universitetsforlaget). – Den sentrale fremstilling av Norges statsforfatning i tradisjonen fra Castberg. Boken kan leses som alternativ hovedlitteratur om en del av grunnlovens enkeltbestemmelser, men er ikke oppdatert og mangler gjennomgående et slikt prinsipielt og komparativt perspektiv som læringskravene forutsetter. BIBSYS
Mæhle, Synne Sæther: Grenser for rettsanvendelsskjønn. Om rettslig legitimitet i et spenningsfelt mellom flertallsmakt og rettighetsvern (Oslo, 2005: Gyldendal Akademisk). - Om rettslig argumentasjon med særlig vekt på forholdet mellom grunnlov og lov.BIBSYS
Smith, Eivind: Stat og rett. Artikler i utvalg (Oslo, 2002: Universitetsforlaget). - Pensumrelevante artikler fra store deler av faget. BIBSYS
Smith, Eivind (red.): Grundlagens makt. Konstitutionen som politiskt redskap och som rättslig norm (Stockholm, 2002: SNS Förlag). - Sentrale artikler om konstitusjonen og dens rolle på områder der domstolene sjelden eller aldri kommer inn. BIBSYS
Smith, Eivind (ed.): The Constitution as an Instrument of Change (Stockholm, 2003: SNS Förlag). – Sentrale artikler om forholdet mellom “jus” og “politikk” I et komparativt perspektiv. BIBSYS
Stavang, Per: Parlamentarisme og folkestyre. Utvalde statsrettslege emne, 4. utg. (Bergen 2002: Fagbokforlaget). – Sentrale artikler om det parlamentariske styringssystem (før vedtagelsen av grunnloven § 15). BIBSYS
Sejersted, Fredrik: Kontroll og konstitusjon. Statsrettslige studier av Stortingets kontrollvirksomhet (Oslo, 2002: Cappelen Akademiske forlag). - Omfattende fremstilling av de sentrale reglene om Stortingets etterhåndskontroll med forvaltningen og om sanksjoner når feil blir avdekket. BIBSYS
Smith, Eivind: Høyesterett og folkestyret. Prøvingsretten overfor lover (Oslo, 1993: Universitetsforlaget). - Den sentrale framstilling om domstolskontrollen med lover, dens betydning, fremvekst og legitimitet i demokratiske samfunn. BIBSYS
Høgberg, Benedikte Moltumyr: Forbud mot tilbakevirkende lover(Oslo, 2010 Universitetsforlaget). - Omfattende fremstilling om tilbakevirkningsforbud etter grunnloven § 97 og andre regelsett. BIBSYS
Møse, Erik: Menneskerettigheter (Oslo, 2002: Gyldendal Akademisk forlag). - Omfattende generell fremstilling om internasjonale menneskerettigheter med hovedvekt på Den europeiske menneskerettskonvensjon og praksis av Menneskerettsdomstolen. BIBSYS
Doms-, material- og oppgavesamlinger
Fremmede konstitusjoner ved bruk i studiet av komparativ statsforfatningsrett. Tilgjengelig på fakultetets sider om forskningsområder
Stortingets forretningsorden (utgitt av Stortinget i hefteform, sammen med bl.a. oppdatert versjon av grunnlovsteksten i stadig nye utgaver). Regelverk av stor betydning for å forstå Stortingets virkemåte. Nettdokument
Høstmælingen m.fl.: Arbeidsbok i menneskerettigheter (Oslo, 2004: Cappelen Akademisk Forlag). Samling av avgjørelser og tolkningsuttalelser fra sentrale menneskerettsorganer. Sist i boken er arbeidsoppgaver tatt inn. BIBSYS
JSU Doms- og kjennelsessamling for 2. avdeling, 2. utgave 2009