Sensurbegrunnelse
Hjort innledet denne seansen og understreket hvor viktige disse er for studentene. De er essensielle for både læringen deres og forståelsen av karakterene de har fått. JSU hadde på forhånd meldt inn at studentene bruker begrunnelsene i sitt videre arbeid for å vite hva de må jobbe med for å forbedre metodene sine. En god begrunnelse kan spare tid og ressurser, og forhindre at studenten klager på karakteren. Hjort la til at det er avgjørende at fristene for å gi sensurbegrunnelser overholdes; hvis fristene oversittes, forskyves klagefristen tilsvarende.
Eirik Østerud og Kaspar Nygaard Thommessen var invitert til å holde hvert sitt innlegg om god sensurbegrunnelse. Thommessen gir vanligvis muntlige begrunnelser og opplever at dette fungerer godt. Det er alltid mulig å si noe positivt om en oppgave — noe studenten har mestret, og dette bør fremheves. Fakultetet sendte for noen år siden ut et utfyllende brev om sensurbegrunnelse. Thommessen nevnte dette brevet og påpekte at teksten er nyttig og bør distribueres oftere til sensorene: Sensurbegrunnelse ved karaktervedtak og klagevedtak - For ansatte - Universitetet i Oslo Pr i dag er det i sensorbrevene det informeres om hvordan sensurbegrunnelse skal gis. Østerud gir vanligvis skriftlige begrunnelser i valgemnet han sensurerer, og tok frem et eksempel som ble vist på konferansen. Han la til at når man oppsummerer tiden man må være tilgjengelig per telefon, bruker man neppe mer tid på å skrive skriftlige begrunnelser. Østerud presenterte også den generelle sensorveiledningen som ble utarbeidet ved fakultetet for valgemner. Denne angir noen generelle sensurkriterier som skal legges vekt på. Den generelle sensorveiledningen for valgemner og enkeltemner ved det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo, er ikke like fremhevet på emnesidene nå som det er et lovpålagt krav med oppgavespesifikke sensorveiledninger, men kriteriene er fortsatt gode.
Fra salen kom det spørsmål om praksisen rundt hvem som skal gi begrunnelsene. Det ble svart at for eksamener på studieårene er dette fastsatt i forkant, den som står som sensor nr. 1 er den som gir begrunnelse. For valgemnene deler de to sensorene begrunnelsene for besvarelsene likt mellom seg. Begge sensorene må kunne stå for begrunnelsen, men det tas gjerne mindre tid til å diskutere dette når sensorene er enige om karakteren. Det ble kommentert at med funksjonaliteten i Inspera kan kanskje flere studenter be om begrunnelse. Samtidig ble det nevnt at færre studenter ringer for å få begrunnelse, og mange studenter synes å foretrekke skriftlig begrunnelse. Det ble gitt tips om å starte samtalen med å spørre studenten om de er fornøyd med karakteren sin. Et annet tips var å sende ut informasjon på forhånd, der man ber studentene lese gjennom egne besvarelser og sensorveiledningen før de tar kontakt. Dette kan hjelpe samtalen inn på et mer konstruktivt spor.
Fakultetet har mulighet til å utarbeide statistikk som viser resultatene fra klagerunder. Sensorene ga tydelig uttrykk for at de ønsker å motta en slik oversikt.
Erfaringer etter innstrammingene i Lovdata Pro
Innledning fra Hjort: Fakultetet innførte såkalte fritekstmerknader etter koronapandemien. Tanken bak dette var å gi studentene mulighet til å jobbe godt med primærkildene i løpet av studieåret. Etter kort tid ble det imidlertid klart at studentene i stor grad brukte dette til å kopiere inn tekst fra lærebøker, oppgaver m.m. Mulighetene i Lovdata førte til at studentene disponerte tiden sin feil, og sensorene oppdaget at dette ikke førte til bedre besvarelser og at det ikke ble brukt slik det var ment. Johannes Hygen Meyer og Viggo Bondi ble invitert til å dele sine erfaringer rundt dette.
Fritekstmerknadene ga ikke studentene noen fordeler, ifølge Bondi. Dyktige studenter fikk neppe noe ut av dem, mens de svakere studentene ofte skrev oppgaver med mye klipping og liming som ikke er direkte relevant for det oppgaven etterspør. En god eksamensoppgave skal være tilpasset de flinke studentene, men den må også gi alle mulighet til å gjøre det bra. Bondi henviste til undervisningsmetoden PBL (Problem-basert læring), som ikke lenger brukes ved fakultetet, og som han mente var særlig god for å jobbe med metode og bygge opp gode oppgaver.
Meyer la til at et problem med fritekstmerknadene var plagiat. Disse åpnet direkte for plagiat, men sensorene hadde ikke fått noen klare retningslinjer for hvordan de skulle forholde seg til mistanke om dette. Kvaliteten var også variert mellom avsnittene, og det var påfallende likheter mellom studentenes besvarelser, noe som kun kan forklares med at de kopierte inn samme type tekst under eksamensgjennomføringen.
Fritekstmerknadene påvirket hvordan oppgaveutvalgene arbeidet med og utformet eksamensoppgavene. Oppgavene ble bevisst gjort vanskeligere for å hindre at studentene skulle ha nytte av å lime inn tekst. Hvilken eksamensform og hvilke verktøy studentene kan bruke under eksamen, har stor innflytelse på hvordan de arbeider; dette må vi ikke undervurdere. Det er langt enklere å åpne for nye hjelpemidler enn å trekke tilbake noe de allerede har fått.
Meyer mener det oppleves som en langt mer givende oppgave å sensurere etter innstrammingene høsten 2024, og nivået har ikke blitt lavere. Han har lagt merke til at karakterstatistikken for 3. studieår viser en noe høyere andel D-er etter overgangen, men dette skyldes neppe fjerningen av fritekstmerknadene.
Fra salen ble det kommentert at arbeidslivet ønsker kandidater som har evnen til å subsumere, og dette var en ferdighet som ble langt mindre synlig da studentene hadde fritekstmerknadene tilgjengelig. Det er bred enighet blant de interne lærerne og de eksterne sensorene om at det er en god løsning at vi har fjernet mulighet for fritekstmerknader.
Lenke til hvordan studenter kan bruke Lovdata Pro i dag
Paneldebatt om sensur i praksis
I panelet satt Alf Petter Høgberg, Ingeborg Sunde, Katrine Broch Hauge, Ola Mestad og Ragna Skjåkødegård. Hjort ba alle paneldeltakerne om å innlede med hvordan de legger opp sensurarbeidet sitt i praksis.
Høgberg har vært involvert i sensur på alle studieår siden 2006. Han trakk særlig frem sensorveiledningen som et viktig styringsverktøy. Det er avgjørende at denne revideres under sensormøtet for å avdekke om oppgaven har vært spesielt vanskelig på enkelte deler. Høgberg bruker selv en matrise for å gi delkarakterer for de enkelte delene. En utfordring med dagens karaktersystem er å opprettholde et forsvarlig nivå på de store emnene; man skal ikke overlate ansvaret for en vanskelig oppgave til studentene. Det er viktig å fortsette med nivåkontroll og justere sensuren dersom den avviker for mye fra normalfordelingen.
Hauge, som er studieårsansvarlig for valgemnene og har sensurert på studieårene, ser etter god forståelse hos studentene, noe som kan inkludere mange ulike typer svar. Hun påpeker at det kan være vanskelig å fange opp dette hvis man bruker skjema i for stor grad under sensuren. Hun understreket hvor godt apparatet rundt studieårseksamene fungerer, spesielt viktigheten av sensormøtet. Hauge nevnte at de jobber for å forbedre rammene rundt valgemneeksamenene, og viste samtidig til innføringen av oppgavespesifikke sensorveiledninger. Hun kommenterte også debatten om karakternivået på valgemnene. En av grunnene til at studenter ofte gjør det bedre på valgemnene enn på de obligatoriske emnene, er at valgemnene handler om emner studentene er særlig interesserte i eller emnet har en vurderingsform som studenten aktivt har valgt. Videre er disse emnene ofte mer konkrete, ikke som de obligatoriske emnene som ofte spenner over flere fag. Dette kan gjøre valgemnene mer overkommelig for studentene.
Skjåkødegård beskrev sin egen arbeidsmetode hvor hun først skummer gjennom besvarelsene for å få et godt overblikk før sensormøtet. Under møtene får man kalibrert karakternivået. Skjåkødegård opplever at sensormøtene fungerer veldig godt, med en fast gruppe sensorer og gode faglige diskusjoner. Hun bruker også en egen matrise i sensurarbeidet, noe som fungerer godt for begrunnelsene. Med erfaringen blir man tryggere i rollen som sensor.
Mestad innledet med å si at han har sensurert under alle studieordningene siden 68-ordningen. Han mente studentene skulle vises forståelse for eventuelle feil, og minnet om at besvarelsen alltid bør vurderes ut fra det beste i den. Dette er ikke nedskrevet noe sted, men er en del av rettetradisjonen. Når man ser at det er spørsmål som ingen av studentene mestrer, bør ikke dette ha stor vekt i bedømmelsen. Der hvor sensorene viser usikkerhet, bør man gi studenten fordel av tvilen. Sensorene bør bruke møtene til å vurdere endringer i sensorveiledningen, noe som i stor grad gjøres, og Mestad har selv vært med på å revidere veiledningen basert på gode innspill fra møtene.
Sunde har vært sensor i 20 år og har sensurert på nesten alle studieår og flere valgemner. Hun setter gjerne av en helg for å lese hele bunken, slik at hun kan sikre en så lik bedømming som mulig. Som mange andre bruker også hun matrise for å gi delkarakterer. Sunde sensurerer blant annet på Individuell arbeidsrett, som er nesten like omfattende som et studieårsemne, noe som gjør prosessen ganske strømlinjeformet. Hun anser det som positivt at det stilles krav om deltakelse på sensormøtene.
Fra salen ble det kommentert at det er viktig å følge med på statistikken og nivået på emnene. Det har skjedd mange endringer de siste 10 årene i måten studentene arbeider med kilder og litteratur. Hvordan viser dette seg i nivået på besvarelsene? Det ble også påpekt at det kan være en utfordring å finne riktig nivå for sensuren på bachelornivå i valgemnene, og at det kan være vanskelig for eksterne å få tilgang til litteraturen i teoritunge emner.
Orientering om fakultetets arbeid knyttet til KI (kunstig intelligens) og vurderingsformer v/Hjort
Fakultetet har gjennomført flere omfattende gjennomganger relatert til utviklingen av KI-verktøy. Høsten 2024 nedsatte fakultetet en arbeidsgruppe om KI og vurdering, og i rapporten fra arbeidsgruppen fra våren 2025 ble det anbefalt å gå vekk fra hjemmeeksamen der dette har vært den eneste vurderingsformen. I etterkant av dette har vi gått gjennom porteføljen av valgemner og i stor grad omgjort disse til skoleeksamener. Noen emner vil imidlertid ha mer varierte vurderingsformer, der man bl.a. kombinerer skriftlige arbeider med muntlig eksamen.
På 4. studieår i sivilprosess er det en mappeeksamen, hvor det muntlige utgjør den største delen. På 3. studieår i rettshistorie vil man fra våren 2026 gå bort fra ren hjemmeeksamen til en vurdering med skriftlig gruppeoppgave kombinert med individuell muntlig eksamen.
KI er en spesiell utfordring med tanke på masteroppgavene. Målet er at studentene skal lære seg å skrive en lengre akademisk tekst, og denne vurderingsformen ønsker vi å beholde i studiet. Fra våren 2026 innfører fakultetet muntlig eksamen på alle masteroppgaver på 30 studiepoeng. Dette gir sensorene en tilleggsoppgave, men sikrer en viktig kontroll over at det er studenten selv som har skrevet oppgaven.
Hjort tok også opp grensen mellom en dårlig oppgave og fusk. Det er ikke enkelt å bevise at en tekst er KI-generert, men dersom man mistenker at en oppgave ikke er skrevet av studenten, bør dette meldes til administrasjonen. Dette vil da bli undersøkt nærmere og fulgt opp av administrasjonen. At en tekst fremstår som KI-generert, kan også indikere dårlig selvstendighet, noe som kan påvirke karakteren negativt.
Fra salen ble det bemerket at det ser ut til at språket i oppgavene har blitt mer strømlinjeformet etter bruken av KI, men at jussen ikke nødvendigvis har forbedret seg. Bør dette gjenspeile seg i vurderingskriteriene?
Hjort avsluttet konferansen med å kommentere at noen av fakultetets vurderingsformer forutsetter bruk av KI, som for eksempel den kommende gruppeoppgaven i rettshistorie. I de fagene der dette er aktuelt vil det gjenspeile seg i læringsmålene og hvordan vi sensurerer.