Studentene vil ha raskere og mer ensartede begrunnelser
Studiedekan Maria Astrup Hjort åpnet konferansen med å understreke hvor viktig sensurbegrunnelse er for studentenes læring. Hun løftet frem skriftlige innspill som Juridisk Studentutvalg (JSU) hadde sendt inn i forkant av konferansen:
- Forsinket sensurbegrunnelse skaper usikkerhet for studentene, og kan påvirke klagebeslutninger.
- Det er viktig å sikre ensartethet i hvordan begrunnelser gis for å unngå forskjellsbehandling.
Økt etterspørsel etter begrunnelser
Eirik Østerud og Kaspar Nygaard Thommessen holdt innlegg om gode sensurbegrunnelser. Thommessen, som vanligvis gir muntlige begrunnelser, understreket at det alltid er noe positivt å fremheve i en oppgave. Østerud, som har testet ut å gi skriftlige begrunnelser på ett valgemne, kommenterte at det sannsynligvis ikke tar lengre tid å skrive slike begrunnelser enn tiden man må sette av for å være tilgjengelig per telefon.
Flere sensorer foretrakk muntlige tilbakemeldinger, men bemerket at færre studenter ringer. Samtidig ber flere om begrunnelse enn før, siden det er lettere å be om dette gjennom Inspera.
Erfaringer og tips fra sensorene
- Enighet: Begge sensorene må stå for bedømmelsen, men det tas gjerne mindre tid til å diskutere dette når det er enighet om karakteren.
- Tips for muntlige begrunnelser: Start med å spørre studenten om de er fornøyd med karakteren sin.
- Forberedelser: Be gjerne studentene lese egen besvarelse, oppgaveteksten og sensorveiledningen før de tar kontakt for en mer konstruktiv samtale.
Utfordringer med kunstig intelligens (KI)
Konferansen tok også for seg hvordan KI påvirker eksamensbesvarelsene. Flere sensorer rapporterte om varierende kvalitet på besvarelsene. En sensor formulerte det omtrent slik: «Jussen har ikke blitt bedre, men språket har blitt betraktelig bedre».
Studiedekanen informerte om overgangen fra hjemmeeksamen til skoleeksamen for enkelte emner som følge av KI. Det ble påpekt at vurderingsformene må fremme relevante ferdigheter som studentene trenger i arbeidslivet, som kritisk tenkning og evnen til å forstå og anvende juridiske prinsipper.
Fakultetet jobber med å utvikle mer varierte vurderingsformer, inkludert bruk av KI i juristutdanningen. Det ble også fremhevet at det er viktig å gi studentene verktøy og muligheter for å utvikle seg som jurister i en moderne kontekst.
Fritekstmerknadene førte til klipp og lim
Fakultetet innførte fritekstmerknader i Lovdata Pro etter koronapandemien, for å gi studentene bedre muligheter til å arbeide med primærkilder. Etter kort tid ble det tydelig at mange studenter brukte dette til å kopiere og lime inn tekst, og sensorene erfarte at dette ikke førte til bedre besvarelser. Johannes Hygen Meyer og Viggo Bondi ble invitert til å dele sine erfaringer rundt dette.
- Fritekstmerknadene åpnet for plagiat, og det var påfallende likheter i studentbesvarelser som kan forklares med klipp og lim av samme type tekst.
- Det oppleves langt mer givende å sensurere etter at fritekstmerknadene ble fjernet.
Fra salen ble det påpekt at studentene ofte manglet evnen til å subsumere når de hadde tilgang til fritekstmerknadene. Det er en entydig tilbakemelding fra sensorene og fakultetets lærere at dagens ordning uten fritekstmerknader er en god løsning.