Skage skal bidra på forskningsprosjektet «Brains That Guess Right: Language, Prediction, and Learning» som ledes av professor Luca Onnis ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) og forsker Alejandro Blenkmann ved RITMO.
Mennesker har en medfødt evne til å gjenkjenne mønstre og har sterke læringsmekanismer for å trekke ut informasjon fra regelmessigheter i omgivelsene sine. Disse mekanismene gjør at vi kan gjenkjenne mønstre av organisert informasjon over tid eller i rom, og på tvers av alle sanser – for eksempel hørsel og syn, og også når flere sanser virker sammen, som når vi oppfatter både lyd og bilde samtidig. Slike mekanismer virker i bakgrunnen som en form for implisitt kunnskapskonstruksjon, og antas å ligge til grunn for språk, persepsjon, musikk, beslutningstaking og kognisjon generelt.
Sommerprosjektet bygger på disse funnene for å undersøke hvordan hjernen oppdager, abstraherer og overfører tilegnede mønstre utover den umiddelbare sanseopplevelsen. Med andre ord, hvordan hjernen overfører tilegnede underliggende statistiske strukturer til nye omgivelser. Forskerne ønsker å forstå hvordan disse prosessene påvirker kognitiv funksjon og automatisering av atferd.
Inne i laben får studiedeltakeren en hette på hodet. Hetten har mange små hull med fargekoder rundt, og i noen av hullene plasseres det elektroder. Studiedeltakeren får en oppgave presentert på skjermen foran seg som hun skal løse ved å lytte til lyder, gjøre enkle vurderinger og respondere med tastetrykk. Samtidig måler elektrodene hjernens aktivitet under eksperimentet – dette kalles EEG (elektroencefalografi).
Med EEG kan forskerne se hvordan hjernen reagerer på språklige mønstre i sanntid og de kan undersøke hvor raskt hjernen oppdager regelmessigheter, og om den «forventer» det som kommer.
Å gjøre eksperiment er en viktig del av sommerprosjektet til Skage. Når forsøkene er fullført skal han også behandle og analysere EEG-data. Sommerprosjektet kan resultere i en vitenskapelig publikasjon, og danner grunnlaget for et større prosjekt som Onnis og Blenkmann vil søke om finansiering til fra Forskningsrådet.
Skage, som er i sluttfasen av en master i psykologi med studieretning kognitiv nevrovitenskap, forklarer hvorfor han søkte på sommerprosjektet:
– I tillegg til en fascinasjon for temaet og metodikken ser jeg for meg en karriere i akademia, og da gir sommerprosjektet både nyttig erfaring og en mulighet til å prøve ut forskerkarrieren.
Populært tiltak blant studenter
Dette er niende året UiO:Livsvitenskap tilbyr sommerprosjekter for studenter. I en periode på seks uker får studenter stipend for å bidra på et forskningsprosjekt. For å bli tatt opp som sommerstudent, må kandidaten være tidlige ute med å søke. Tiltaket er populært og kvoten fylles opp raskt. Etter at kvoten er fyllt opp, arrangeres et matchmaking-seminar hvor studenten og oppdragsgiver rangerer hverandre. Omtrent halvparten av søkerne får tilbud om sommerprosjekt.
Sommerprosjektene skal gi studentene praktisk erfaring med reell forskning som tar for seg en samfunnsutfordring innen helse eller miljø, gjerne med et tverrfaglig perspektiv.