esterf

• Ester Fremstad & Kristin Ewins (2024). Academic citizenship through the bundle of academic roles. Journal of Praxis in Higher Education (JPHE). doi: 10.47989/kpdc488. Fulltekst i vitenarkiv
• Ester Fremstad & Kristin Ewins (2023). The critical-constructive potential of academic development: a case study. Studies in Higher Education. ISSN 0307-5079. doi: 10.1080/03075079.2023.2182875. Fulltekst i vitenarkiv
• Ester Fremstad (2021). The (Trans)Formative Power of Purpose and Projectivity. Journal of Praxis in Higher Education (JPHE). doi: 10.47989/kpdc101. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  
 The present study illustrates the educational power of purpose and projectivity if our aim is for students to become able to make socially responsible decisions and to act on their judgment. The study is based on interviews with academic teachers and analyses of course descriptions. Two empirical cases are analyzed through the lenses of ‘practical reasoning’ (Colby and Sullivan 2008) and ‘agency’ (Emirbayer and Mische 1998), and illustrate the formative and transformative potential of ‘purpose’ and ‘projectivity’ for students, disciplines, professions and society. The study contributes an empirical and conceptual basis for discussing what educating for social responsibility requires, and a framework for analysing and planning teaching. 

• Tone Dyrdal Solbrekke & Ester Fremstad (2020). Deliberative communication as pedagogical leadership: Promoting public good? I Tone Dyrdal Solbrekke & Ciaran Sugrue (Red.), Leading Higher Education As and For Public Good Rekindling Education as Praxis,. Routledge. ISSN 9780367205126. s. 124–141. Fulltekst i vitenarkiv
• Kristin Ewins, Ester Fremstad, Trine Fossland & Ragnhild Sandvoll (2020). Deliberative leadership: Moving beyond dialogue. I Tone Dyrdal Solbrekke & Ciaran Sugrue (Red.), Leading Higher Education As and For Public Good Rekindling Education as Praxis,. Routledge. ISSN 9780367205126. s. 107–124. doi: 10.4324/9780429261947. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this chapter, we explore potentials and challenges for academic developers (ADs) in their roles as deliberative leaders. Deliberative leadership in this context involves contributing to academics’ understanding of, reflection on and enactment of teaching and learning as, and for, public good. Furthermore, it implies performing educational leadership by means of deliberative communication. We study two ADs as they prepare, conduct and reflect on a course session with the aim of nurturing academics’ professional responsibility, through a discussion about learning outcomes and constructive alignment in relation to professional responsibility. We start by situating the case within current research on academic development as well as the recent implementation of the National Qualifications Framework (NQF) in Norwegian higher education. As brokers between external polices, institutional leaders and fellow academics, ADs are continuously faced with the considerable political and pedagogical challenge of creating spaces for imaginative and creative engagement between policy and practice. Deliberative leadership is identified as a means of seeking out legitimate compromises – consistent with professional responsibility – within these complex webs of commitments. The case, however, repeatedly demonstrates just how challenging deliberative leadership is in practice.

• Ester Fremstad, Andreas Bergh, Tone Dyrdal Solbrekke & Trine Fossland (2019). Deliberative academic development: the potential and challenge of agency. International Journal for Academic Development. ISSN 1360-144X. doi: 10.1080/1360144X.2019.1631169. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this paper, we explore possibilities and challenges for deliberative academic development. Deliberative academic development refers to a practice that engages members of the university in dialogue about its purposes, ways of organizing and leading higher education, as well as teaching and learning. The paper critically analyses data from focus group interviews with academic developers from four universities within two national contexts. Combining sociological conceptualizations of agency and the framework of ‘epistemic living spaces’, the paper offers insights into challenges and opportunities for deliberative academic development, as well as a framework for studying agency in other contexts.

• Omid Mirmotahari, Yngvar Berg, Stein Gjessing, Ester Fremstad & Crina I. Damsa (2019). A Case-Study of Automated Feedback Assessment. IEEE Global Engineering Education Conference, EDUCON. ISSN 2165-9559. April-2019, s. 1190–1197. doi: 10.1109/EDUCON.2019.8725249. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This study was conducted in a first year university course in computer programming. We investigated how the use of a digital assessment tool, consisting of quantitative weighting and which simultaneously generate qualitative formative feedback, improves the quality of the assessment and not least supports the students' further learning. Analysis of quantitative data generated by the digital system, as well as qualitative data from involved parties, shows clear improvements in validity and reliability in assessment. All students received automated feedback on their exam. In this paper, we show how the use if the tool contributed to students' learning and academical development. Furthermore, we present the process of developing this system for evaluation and automatic feedback, and conclude with results seen from teachers, reviewers and students' perspectives.

• Omid Mirmotahari, Yngvar Berg, Ester Fremstad & Crina I. Damsa (2019). Student engagement by employing student peer reviews with criteria-based assessment. IEEE Global Engineering Education Conference, EDUCON. ISSN 2165-9559. April-2019, s. 1152–1157. doi: 10.1109/EDUCON.2019.8725174. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Evaluation of student projects by students themselves is highlighted in research as a method to engage the students, and to strengthen their learning and meta-cognition. Assessing others students' achievements can be a way for beginner students to develop insight into the academic criteria and methods in a subject. It can also contribute to their understanding of their own learning process and how they best can make progress with the studies. We used the Canvas functions Rubrics and SpeedGrader to manage a review of 524 student projects. We examined various aspects: how the students experienced this type of learning activity; whether the students' assessments were in line with the teachers' review; in what way and to what extent reviewing each others' work contributed to their learning; and how data generated through this activity provides information to teachers to improve their teaching. Despite some technical shortcomings and challenges, the experiment generated a series of insightful results.

• Tone Dyrdal Solbrekke & Ester Fremstad (2018). Universitets- og høgskolepedagogers profesjonelle ansvar. Uniped - Tidsskrift for universitets- og høgskolepedagogikk. ISSN 1500-4538. 41(3), s. 229–245. doi: 10.18261/issn.1893-8981-2018-03-05. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne artikkelen belyser og diskuterer universitets- og høgskolepedagogers (UH-pedagogers) profesjonelle ansvar i en tid der deres ansvarsområder utvides. I økende grad forventer både politikere og ledelse at UH-pedagoger bidrar til å styrke utdanningskvaliteten ikke bare skal ved å kurse og veilede undervisere, men også ved å være institusjonsledelsens støttespillere i forbindelse med implementering av politisk initierte føringer. Som utgangspunkt anvender vi et teoretisk rammeverk basert på det normative grunnlag for profesjoner, og viser analogien til UH-pedagogers ansvar. Videre presenterer vi en distinksjon mellom to ulike logikker som ligger til grunn for hhv. faglig og moralsk ansvar i profesjonsstyring og den regnskapsplikt som har fått økende dominans innenfor siste års offentlige styring i høyere utdanning. Vi viser hvordan tilstedeværelsen av begge logikker skaper spenninger og nye ansvarsrelasjoner og oppgaver for UH-pedagoger, samt at det å opptre profesjonelt ansvarlig i dag innebærer å fremforhandle legitime kompromisser i spenningen mellom de ulike logikkene – og å kunne handle i overensstemmelse med disse. Sentrale spenninger illustreres med universitetspedagogers beskrivelser av sitt arbeid. Avslutningsvis argumenterer vi for at det å komme frem til legitime kompromisser ikke er et individuelt, men et kollektivt ansvar og må fremforhandles av UH-pedagoger i fellesskap.

• Omid Mirmotahari, Yngvar Berg, Dag Langmyhr, Ester Fremstad & Crina I. Damsa (2018). Studentaktivisering gjennom bruk av hverandrevurdering for førstesemesters studenter i Canvas LMS: en forsøksstudie. NIKT: Norsk IKT-konferanse for forskning og utdanning. ISSN 1892-0713. 1(1). Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne forsøksstudien har vi gjennomført hverandrevurdering på et førsteårsemne i informatikk. Hverandrevurdering fremheves i forskningen som en metode for å aktivisere studentene, og å styrke deres læring og metakognisjon. Ikke minst kan det å vurdere andres faglige prestasjoner være en måte for begynnerstudenter å utvikle innsikt i de faglige kriteriene og arbeidsmåtene i faget. Det kan også bidra til deres forståelse av egen læringsprosess og hvordan de best kan jobbe med studiene. Vi brukte Canvasfunksjonen Rubrics og SpeedGrader til å administrere hverandrevurdering av 524 studentbesvarelser. Det vi ønsket å undersøke var hvordan studentene erfarte denne typen læringsaktivitet; hvorvidt studentenes vurderinger var i tråd med faglærers vurdering; på hvilken måte og i hvilken grad hverandrevurderingen bidro til studentenes læring; samt hvordan data generert gjennom denne aktiviteten gir informasjon til faglærer som kunne brukes til å forbedre og tilpasse undervisningen. Til tross for enkelte tekniske mangler og utfordringer ga forsøket mange positive resultater.

• Omid Mirmotahari, Kristian Andreas Hiorth, Stein Gjessing, Ester Fremstad & Crina I. Damsa (2018). En eksempel-studie av automatisk tilbakemelding for programmeringsfag i høyere utdanning. NIKT: Norsk IKT-konferanse for forskning og utdanning. ISSN 1892-0713. 1(1). Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne studien er gjennomført i forbindelse med eksamen i et førsteårs programmeringsemne ved et universitet. Vi har undersøkt hvordan vi ved bruk av et egenutviklet verktøy for sensurering som består av kvantitativ vekting og som samtidig genererer kvalitative tilbakemeldinger til studentene forbedrer kvaliteten på sensur og på eksamensoppgavene, og ikke minst støtter studentenes videre læring. Gjennom analyse av kvantitative data generert av systemet, samt kvalitative data fra involverte parter fremkommer tydelig forbedringer i validitet og reliabilitet i sensur, samt positive erfaringer fra sensorer og faglærere og ikke minst fra studentene som opplever at det å få tilbakemelding på eksamen bidrar til deres læring og utvikling. Vi vil i denne artikkelen beskrive prosessen med å utviklingen dette systemet for sensur og automatisk tilbakemelding, og presentere resultatene sett fra faglærere, sensorenes og studentenes perspektiv.

• Eevi Elisabeth Beck, Tone Dyrdal Solbrekke, Molly Sutphen & Ester Fremstad (2015). When mere knowledge is not enough: The potential of bildung as self-determination, co-determination and solidarity. Higher Education Research and Development. ISSN 0729-4360. 34(3), s. 445–457. doi: 10.1080/07294360.2014.973373. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  How can higher education educate graduates who know more than ‘just knowledge’? Such an education includes developing in students an awareness of the limits of their knowledge, an ability to discern what kinds of knowledge are appropriate in a given situation and a sensitivity to different forms of knowing. When is scientific rigour appropriate and when is another type of knowing appropriate? When should one set aside own preferences in favour of the needs of others? This paper rethinks ‘bildung’ as a source of ideas on aims for teaching students. Making the arguably ephemeral ideal of bildung work in practice can be an obstacle. This paper, however, takes it as a positive challenge, exploring ways in which bildung might be appropriate in professional education. If bildung can be helpful even within this most applied part of higher education, implications in terms of the development of more readily applicable and fully inclusive notions of bildung would benefit not only professional education but also higher education more generally. Drawing on work by Wolfgang Klafki, the authors argue the value of updated notions of bildung. Klafki’s three-part conception of bildung as self-determination, co-determination and solidarity helps reconnect the importance of personal development with that of peer communities (e.g., professional bodies) and action for others. Klafki’s framework facilitates working with ethical-epistemological questions such as these.

• Ester Fremstad (2011). Hvordan danne gjennom høyere utdanning? Nytt Norsk Tidsskrift (NNT). ISSN 0800-336X. 28(2), s. 195–199. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Katrine Nesje, Eli Tronsmo & Ester Fremstad (2026). Preparing for professional learning through practicing peer mentoring​. Fulltekst i vitenarkiv
• Ester Fremstad, Anja Møgelvang, Anna Steen-Utheim & Camilla Bjelland (2026). How can academic developers strengthen educational leaders´ agency in the face of generative AI? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Educational leaders play a crucial role in navigating the disruptions and possibilities that artificial intelligence brings to higher education, yet research suggests many leaders feel unsupported and left to their own devices. In this workshop we explore how academic developers can understand and strengthen educational leaders' agency in this context. Drawing on Bandura's (1997) concept of self-efficacy, Emirbayer and Mische's (1998) temporal–relational theory of agency, and the distinction between accountability and responsibility (Solbrekke & Englund 2011), findings from an ongoing multi-institutional mixed-methods study reveal that leaders recognise the need to address polarisation and build shared approaches to AI among teaching staff, but struggle to translate this awareness into action. Through facilitated ideation using a conceptual template, participants collaboratively develop concrete, adaptable ideas for developmental activities and partnerships, focusing on community building, competence development, self-efficacy, and projective capacity. The workshop is designed for academic developers at all career stages, as well as educational leaders, and aims to produce both transferable insights and a foundation for continued cross-institutional collaboration.

• Anna Steen-Utheim, Anja Møgelvang, Ester Fremstad & Camilla Bjelland (2025). Utdanningslederes tilnærminger til KI i høyere utdanning. Hvordan kan vi styrke utdanningsledere som aktør i møtet med KI? doi: https:/www.uib.no/uhdig25#program. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunniva Engh & Ester Fremstad (2024). Hvordan støtte tverrfaglig, praksisbasert og utfordringsdrevet læring? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rundebordsamtalen der vi, med utgangspunkt i erfaringer fra et treårig tverrfaglig utviklingsprosjekt ved Institutt for arkeologi, kunsthistorie og historie og Institutt for psykologi ved Universitetet i Oslo, utforsker muligheter og betingelser for hvordan studenter kan lære av tverrfaglig, praksisbasert, og utfordringsdrevet arbeid.

• Ester Fremstad & Kjetil Rødje (2024). Studenter som medskapere av egen utdanning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rundebordssamtale der vi utforsker muligheter og betingelser for studentdeltakelse i studieprogramutvikling, med utgangspunkt i erfaringer fra et treårig utviklingsprosjekt ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo

• Ester Fremstad, Karen Vilde Winther & Jessica Yarin Robinson (2023). Utvikling og utprøving av Videoessay som lærings- og vurderingsform. Fulltekst i vitenarkiv
• Ester Fremstad, Markus Bugge, Kristin Ewins & Sunniva Engh (2023). Challenge-based learning: from practice to theory. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunniva Engh, Ester Fremstad, Trym Fjeldheim Karlsen & Liv-Helene Slettum Sivertsen (2023). Bærekraftlaboratoriet og utfordringsdrevet læring. Fulltekst i vitenarkiv
• Ester Fremstad, Crina I. Damsa & Omid Mirmotahari (2018). Promoting active learning through developing and using a digital tool for assessment. Fulltekst i vitenarkiv
• Tone Dyrdal Solbrekke & Ester Fremstad (2018). Universitets- og høyskolepedagogers profesjonelle ansvar. Fulltekst i vitenarkiv
• Ester Fremstad, Andreas Bergh & Trine Fossland (2017). Development toward what? The aims and values guiding academic developers practice. Fulltekst i vitenarkiv
• Ester Fremstad, Tone Dyrdal Solbrekke & Molly Supthen (2016). Aims and practices of academic development: Conceptions and experiences of academic developers within two research intensive universities. Fulltekst i vitenarkiv
• Ester Fremstad, Tone Dyrdal Solbrekke & Molly Supthen (2016). Understanding different conceptions of- and approaches to- academic development. Developing a framework of analysis through a cross-case analysis. Fulltekst i vitenarkiv
• Kristin Gjerpe, Helge Jordheim, Ester Fremstad & Jon Haarberg (2012). Dannelse under oppussing. [Journal]. Prosa - tidsskrift for skribenter. Fulltekst i vitenarkiv
• Ester Fremstad, Tone Dyrdal Solbrekke, Eevi E. Beck & Molly Sutphen (2011). Formative Challenges in Professional Education: Learning from Bildung and Liberal Educaton. Fulltekst i vitenarkiv
• Ester Fremstad (2010). Hvordan kan danning realiseres i høyere utdanning? Fulltekst i vitenarkiv
• Malcolm Langford, Ester Fremstad, Kristin Steen Slåttå, Hilde Westbye, Johanne Maria Rohde Larsen & Sophia Susanne Traub Wulff (2020). Hjemmeeksamen i koronatiden: Evaluering av de første eksamenene. CELL: Centre on Experiential Legal Learning. Fulltekst i vitenarkiv
• Crina I. Damsa & Ester Fremstad (2018). PEDAGOGICAL USE OF CANVAS. Report on the use of Canvas in pilot courses at the Faculty of Educational Sciences. LINK - Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Ester Fremstad (2016). Taking responsibility toward the public. University academics' experiences and imaginaries. Faculty of Educational Sciences, University of Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Thomas de Lange, Kirsten Hofgaard Lycke, Arne Skodvin, Helge Ivar Strømsø, Ester Fremstad & Bjørn Stensaker [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2015). Egenrapport: Programevaluering - pedagogisk basiskompetanse Fagområdet for universitetspedagogikk, UiO. Det utdanningsvitenskapelige fakultet. Fulltekst i vitenarkiv
• Ester Fremstad, Cecilie Enqvist-Jensen & Thomas de Lange (2014). Prosjektrapport for prosjektet‘Universitetspedagogisk tilbud for stipendiater, post.doc. og seminargruppeledere ved UiO’. Institutt for pedagogikk, Det utdanningsvitenskapelige fakultet. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA