Demokratikonferansen 2024 er et samarbeid mellom UiOs tverrfaglige satsing UiO: Demokrati og Kunnskapsbyen i Oslo (Oslo Science City). Den er et Oslo Science City Arena-arrangement, arrangert med støtte fra Sparebankstiftelsen og Oslo kommune.
— Vi har behov for en større samtale om demokratiet. Vi trenger arenaer der aktører fra ulike samfunnssektorer kan møte forskningen, og finne sammen for å diskutere demokratiets status. Kampen for og utviklingen av demokratiet er blant vår tids store utfordringer. Konferansen ser på situasjonen både internasjonalt, nasjonalt og lokalt, sier Tore Rem, direktør for UiO: Demokrati.
Urovekkende utvikling
Samtidig som rekordmange kan gå til valgurnene, er det også rekordmange mennesker som ikke stemmer i reelle demokratier. Russland, Belarus, Rwanda, Bangladesh, Iran og Tunisia er eksempler på land med ufrie valg. Autoritære krefter er på fremmarsj, og flere steder er demokratiet og demokratiske institusjoner under press. De siste 15 årene har det vært tilbakegang i verdens demokratiindeks, og vi er nå tilbake på 1985-nivå, viser den årlige rapporten til Varieties of Democracy Institute.
Det er også stor spenning knyttet til valget i USA i november. Lever vi i en brytningstid?
— Hvorfor skjer autokratiseringen, hva betyr den for liberale demokratier verden over og hvorfor er det viktig at vi snakker om dette nå? Hva er faresignalene? Vi trenger å bli mer oppmerksomme på ulike sårbarheter også i vårt eget samfunn, og få en bedre forståelse av hva som er under press og truet. Vi lever i et av verdens mest demokratiske land, men kanskje er vi også litt naive? Kanskje har vi en tendens til å ta demokratiet for gitt, sier han.
Hva med Norge?
For vi deler ut Fredsprisen, påpeker jevnlig at vi er et samfunn med stor tillit, har forholdsvis høy valgdeltakelse, men er alt så rosenrødt i Norge som vi skal ha det til? Hvordan står det til med tilliten til politikerne våre etter diverse saker om juks med reiseregninger, korrupsjonsanklager og kameraderi? Skjer det en polarisering i samfunnsdebatten? Kan vi få en norsk Trump-figur?
Demokratikonferansen inviterer til foredrag og diskusjoner om disse spørsmålene.
Programmet er delt i tre. Konferansens første del inneholder foredrag med presentasjon av to statusrapporter om demokratiet; en internasjonalt og en nasjonalt og lokalt, samt en større del om situasjonen i Ukraina der blant andre både utenriksministeren og stortingspresidenten deltar.
Behov for økt bevissthet om sårbarheter og muligheter
Etter lunsj er det fire parallellsesjoner: På Fellesskapsscenen handler det om livet etter terroren 25. juni, om diskriminering og utenforskap og demokratiets fremtid. Digitaliseringsscenen setter søkelyset på kunstig intelligens, kommunikasjon og demokratiet i skolen. På Samfunns- og arbeidslivsscenen dreier tematikken seg om arbeidslivets store utfordringer og om frivillighetens rolle, mens Verdensscenen retter blikket ut og tar for seg de store geopolitiske endringene, situasjonen i Midt-Østen og nord-sør-problematikk.
Videre blir det fellessesjoner om demokratiets evne til å takle klima- og naturkrisen, om demokrati og global helse og det hele avsluttes med en diskusjon om veien videre for demokratiet.
— Målet med konferansen er å øke bevisstheten om demokratiets sårbarheter og muligheter, og å diskutere hva som kan gjøres for å styrke deltakelse og demokrati i dagens samfunn. Dette er den første konferansen i det vi planlegger skal bli en årlig foreteelse, avslutter Rem.
Konferansen er allerede fulltegnet, men det er mulig å følge den digitalt.