I perioden 2018 til 2030 skal det samlede utslippet til UiO reduseres med 50 prosent. Som en del av disse målene er det laget egne delmål for utslippskutt fra reiser og energibruk. Siden den første lanseringen i 2019 har klimagassregnskapet blitt brukt som et verktøy for å følge med på måloppnåelsen i forhold til disse målene.
— Det er viktig å påpeke at klimagassregnskap ikke er en eksakt vitenskap, men det er et godt verktøy for å få et innblikk i hvor de største utslippene er, og hvilken retning vi går i, sier Mette Halskov Hansen, viserektor for klima, miljø og tverrfaglighet.
Resultatene fra UiOs klimagassregnskap for 2023 finner du her.
De lavthengende fruktene er tatt
Rapporten fra 2023 viser at de samlede utslippene til UiO har gått ned med 18 prosent sammenlignet med 2018. Den største endringen kan man se i kategorien «bygg», hvor den største enkeltårsaken til utslippskutt skyldes at det ikke er startet noen nye rehabiliteringsprosjekter.
— Det er fint å se at vi nok et år har klart å redusere de totale utslippene våre. Samtidig viser disse resultatene at vi fortsatt er langt unna målene våre, og at vi på flere steder går i feil retning. Nå er det bare noen få år igjen til målene vi har satt oss skal være innfridd, så vi må holde trykket oppe og forsøke å få et mer helhetlig grep på dette, sier Halskov Hansen.
I rapporten påpekes det at UiO ligger etter når det gjelder å nå målene for 2030. I 2023 burde utslippsreduksjonen vært høyere enn ca. 21 prosent.
— Så vi må virkelig holde trykket oppe når det kommer til UiOs klimaarbeid. De neste årene må vi jobbe enda mer systematisk med å finne tiltakene som vil ha en reell virkning på utslippene våre. Mange steder er de lavthengende fruktene nå tatt, så det vil dermed bli vanskeligere å kutte de resterende prosentene, forteller Halskov Hansen.
Utslippene fra flyreiser fortsetter å øke
UiO har som mål å redusere utslipp fra reiser ved UiO med 50 prosent sammenlignet med 2018. Klimagassutslipp fra tjenestereiser utgjorde i 2023 ca. 20 prosent av UiOs totale klimagassutslipp.
92 prosent av kategorien «transport og reiser» består av flyreiser. Mens vi ikke overraskende så en stor nedgang under pandemien, har det fra 2022 til 2023 vært en økning både i klimagassutslipp og i reiste personkilometer, hvor interkontinentale og europeiske flyreiser var det største bidraget til utslipp.
— Sammenlignet med 2018 har vi redusert utslippene våre fra flyreiser med 31 prosent. Men ser vi på den årlige utviklingen gikk utslippene opp med fem prosent fra 2022. Det sier nok noe om hvor retningen går fremover. Så selv om vi ligger godt an i forhold til målet, er det bekymringsverdig at vi nå igjen har beveget oss i feil retning, sier Halskov Hansen.
For å nå målene om utslippskutt fra reisevirksomheten er flere punkter i tiltaksplanen for klima, miljø og bærekraft 2024-2025 rettet mot reise.
— Vi er godt i gang med å lage nye retningslinjer for bærekraftige reiser. De drøftes nå med fagforeningene, og de skal være klare tidlig i 2025. Samtidig vil alle enheter få årlige utslippstall fra reiser så de kan tilpasse lokale tiltak, forteller Halskov Hansen.
Kald vinter førte til høyere utslipp fra energi
På energibruk har UiO satt et eget mål om 30 prosent reduksjon innen 2030, sammenlignet med 2018. Rapporten viser at energibruken ble redusert med ca. 16 prosent fra 2018 til 2023.
En kald vinter i 2023 førte derimot til et høyere energibruk, noe som resulterte i omtrent fire prosent høyere utslipp sammenlignet med 2022.
— Også her er det satt i gang tiltak, og vi håper at disse kan hjelpe oss med å komme tilbake på riktig spor. Dette jobber Eiendomsavdelingen med, og det er blant annet planlagt solceller på Ole Johan Dahls hus, som skal kunne tas i bruk i 2025, forteller Halskov Hansen.
Setter ned klimagruppe
Klimagassregnskapet for 2024 skal presenteres i løpet av våren 2025. Halskov Hansen forteller at det i forbindelse med revideringen av tiltaksplanen også er planlagt en ny gruppe for å sikre at målene nås.
— Over jul etablerer vi en klimagruppe som skal sikre at vi fremover kan ha et helhetlig blikk på de samlede utslippene våre og finne frem til de beste tiltakene. Denne gruppen skal ha deltakelse fra universitetsledelsen, Eiendomsavdeling-ledelse og fagfolk med kompetanse på området.
Halskov Hansen håper i tillegg at så mange som mulig vil være med og bidra til den omstillingen som UiO må gjennom de kommende årene.
— De neste årene blir helt avgjørende for om vi når disse målene eller ikke. Mange gjør et stort og viktig arbeid allerede, og jeg vil takke alle som er med og bidrar i arbeidet for et grønnere og mer klimavennlig universitet så langt.