Ny akademiaavtale med Equinor 

Avtalen tilfører UiO inntil 57,5 millioner kroner over fem år. Målet med samarbeidet er å styrke forskning og utdanning innenfor strategisk viktige fag- og kompetanseområder for UiO og Equinor. Aktivitetene som blir finansiert er foreslått av forskere ved UiO, og ligger innenfor områder enhetene selv prioriterer for langsiktig grunnleggende forskning og utdanning. Akademiaavtalen forvaltes av en styringsgruppe med representanter fra Equinor og UiO.

Forskningsprosjektene handler overordnet om klimarisiko og energisystemer, materialteknologi, karbonlagring, samt rettslige og politiske prosesser i det grønne skiftet. På disse områdene får ni ulike prosjekter støtte. Avtalen ble signert 26. februar og gjelder for perioden 2024-2028.

— Dette betyr at vi kan styrke forskning og undervisning som handler om klima og miljø som er viktige satsningsområder for hele UiO. Akademiaavtalen har over tid hjulpet UiO med å bygge sterke og internasjonalt svært konkurransedyktige forskningsmiljøer. Det har bidratt til å løfte UiO som universitet og vi håper og tror at midlene som nå tilføres vil bidra like godt. Vi er ikke minst glade for at avtalen nå favner bredere enn noen gang før, med prosjekter fra tre av våre fakulteter, sier rektor Svein Stølen.

Dette er de ni prosjektene  

• Kvante-teknologi, Fysisk institutt og Senter for materialvitenskap og nanoteknologi, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
• CO₂-lagring i basalt, Fysisk institutt og Institutt for geofag, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
• Materialer for mindre energikrevende IKT, Kjemisk institutt og Senter for materialvitenskap og nanoteknologi, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
• Energisystemer og klimarisiko, Institutt for teknologisystemer, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
• Forutberegnelighets- og effektivitetsmangler i rettsprosessordningen om rettighetsavklaringer rundt utbygging av anlegg og overføringsnett for ny grønn energi, Institutt for privatrett, Det juridiske fakultet
• Energiturbulens – den politiske responsen, Institutt for statsvitenskap, Det samfunnsvitenskapelige fakultet
• Seismisk aktivitet i Nordsjøen og CO₂-lagring, Institutt for geofag, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
• Rekrutteringstiltak til bachelorprogrammer, Institutt for geofag, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
• Feltkurs for geologistudenter, Institutt for geofag, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Les mer om de ulike prosjektene og se avtaledokumentet her

Støtten fra Equinor skal i femårsperioden konkret brukes til stipender til ph.d. og postdoktorer, professor II-stillinger, feltkurs for geologistudenter og rekruttering til bachelorprogrammene Geologi og geografi og Geofysikk og klima ved Institutt for geofag. Midlene vil også brukes til «brofinansiering» – en type mellomfinansiering av lovende forskere som ønsker å satse innen akademia. I tillegg skal den økonomiske støtten bidra til å stimulere forskningssamarbeid med andre institusjoner, både nasjonalt og internasjonalt.

Forskning vi ville gått glipp av   

Dette er fjerde gang UiO og Equinor inngår en slik samarbeidsavtale. Rektor Svein Stølen påpeker at Akademiaavtalen har bidratt til mye og viktig forskning siden oppstarten i 2009. 

— UiO har fått mye ut av midlene fra de tidligere avtaleperiodene, forskning som vi ellers ville gått glipp av. Vi har kunnet beholde mange gode forskere på UiO gjennom å benytte brofinansiering. Flere av disse har siden fått innvilget viktige søknader til Sentre for fremragende forskning, Sentre for forskningsdrevet innovasjon og søknader til Det europeiske forskningsrådet, forteller Stølen.

Et av fakultetene som har fått bevilget finansiering gjennom avtalen er Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Solveig Kristensen, dekanen på fakultetet, forteller at Akademiaavtalen gir fakultetet mulighet til nye satsinger med klart bærekraftfokus.

— Prosjektene inkluderer viktig forskning på materialer for mindre energikrevende IKT, CO₂-lagring, og energisystemer og klimarisiko. Akademiaavtalen involverer ingen prosjekter knyttet til forskning på leting eller økt utvinning av hydrokarboner, eller noe annet tema som er i strid med UiOs klima- og miljøstrategi. Gjennom Akademiaavtalen får vi også mulighet til å rekruttere store forskertalenter inn i faste stillinger via brofinansieringer. Dette er spesielt viktig i økonomiske nedgangstider hvor vårt handlingsrom fra basisfinansiering er redusert, forklarer Kristensen.

Kristensen forteller også at de tidligere akademia-avtalene har gitt fakultetet mulighet til å ansette noen av sine aller fremste forskere.

— Dette inkluderer blant annet Trond Torsvik ved Institutt for geofag, og Sabita Maharjan og Yan Zhang ved Institutt for informatikk. Alle er på Clarivate-listen over verdens mest siterte forskere i 2023. Forskere støttet av akademia-avtalene gjennom de siste ti årene har bidratt med eksterne prosjektmidler på over en halv milliard kroner, sier hun.  

Samfunnsvitenskapelig energiforskning får finansiering

Det er første gang Det samfunnsvitenskapelige fakultet har fått støtte til et prosjekt gjennom Akademiaavtalen. Midlene bidrar til å videreføre en studie av forholdet mellom energiomstilling og energisikkerhet i dagens turbulente politiske situasjon. Fakultetets dekan, Anne Julie Semb, er glad for at samfunnsvitenskapelig forskning er inkludert i den nye avtalen. 

—  Energi og enerigiomstilling reiser mange samfunnsvitenskapelige spørsmål. Det er svært gledelig at også samfunnsvitenskapelig energiforskning nå har fått finansiering via denne avtalen. Tildelingen skal finansiere en ph.d.-stilling knyttet til pågående forskning om forholdet mellom energiomstilling og energisikkerhet i politisk turbulente tider og vil være med på å bygge mer kompetanse om dette viktige temaet, forteller Semb.