ERC-millioner til forskertalenter

Det europeiske forskningsrådet (ERC) deler hvert år ut stipend til yngre forskertalenter som har potensial til å bli ledende på sitt felt. Tre av 27 unge søkere fra Universitetet i Oslo nådde frem i tøff europeisk konkurranse. 

Tildelingene går til fremragende forskerprosjekter som skal gjøre en betydelig forskjell. Prosjektene som har fått tildeling skal se nærmere på blant annet statlig sensur av poesi, innføringen av latin i Skandinavia, i tillegg til en omfattende global kartlegging av politiske eliter i land før og etter demokratisering.

Rektor ved Universitetet i Oslo, Ragnhild Hennum, er strålende fornøyd med tildelingene.   

–  ERC er en svært viktig konkurransearena for banebrytende grunnforskning, som gjør det mulig for våre forskere å bidra til å løse morgendagens utfordringer. Samtidig er det gledelig at vi også fortsetter å lykkes i bredden av vitenskapen, som det breddeuniversitetet vi er. 

–  At unge talenter ved UiO evner å vinne frem i forskningsfrontens Champions League, er alltid like imponerende og motiverende for oss alle.

Her er vinnerprosjektene

Hvem er det egentlig som regjerer?

Jacob Nyrup ved Institutt for statsvitenskap skal studere politiske eliter i land før og etter demokratisering. For å få til det, skal Nyrup og teamet lage en database over regjeringsmedlemmer i hele verden fra 1789 og frem til i dag. 

– Det betyr at vi kan studere politiske eliter helt fra det moderne demokratiets begynnelse til nåtiden, samt se om politiske eliter blir mer representative, mangfoldige og kompetente når et land blir demokratisk, sier Nyrup.

Prosjektet vil også undersøke om endringer i politisk elite fører til ny og bedre politikk, ved å se på faktorer som omfordeling og økonomisk vekst.

Les mer: Jacob Nyrup får EU-midler til forske på politiske eliter 

Statlig sensur av poesi

Álvaro Seiça ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk skal de neste fem årene forske på hvordan poeter ble sensurert under de iberiske diktaturene til Salazar og Franco. 

Prosjektet blir den første studien som kartlegger alle titler som ble sensurert av de iberiske diktatorene. Det vil også sørge for å bevare sporene etterlatt av sensorer i bøker og dokumenter. Prosjektet konsentrerer seg om poesi, som en sjanger som klarte å unnslippe sensurens blikk.

Les mer: Álvaro Seiça får midler til å forske på statlig sensur av poesi

Fra runer til latinske bokstaver

Alessandro Palumbo ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier skal undersøke innføringen av latin og det latinske alfabetet i Skandinavia.

Den latinske skrifttradisjonen møtte en 900 år gammel skrifttradisjon med rune-inskripsjoner på de lokale skandinaviske folkespråkene. Prosjektet vil utforske hvordan spredningen av latin og det latinske alfabetet forholdt seg til den innfødte runeskriften og dens forfall.

– Vi vil også forstå hvor, når og hvorfor det lokale folkespråket begynte å bli brukt igjen i inskripsjoner. Da ble det ikke lenger skrevet med runer, men med latinske bokstaver, forklarer Alessandro Palumbo.

Les mer: Alessandro Palumbo får midler til å forske på innføringen av latinsk i Skandinavia 

UiO nummer to i Norden 

UiOs forskere gjør det skarpt i konkurransen med resten av Norden om forskningsmidler fra Det europeiske forskningsrådet (ERC). 

Københavns Universitet er best i Norden innen Starting Grants med 43,7 millioner euro, mot UiOs 28,8 millioner på andreplass. Også samlet av ERC-midler topper vår danske nabo med 139,9 millioner til prosjekter, mot UiOs 78,6 millioner på andre plass.