Rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen var ferdig behandlet i Stortinget i november 2024. I den står det at ulike samfunnsaktører som er berørt av kommisjonens gransking av fornorskingspolitikken og fornorsking, har et selvstendig ansvar for å ta et oppgjør med egen historie og praksis.
– UiO var det eneste universitetet i Norge da fornorskingspolitikken ble utformet. Kunnskap og holdninger fra vårt universitet har lagt grunnlag for politikk og handlinger. Det er en alvorlig historisk arv, så det var opplagt at vi skulle sette ned vår egen gruppe for å se hvordan vi kan følge opp videre, sier rektor Ragnhild Hennum.
Den tverrfaglige arbeidsgruppen har undersøkt hvordan universitetet kan bidra mer til utdanning, forskning og formidling som omhandler samisk, kvensk, skogfinsk og andre nasjonale minoriteters kultur, språk, historie og samfunn.
Rapporten deres ble nylig overlevert til rektor av Hanne Hagtvedt Vik, leder for arbeidsgruppen.
– Usynlig som institusjon
Arbeidsgruppen har hatt møter med over tretti interne og eksterne ressurspersoner og arrangerte i tillegg et åpent møte for alle ved UiO.
– De som ikke hadde anledning til å treffe oss, ble invitert til å gi skriftlige innspill. Alle fakulteter, institutter og flere andre enheter ved UiO ble bedt om å svare på et kartleggingsskjema, forteller Hagtvedt Vik og fortsetter:
– Ressurspersonene tegnet et bilde av at UiO er usynlig som institusjon i forskning som er særlig relevant for eller angår samer og nasjonale minoriteter, samtidig som det er mange enkeltforskere som har gitt viktige bidrag. Kjennskapen til forskningsinnsats som UiO har deltatt i de senere årene er også lite kjent.
Hun påpeker at å bidra til et mer forsonet samfunn, forutsetter institusjonell forankring og prioriteringer på alle nivå i organisasjonen.
– Vi kan ikke bygge UiOs oppfølging kun på engasjerte enkeltforskere, selv om dette alltid er det viktigste for enhver innsats ved et universitet. Kartleggingen vår viser likevel et høyere aktivitetsnivå innen forskning og undervisning noen flere steder enn vi forventet, men samtidig er det store deler av UiO som ikke anser seg selv som å ha noe ansvar eller rolle. Slik bør det ikke være, for hele UiOs faglige bredde er relevant.
Veien videre for UiO
Arbeidsgruppen foreslår oppfølging i den sentrale ledelsen, midler til en historisk gjennomgang, oppfølging i fakulteter og fagmiljøer og deres forskning, undervisning og formidling, høyere prioritering av relevant tematikk i utdanningene, synliggjøring på campus og støtte til etablering av nettverk for forskere og studenter.
– Oppfølgingen innebærer også at UiO sentralt og de enkelte fagmiljøene må samarbeide tettere med de berørte gruppene og med andre kunnskapsinstitusjoner. Det er ulik kunnskapssituasjon om historie og nåtidssituasjon når det gjelder samer, kvener/norskfinner, skogfinner, romer, romanifolk/tatere og jøder. Det er også tydelig at det er ulike prioriteringer og behov for kunnskap i gruppene. Felles er likevel et ønske om å bli sett og prioritert av UH-sektoren, sier Hagtvedt Vik.
Hennum svarer:
– Vi takker arbeidsgruppen for grundig arbeid med en viktig rapport. Nå skal den leses og diskuteres med organisasjonen, slik at vi sammen kan bli enige om den videre oppfølgingen.
Medlemmer i arbeidsgruppen
- Hanne Hagtvedt Vik (Det humanistiske fakultet), leder
- Anne Julie Semb (Det samfunnsvitenskapelige fakultet)
- Jonas Bakken (Det utdanningsvitenskapelige fakultet)
- Jan G. Bjålie (Det medisinske fakultet)
- Maria Astrup Hjort (Det juridiske fakultet)
- Pia Lane (Det humanistiske fakultet)
- Andrine Elise Salangli (Studentparlamentet)