Tre studenter hylles med bærekraftpris for beste masteroppgave

UiOs bærekraftpris for beste masteroppgave gis ut årlig til tre masterstudenter som har gått langt utover det vanlige for å bringe ny kunnskap til bærekraftfeltet.

Årets vinnere er Maria Bøye Bjerkvoll (Det medisinske fakultet), Anette Archer Lohne (Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet) og Marcus Eli Johansen (Senter for global bærekraft).

– Gratulerer så mye til de tre vinnerne. I år var det mange svært imponerende kandidater som var nominert, og konkurransen var beinhard. Vinnerne har skrevet oppgaver av topp vitenskapelig kvalitet om utfordrende, dagsaktuelle og viktige temaer. Jeg er virkelig stolt av alt de har fått til, sier viserektor Mathilde Skoie, som leder av priskomiteen.

Helt ny kunnskap på ernæringsfeltet

Maria Bøye Bjerkvolls studie er den første av sitt slag. Gjennom et dypdykk inn en svært aktuell problemstilling bidrar hun med helt ny kunnskap om status og muligheter for fremtidige bærekraftige endringer i kostholdet til barn i Norge. Hun har kartlagt proteinkvaliteten og klimaavtrykket i kostholdet til norske treåringer.

Hun mottar prisen for masteroppgaven “Protein and Amino Acid Adequacy, Dietary Climate Emissions and Protein Sources among Young Norwegian Children. Dietary Assessment of Three-Year-Olds in the PreventADALL Study”.

– Som forventet ut ifra det høye inntaket av animalske proteinkilder blant treåringene, var det høyt proteininntak og tilstrekkelig proteinkvalitet blant alle treåringene. Samtidig var klimagassutslippene svært høye, og langt over grensenivået for hva som regnes som et trygt utslippsnivå fra treåringers kosthold, tatt planetens tålegrense for klimagassutslipp i betraktning, forklarer Bjerkvoll.

Hun forteller at masteroppgaven har gitt enda mer næring til det allerede store engasjement innen klima, miljø og bærekraft.

– Slik jeg ser det, har matvaremarkedet et stort potensial for innovative prosesser, og jeg har store ambisjoner om hva vi kan få til med enda mer kunnskap, ny teknologi og flere folk i feltet, sier Bjerkvoll.

En ærlig studie om kompleksiteten i energiomstillingen

Anette Archer Lohnes oppgave handler om to utfordringer som oppstår i energiomstillingen: Hva vi skal gjøre med brukte elbilbatterier, og hvordan vi skaper mer fleksibilitet i det norske kraftsystemet.

Hun tildeles prisen for masteroppgaven “End-of-life Electric Vehicle Batteries as an Energy Storage Solution in the Norwegian Power Grid."

– Jeg undersøkte om brukte elbilbatterier kan få et nytt liv som energilagring i vind- og vannkraftverk. Resultatene tyder på at riktig bruk og dimensjonering kan gi verdi for kraftsystemet og ressursutnyttelsen, men at batterienes begrensede levetid gjør lønnsomheten utfordrende, sier Lohne.

Hun forteller at det som gjorde størst inntrykk var hvordan en god idé ikke alltid er en like åpenlyst god løsning når man må hensynta virkelighetens begrensninger.

– Jeg sitter igjen med en enorm respekt for kompleksiteten av det norske kraftsystemet og energiomstillingen, sier Lohne.

Nominasjonen av Lohne beskriver masteroppgaven som teknisk sterk, metodisk godt strukturert og forankret i problemstillinger fra den virkelige verden. Samtidig opprettholdes en klar argumentasjon om hva bærekraftig omstilling faktisk krever. Med sin nyanserte og ærlige studie har hun skrevet en oppgave som er verdifull både for forskere, næringslivet og beslutningstakere.

Utvidet forståelse av makt og miljøurettferdighet

Marcus Eli Johansen har intervjuet beboere og lokale sivilsamfunnsaktører i bydelen East Phillips i Minneapolis, der helseskadelig industri og infrastruktur har preget nabolaget i over et århundre.

Basert på disse intervjuene har han undersøkt hvordan ulike former for makt ligger til grunn for den urettferdige fordelingen av miljøgifter i byen, og hvilke former for motstand som oppstår.

Han får prisen for sin masteroppgave “Pluralizing Toxic Exposure: A Critical Exploration of Power and Environmental (In)Justice in Minneapolis’ East Phillips Neighborhood”.

– Det som har gjort størst inntrykk på meg var folks evne til å se for seg en annen måte å organisere nabolaget og samfunnet på, for å så klare å sette det ut i verden. Hvordan vi forholder oss til hverandre, maten vi spiser og jorda vi lever på: alt var dypt forankret i stedets egen historie og i kravet om å kunne bestemme over egen framtid, sier Johansen.

I dialog med nyere forskning på feltet bidrar oppgaven med et utvidet maktbegrep som kan bevege seg mellom levde erfaringer, sosiale relasjoner og strukturelle forhold.

Johansen ble nominert for hans demonstrasjon av avanserte analytiske ferdigheter, en forståelse av en stor bredde konsepter og teorier, samt en høy grad av kreativitet og selvstendig og kritisk tenkning.