I tusenvis av år har forekomster av guano samlet seg som snø på øyer utenfor kysten av Peru. Urfolk hadde alltid brukt disse forekomstene, på en bærekraftig måte, for å gjødsle landene sine. Fra 1841 og utover begynte Storbritannia å importere hundretusenvis av tonn av denne guanoen hvert år, og transporterte den tusenvis av mil tilbake til Storbritannia for bruk som gjødsel. USA, som led en lignende krise med utarming av jord, gjorde det samme. Selv om guanoen var en svært effektiv gjødsel, var resultatet den raske uttømmingen av forekomstene, som hadde tatt så lang tid å danne. Dessuten, gjennom å drive bort eller drepe sjøfuglene som hadde fortsatt å tilføre fersk guano til øyene, ødela importørene grunnlaget for etterfylling. På slutten av 1800-tallet var de naturlige forekomstene av kalsiumnitrat nesten oppbrukt. Sir William Crookes, president i British Association for Advancement of Science, mante i 1898 til innsats for å møte en krise han, gitt også den betydelige samtidige befolkingsveksten, mente ville gi en alvorlig hungerkrise rundt 1930.
Her tar vår egen Kristian Birkeland, en av de virkelig store i den fundamentale fysikkens historie, en stor og viktig, om enn litt tilfeldig rolle. Å finne en metode for kunstig produksjon av kunstgjødsel var i ferd med å bli et spørsmål om liv eller død. Det å kunne binde nitrogen fra luften var derfor en utfordring vitenskapen var opptatt av. Klarte de å utnytte nitrogenet i atmosfæren – en naturlig forekomst som er uuttømmelig - kunne det globale samfunnet langt bedre møte etterspørselen etter mat i en verden med stadig flere mennesker.
Dette var imidlertid ikke problemet Birkeland satte seg fore å løse. Han arbeidet med en helt annen idé – den lydløse elektriske kanonen som ikke var avhengig av krutt. Hell følger den årvåkne. Da den elektriske kanonen eksploderte i Gamle Festsal kjente Birkeland en duft – NOx. Ideen om hvordan man binder nitrogen fra luften ble født.
En av de store innovasjonene i vår tid var på en måte resultatet av et mislykket eksperiment og tilfeldigheters spill, men også resultatet av en sterk og dedikert forskers kunnskap og årvåkenhet. Jeg mener nok Fridtjof Nansen tok hardt i da han i sin dagbok i år 1900 skrev: «De store oppdagelsene og fremskritt er alle, uten unntak, et resultat av forskning og studier som de fleste vil karakterisere som uviktige og bortkastede tid.» Det er likevel mye sant i utsagnet. Hvis vi ikke gir rom til grunnforskning, begrenser vi sjansene våre for oppdagelse og store innovasjoner som kan hjelpe oss med å løse våre globale utfordringer.
Birkeland hadde talent for å se anvendelser av grunnforskningen, og det var ingen saklig grunn til ikke å ta kunnskapen og forskningen i bruk. Den store hungerskatastofen var påtrengende, og han trengte ikke minst store penger til nordlysforskningen som jo var hans hovedinteresse.
Partnerskapet med bankdirektøren Marcus Wallenberg, og entreprenøren og «fossespekulanten» Sam Eyde ble nøkkelen til utviklingen av den første industrielle metoden for å trekke ut nitrogen fra luften og omgjøre den til kunstgjødsel i det som etterhvert ble betegnet Birkeland-Eyde-prosessen.
Norsk Hydro, UiOs største «oppstartsbedrift» noen sinne, er et godt eksempel på hvilken effekt man kan få når forskere, entreprenører og finans samarbeider. I dag er gjødselvirksomheten skilt ut fra Hydro og overtatt av Yara International. Det er ganske passende at navnet Yara kommer fra det gammelnorske «jardar» som betyr «en god høst». Som en global leder leverer Yara produkter i 160 land over hele verden, og gjennom aktivt engasjement med bonden bringer det nok mat på bordet til 240 millioner mennesker over hele verden. Men som administrerende direktør i Yara Svein Tore Holsether understreket da vi feiret Birkeland i Oslo i juni 2017. Yara streber etter å fortsette å innovere i Birkelands ånd. Fartøyet Yara Birkeland er et utmerket eksempel. Det vil være verdens første helelektriske og autonome containerskip, med null utslipp. Et dristig og visjonært prosjekt i Birkelands ånd, og under buen til FNs bærekraftsmål. Birkeland bidro til å løse en av sin tids globale utfordringer. Og forskningen hans er blant grunnlaget vi står på når vi prøver å løse vår tids store utfordringer.
Et bredere poeng er at internasjonalt samarbeid er grunnleggende både for forskningen og innovasjonen. Som de fleste gode forskere var Birkeland virkelig global – reiste over hele verden for å samle inn data og for å diskutere med ledende hjerner fra sin tid. Han tilbrakte tid i Egypt, i Tokyo, i Genève, Bonn og Leipzig. Mye handlet om den grunnleggende fysikken, men både han og Sam Eyde var både godt orientert og interessert i alt som skjedde globalt relatert nitrogenfiksering. Ikke minst var det mye relevant som skjedde i europeiske forskningsmiljøer. I tider hvor grenser bygges opp, i stedet for ned, er det viktig at vi husker og minner hverandre om fremgangen som oppnåes når vi samarbeider globalt.
Vi skal ikke miste oss selv når vi arbeider for å ta kunnskapen i bruk, heller ikke når for eksempel vår medisinske forskning omformes til oppstartselskaper; som Algeta som så kjøpes av Bayer, som Vaccibody som gjennom investeringer omdannes til Nykode, som Ultimovacs som så blir et stort investeringsobjekt. Dette er selskaper som spirer ut av den langsiktige grunnleggende forskningen.
Den langsiktige grunnleggende forskningen er og blir UiOs styrke. Vår forskning har en sentral initierende rolle. Veien fra denne grunnleggende langsiktige forskning til innovasjon er kortere enn mange tror, men den krever flere aktører enn oss. Vår rolle er forskningsnær. Andre aktører tar innovasjonene videre. Derfor er et godt økosystem for innovasjon i Oslo viktig. Det er motivasjonen for Norges første innovasjondistrikt. Vi har, og skal ha, selvtillit nok til å gå inn i dette arbeidet basert på hva vi er som universitet; et klassisk europeisk forskningsbasert breddeuniversitet. Vår dybdekunnskap i bredden av vår samlede fagprofil vil ikke minst kunne utgjøre en forskjell i en tid hvor det er klarere enn noensinne at teknologi alene ikke løser samfunnsutfordringene vi står overfor.
Bloggens tittel er tidligere brukt av Olaf Devik.
Alv Egeland, Kristian Birkeland, Naturvitenskapsmann og industriforsker, 2017 er en utmerket kilde til dypere kunnskap.
