Europa må bidra til å sikre sterke og uavhengige universiteter i Afrika

Tiden er inne for å styrke Afrikas kunnskapskapasitet på nye mer strukturelle og langsiktige måter. Afrika må settes i stand til selv å kunne møte framtidens utfordringer. Kunnskap og hjernekraft er nøklene. Først publisert i Khrono.

Bildet kan inneholde: tekst, linje, materiell eiendom, font.

Dagens ordninger for kunnskapssamarbeid mellom Europa og Afrika har bygget kapasitet, men også bidratt til en massiv hjerneflukt fra det afrikanske kontinentet. Robuste forskningsintensive universiteter må utvikles på hele kontinentet, og sterke europeiske universiteter må bidra til å bygge den påkrevde kvalitet og kapasitet. Dette vil også bidra til at Afrika utvikles i en liberal demokratisk retning. Europa kan ikke være naive. Presset fra land som Kina og Russland er påtagelig og økende.

Alliansen av de sterkeste afrikanske forskningsuniversitetene, African Research Universitites Alliance (ARUA), og den europeiske alliansen The Guild of European Research-Intensive Universities, hvor Universitetet i Oslo er medlem, har foreslått at 15–20 prosent av bevilgningen i den nye samarbeidsavtalen mellom den Afrikanske Union og EU øremerkes for å styrke afrikanske universiteters forskning- og innovasjonskapasitet. Vi kan da bevege oss fra prosjektbasert finansiering av enkeltforskere og mindre forskergrupper, til langsiktig institusjonalisert intra-afrikansk og afrikansk-europeisk samarbeid mellom universiteter. Dette må være et hovedelement i bygning av robuste og sterke afrikanske institusjoner, og krever betydelige ressurser, men også betydelig nytenkning.

Opprettelsen av 40 afrikanske sentre for fremragende forskning som må involvere minst tre afrikanske universiteter i ulike afrikanske land, er et første tiltak The Guild og ARUA fremmer når budsjettene i Brussel i disse dager skal defineres. Dette vil styrke det intra-afrikanske samarbeidet. Sentrene må videre involvere minst tre europeiske universiteter som forplikter seg til å bidra langsiktig. Disse alliansene må gis ressurser, tid og tillit, men også koples til våre felles utfordringer. Fem hovedområder foreslås: folkehelse; bærekraftig utvikling og energi; digitale transformasjoner; styring, fred og sikkerhet; samt migrasjon og mobilitet.

En slik massiv senterordning vil bidra til å styrke det afrikanske kontinentets kapasitet for forskning og innovasjon, og til å bygge de robuste forsknings-intensive universitetene Afrika trenger for i langt større grad å bli kunnskapsmessig selvberget.

 

Les også: Developing equal, mutually beneficial partnerships with African universities:
Recommendations for a new European collaboration strategy

Av Svein Stølen, Åse Gornitzka, Peter Maassen
Publisert 14. juli 2020 09:00 - Sist endret 16. juli 2020 16:13
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere

 Rektorteamet. Foto: © UiO/Anders Lien

Rektorbloggen

#UiOiSamspill

Vårt ønske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. Målet er å utnytte den enestående posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I Rektorbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.