Jorunn Kanestrøm:
Å forstå hverandre på tvers av språk og kulturer er nødvendig i en stadig mer globalisert verden.
Mange elever elsker å lære språk og syns det er gøy å studere fremmedspråk i skolen.
Andre elever syns det er noe herk.
Nå foreslår Utdanningsdirektoratet å redusere tredjespråk til et valgfag.
Du hører på Universitetspoden, og mitt navn er Jorunn Kanestrøm.
Velkommen, Eva Thue Vold.
Tusen takk.
Eva Thue Vold:
Hyggelig å være her.
Jorunn Kanestrøm:
Du er professor i fremmedspråk ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo.
Hvorfor er det viktig å lære fremmedspråket i skolen?
Eva Thue Vold:
Det er viktig med fremmedspråk i skolen fordi vi lever i en globalisert verden, og elevene må forberedes på internasjonale relasjoner både i arbeidslivet og på andre områder i livet.
Menneskeheten står overfor så mange globale utfordringer når det gjelder klima, verdensfred, internasjonalt samarbeid, så det er helt nødvendig med demokratiske medborgere som kan kommunisere på tvers av landegrenser, på tvers av språk, på tvers av kulturer.
Og som søker å forstå hverandre heller enn å dømme hverandre.
Jorunn Kanestrøm:
Dette skal vi snakke mer om, men først – i juni la direktoratet fram sitt forslag til hvordan fremtidens videregående skole skal se ut.
Forslag om å fjerne språk som tysk og fransk som obligatoriske fag i studieforberedende opplæring vekker engasjement og hardrommer.
Hvorfor foreslår Direktoratet å gjøre om opplæringa i tredje fremmedspråk til valgfag?
Eva Thue Vold:
Ja, de har foreslått å gjøre det om til valgfag på én av seks foreslåtte studieforberedende retninger, og det er jo en stor endring fra i dag hvor alle elever på studieforberedende utdanningsprogram har fremmedspråk.
Det er litt vanskelig å svare på hvorfor de har kommet med det forslaget, for det oppgis ikke egentlig noen konkret begrunnelse for det. Men det kan se ut som om tanken har vært at elevene har for mange fag å forholde seg til, og at man da dermed vil fjerne noen fag for at elevene skal kunne konsentrere seg om det som da man tenker er det mest, aller mest essensielle.
Men jeg tenker at det i så fall er en feilslutning.
Elever blir ikke bedre studieforberedt av at vi fjerner fag.
Det er snarere tvert imot.
Læring i ulike fag har en positiv vekselvirkning på hverandre.
Så det å lære andre språk gir bedre innsikt i eget språk, i språks oppbygging generelt, å lære om samfunnsforhold i andre deler av verden gir bedre forståelse av hvordan vårt eget samfunn er organisert, å lære om andre kulturer gir et verdifullt utenfra-blikk på vår egen kultur, så her er det mye positive vekselvirkninger mellom fag.
Og så er det en annen begrunnelse som man kan ane bak forslaget, og det er at fremmedspråk sammen med matematikk identifiseres som et krevende fag, et fag som en del elever sliter med, og som man derfor tilsynelatende ønsker å frita elever for.
Men det er heller ikke en tankegang som bidrar til å gjøre elever mer studieforberedt – igjen så vil jeg si snarere tvert imot, for hele tankegangen om at vi skal fjerne det som for en del oppleves som vanskelig, er veldig merkelig og ganske malplassert når det gjelder det å bygge studiekompetanse.
For å bygge studiekompetanse, så trenger man jo å øve på det som er utfordrende, noe som krever innsats og utholdenhet over tid, noe som krever kognitivt arbeid, rett og slett, det bidrar til å forberede for akademiske studier.
Hvis man fjerner alt som er krevende, så vil elevene bli dårligere studieforberedt.
Jorunn Kanestrøm:
Velkommen, Lisbeth Brevik.
Takk.
Du er professor i engelsk ved samme institutt, og har også engasjert deg i dette.
Hva er dine tanker om forslaget?
Lisbeth Brevik:
Ja, dette er jeg nok veldig uenig i. Språk er jo selve forutsetningen for all kommunikasjon, og det bør vi være svært opptatt av akkurat nå, nettopp for å gjøre elevene våre mest mulig studieforberedt.
Vi har vedtatt at det hersker en lesekrise, at elevene ikke klarer å lese lengre tekster, og at KI tar over både lesingen og skrivingen for elevene.
Og jeg er enig med forfatter Tore Renberg som sier at dette er i realiteten en språkkrise, og at valgfritt, det betyr å gi opp.
Så enhver nedprioritering av språk vil føre til at elevene blir mindre studieforberedt, ikke mer.
Vi får ikke løst et eneste samfunnsproblem uten god språkkunnskap.
Jorunn Kanestrøm:
Og du leder Languages-prosjektet, som sammenligner engelsk og fransk undervisning.
Da mener du altså, slik jeg tolker deg, at vi trenger flere obligatoriske språk enn engelsk og norsk i skolen?
Lisbeth Brevik:
Ja, absolutt.
Vi vet at språk smitter.
Det er faktisk sånn at det å lære fremmedspråk gjør deg bedre i både norsk og engelsk.
Det viser flere studier, men også norske elever mener at dette stemmer.
I Languages-prosjektet ser vi også at fransklærere sammenligner fransk og engelsk i undervisningen, og at engelsklærere sammenligner engelsk og norsk, og på den måten så bygger de kompetanse.
Dermed tar ikke fremmedspråk fra de andre fagene.
Tvert imot så tilføyer det ekstra bevissthet og forståelse.
Så det å lære fremmedspråk handler like mye om å lære hvordan vi lærer språk, som å lære et spesifikt språk, og det gjelder også i andre fag, altså fagbegreper må også læres i en rekke fag, og språkfag vil hjelpe elevene med det.
Jorunn Kanestrøm:
Eva, direktoratet mener at kunnskapsgrunnlaget ikke peker på at fremmedspråk bør være felles for alle som ønsker studiekompetanse.
Hva er dette kunnskapsgrunnlaget, og hvordan vurderer du validiteten av det som forsker?
Eva Thue Vold:
Ja, det er litt vanskelig å vurdere validiteten, for å være ærlig, for jeg er egentlig litt usikker på hva det kunnskapsgrunnlaget består i, jeg synes ikke det har vært så tydelig.
Men man kan lese på nettsidene til UDIR om det som står om bakgrunnen for forslaget. At det kunnskapsgrunnlaget, det består dels av innspill som de har samla inn gjennom skolebesøk, fra elever, lærere, skoleledere, UH-sektor også.
Og dels av noen rapporter som … som Nifu har forfatta.
Og de rapportene og de innspillsrundene, de gir nok et … et nyttig grunnlag, de, for omstruktureringen sånn som helhet, men det sies veldig lite om fremmedspråk i det grunnlaget.
Det kommer fram i den ene rapporten at elever med svake karakterer fra ungdomsskolen, de sliter ofte spesielt med fagene fremmedspråk og matematikk, og så kommer det fram fra den innspillsrunden på skoler at det er noen elever som har gitt uttrykk for at de ønsker å slippe.
Fremmedspråk og sidemål, men utover det så ser det ikke ut til å ha vært gjennomført noen systematiske undersøkelser av faget i skolen eller noen utredninger av konsekvenser av forslaget, og jeg synes det er vanskelig å se at det at noen elever ikke liker faget eller noen elever sliter med å få god karakter, at det skal utgjøre noen form for kunnskapsgrunnlag som skulle tilsi at faget skal fjernes som obligatorisk studieforberedende innhold.
Jorunn Kanestrøm:
Det er et begrenset antall timer i forslaget til ny oppbygging av studieforberedende opplæring, derfor må jo nødvendigvis direktoratet gjøre noen prioriteringer?
Eva Thue Vold:
Og det tenker jeg, det er vel bakgrunnen for hele forslaget, kanskje, de ønsker jo en mindre fragmentert utdanning, som de kaller det, men jeg tror at vi igjen må se på den her positive vekselvirkningen som vi har mellom ulike fag, reflektere mer over hvordan fag vinner på hverandre, for eksempel i tverrfaglige prosjekter som fremmedspråk egner seg veldig godt til å være med i. Velkommen, Gerard Doetjes.
Gerard Doetjes:
Veldig hyggelig å være her.
Jorunn Kanestrøm:
Du er leder for Fremmedspråksenteret, nasjonalt senter for engelsk og fremmedspråk i opplæringen.
Senteret er plassert ved Høgskolen i Østfold.
Hva tenker du om forslaget fra Utdanningsdirektoratet?
Gerard Doetjes:
Jeg synes det er positivt at direktoratet tar tak i et stort problem i skolen.
Vi har et problem med motivasjon, vi har et problem med gjennomføring.
Jeg forstår bare ikke hvorfor dette skal være svært på det problemet, jeg får det ikke til å stemme.
Og direktoratet har i sitt forslag heller ikke brukt tekst på å forklare hvorfor fremmedspråk skal bli valgfritt.
Det er ingen konsekvensutredning, og det er ingen analyse av fagets funksjon, fagets innhold, fagets arbeidsmåte.
Så vi sitter egentlig bare og gjetter på hvorfor fremmedspråkene skal ut.
Jorunn Kanestrøm:
Og dere har ikke spurt de direkte?
Gerard Doetjes:
Jo, vi har for eksempel spurt om vi kan få mer innsikt i denne skolebesøksrunden som er oppsummert i kunnskapsgrunnlag, og hvor direktoratet peker på at elever sånn som Eva har nevnt allerede, at
Noen elever ønsker å droppe fremmedspråk.
Hvor mange elever det er snakk om, om det er gjennomgående på alle de skolene man har besøkt, eller om det er noe som hører gå på noen skoler, det vet vi ikke.
Vi vet heller ikke hvorfor de peker på fremmedspråk.
Så det har vi spurt om, men det har vi ikke fått.
Jorunn Kanestrøm:
Du har fortalt meg at du mener departementet skyver en liten gruppe elever foran seg som da er lei av fremmedspråk, hva mener du med det?
Gerard Doetjes:
I kunnskapsgrunnlaget fokuserer man på den gruppen elever som kommer ut av ungdomsskolen med forholdsvis dårlige karakterer, og finner ut at fremmedspråk, men også matematikk, er et hinder for disse elevene.
vi kan bruke for å imøtekomme denne spesifikke elevgruppen.
Selvsagt er det ikke nødvendigvis veldig lett, for eksempel hvis du er en seint ankommende flyktning og kommer inn i det norske skolesystemet veldig seint, at dama lærer norsk og engelsk og et annet fremmedspråk.
Selvsagt må skolen gjøre tilpasninger, men det er fullt ut mulig i dag.
Vi har IOP, vi har mulighet for karakterfritak, og jeg skulle gjerne sett at departementet, eller direktoratet, i tillegg til å peke på dette som et problem, går inn i de allerede eksisterende mulighetene, og eventuelt da kommer fram til at i tillegg til dette så trenger vi enda noen virkemidler.
Men man hopper veldig fort fra problemet til løsningen, det er ingenting imellom der.
Jorunn Kanestrøm:
Vi skal også snakke om forskning, og hva viser forskning om betydningen av å lære fremmedspråk med tanke på fremtidig arbeid og behov i samfunnet, Eva?
Eva Thue Vold:
Ja, det er gjort en del spennende behovsanalyser, både i norsk kontekst og i andre land, og de viser … blant annet en fersk studie nå, fra Carrai, Hellekjær og Nilsen, som tar for seg behovet for fremmedspråk spesielt i Utenriksdepartementet denne gangen.
Men det har vært tidligere behovsanalyser som har undersøkt andre sektorer, både næringsliv og offentlig sektor, og et sånt funn som går igjen, er jo at de fleste som blir spurt i sånne undersøkelser av arbeidsgivere og sektorer, de ønsker seg ansatte med dobbeltkompetanse.
Det vil si at … de ønsker seg ansatte som har en eller annen utdanning som for eksempel økonom eller ingeniør, og som i tillegg kan fremmedspråk.
Det er liksom et av de mest sentrale funnene som går igjen.
Altså sett i lys av det behovet for dobbeltkompetanse, da, at direktoratets forslag handler om at fremmedspråk skal tilbys kun på den ene linja som de da foreslår å kalle for kommunikasjonsspråk og medium, og ikke for eksempel på andre linjer som kanskje er mer realfaglig orienterte, eller ja.
Jorunn Kanestrøm:
Og hvorfor er det ikke nok med å kunne engelsk, som brukes så mye?
Eva Thue Vold:
Ja, det er jo en ganske allmenn oppfatning at engelsk er nok, men man har et veldig begrensa syn på internasjonalt samarbeid, tenker jeg, hvis man tror at engelsk er nok.
Og hvis man har reist litt, for eksempel nedover i Sør-Europa, så oppdager man jo også fort at engelskkompetansen ikke nødvendigvis er så høy som den er her i Norge, og så er det noe også med det å kunne møte mennesker på deres eget språk som gir et veldig godt inntrykk, det trenger ikke å være perfekt at man snakker perfekt, men det handler om å vise litt respekt og litt åpenhet og litt forståelse for den andres ståsted.
Som kan være veldig nyttig og fruktbart i både handel og alle typer internasjonalt samarbeid, egentlig.
Og i Europarådet så ser man på flerspråklig kompetanse som en hjørnestein i demokratisk medborgerskap, og de har understreka dette i flere publikasjoner, også ganske nylige publikasjoner.
Hvor de understreker at undervisning og læring av fremmedspråk i skolen ikke er en kulturell luksus, men det er en politisk nødvendighet, så de ser på det som et middel som man bruker for å sette europeiske idealer ut i livet, egentlig, så det er veldig annerledes enn den retningen som vi ser UDIR trekke i nå, da, med sitt forslag, så det norske forslaget er det rett og slett fullstendig i utakt med europeisk språkpolitikk.
Jorunn Kanestrøm:
Gerard, direktoratet viser til at stadig færre elever velger fremmedspråk fordi de opplever det som krevende og kjedelig å terpe på grammatikk.
Gerard Doetjes:
Det er jo én måte å se på faget, og den går helt tilbake til Alexander Kjellands Lille Marius.
Jeg savner bare forskning, en god analyse som viser at det er tilfellet.
Vi vet ærlig talt ikke nok om faget sånn som det undervises i norsk skole i dag til å kunne trekke en sånn slutning, det kan ikke vi, det kan ikke departementet heller.
Og hvis jeg kan knytte an en liten kommentar til det Eva sier om europeisk politikk, Norge har faktisk sluttet seg til den politikken.
Vi har et rammeverk for livslang læring, det er et nasjonalt rammeverk, og i det rammeverket har vi nedfelt at de som går ut av studieforberedende skal kunne norsk og to språk til, engelsk og et fremmedspråk.
Jorunn Kanestrøm:
Lisbeth, hva viser forskning om hvordan elever opplever undervisningen i fremmedspråk?
Lisbeth Brevik:
De forteller at de setter veldig pris på å ha fremmedspråk.
Vi har jo i Languages-prosjektet, så har vi intervjuet ungdomstrinn-elever i både Norge og i England og i Frankrike, og alle vi har intervjuet, alle har engelsk, og de fleste har også fransk.
Og det er faktisk påfallende hvor mye glede ved språkundervisningen elever trekker fram når vi intervjuer dem, og det vi ser i denne artikkelen, en helt ny artikkel som da bare har sett på hva elevene forteller i intervjuer, de sier at selv om de i både franskundervisning og engelskundervisning
Ikke alltid vet hvilke ord de skal bruke, og ikke alltid snakker med korrekt grammatikk, det er de veldig klar over, så er det altså ingen som sier at de skulle ønske de slapp å lære språket.
Derimot sier de at de liker å snakke på både engelsk og fransk, og at de skulle ønske de fikk tid til å snakke mer i klasserommet, de ønsker å øve seg enda mer på språket.
De forteller at språkklasserommet er et ‘safe space’, der de kan øve seg sammen med andre elever for å lære språket bedre.
Og det er jo dette som er kjernen av undervisningen, det er jo hovedgrunnen til at vi bør ha det som et fag i skolen, sånn at de skal få lære det sammen og med dyktige språklærere.
Og det handler faktisk også om sosial ulikhet.
15–16-åringer bør slippe!
Å måtte velge om de skal ha fremmedspråk eller ikke, på samme måte som de bør slippe å velge bort matte eller naturfag, eller engelsk for den saks skyld, bare fordi de tror at det er vanskelig, eller tror at de ikke får bruk for det.
Elever med ressurssterke og høyt utdannede foreldre, de kommer nok trolig til å fortsette med å la og anbefale at barna sine lærer fremmedspråk, og gi dem tilgang til språk også gjennom reiser, internasjonale miljøer, kultur- og fritidsaktiviteter.
Men for andre elever så kan faktisk skolen være det viktigste og kanskje det eneste stedet der de systematisk får tilgang til et nytt språk og kulturer utover norsk og engelsk, så dette er viktig.
Jorunn Kanestrøm:
Lisbeth, du er jo også medforfatter i artikkelen Secondary School Students Believes About Multilingualisms Across Context, England, France and Norway, publisert i oktober i fjor, vil du fortelle litt om den studien og hva dine refleksjoner er rundt den?
Lisbeth Brevik:
Ja, det handler jo nettopp om det å spørre elevene hva de mener om språk, og i denne artikkelen så var det en spørreundersøkelse, Ungspråk, som vi også da ga til elever som har engelsk og fransk.
Og det interessante er at både i Norge og i Frankrike så svarer 70 % av elevene at de identifiserer seg som flerspråklige, mens i England, hvor vi altså vet at de lærer,
mindre språk, de har færre andre språk enn engelsk, den skilte seg klart ut, det var altså bare 36 prosent av elevene som identifiserte seg som flerspråklige.
Og dette sier noe om at det å ha tilgang på språk og det å lære språk i skolen også øker holdningen din til det som både Gerhard og Eva har snakket om med denne holdningen til språk og de har tro på at du kan bruke språk.
Og jeg tenker at det vil faktisk være krise for Norge hvis det å fjerne fremmedspråk i skolen også fører til at færre vil identifisere seg som flerspråklige.
Og som et lite demokrati så er vi altså, som Eva sa, helt avhengige av å forstå, vi må samarbeide, vi må samhandle med andre kulturer og nasjoner, og for å få til meningsfull kommunikasjon med andre så trenger vi en bred språk- og kulturkompetanse.
Jorunn Kanestrøm:
Og Gerard, likevel, en rapport fra fremmedspråksenteret du nylig har skrevet, kalt fremmedspråkene under press i ungdomsskolen, viser at stadig flere elever velger bort fremmedspråk, vil du fortelle om den?
Gerard Doetjes:
Ja, det er et par ting som skjer der, og hvis man legger det sammen, så er det ikke nødvendigvis sånn at elevene ikke er interessert i fremmedspråk.
Vi hører jo her fra fersk forskning at det er ikke noe de har noe særlig imot, men elevene blir tvunget når de er tretten til å ta et valg mellom fremmedspråk på den ene siden.
Eller et alternativ til fremmedspråk, og alternativet blir promotert.
Det blir promotert som et fag som er praktisk, som er bra for alle de som ikke ønsker eller ikke liker å pugge.
Der har du igjen det bildet av fremmedspråk som et vanskelig fag, som ikke vi som jobber med dette, får til å stemme med virkeligheten i utdanningen og i klasserommet.
Så elever må velge mellom to vidt forskjellige ting, og det gjør de gjerne sammen med sine venner, sine foreldre, sine foresatte, og da er det kanskje ikke så rart at en god del elever faller ned på alternative arbeidsdiskusjoner, selv om de kanskje har en interesse for språk.
Så jeg tror ikke vi skal lese disse tallene som et tydelig tegn på at interessen holder på å forsvinne.
Så er det en annen ting som gjemmer seg litt i statistikken, men det er at antall skoler som tilbyr fransk eller tysk, går også ned, og kan du ikke velge fransk og du har lyst på fransk, så velger du noe annet, og så ser det i statistikken ut som at interessen for fransk går ned, men det er også en konsekvens av at skolenes tilbud blir snevre ting.
Jorunn Kanestrøm:
Ja, Eva, er det sånn, da, at mange elever syns det er så tungt å terpe og … å pugge på grammatikk?
Eva Thue Vold:
Jeg synes det er litt uheldig det gamle ryktet som fremmedspråkfaget har, og som tydeligvis fortsatt henger igjen, om at det er så teoretisk og at det er så mye pugging i faget.
Altså, det er ikke sånn faget ser ut i dag.
Det mest sentrale i faget er kommunikasjon, det handler om å forstå og bli forstått, så det handler om å snakke med, kommunisere med andre mennesker, så det er egentlig et veldig praktisk fag, praktiske ferdigheter, som er målet.
Så selvfølgelig, så som i alle andre fag, så går teori og praksis hånd i hånd, og man lærer selvfølgelig ord og grammatikk, men det er stort fokus på at den kunnskapen skal tas i bruk.
Og i tillegg så har jo faget en veldig viktig kulturdel, elevene lærer om målspråkområdets samfunnsstrukturer, kulturelle praksiser, musikk, litteratur, geografi, historie og ikke minst aktuelle saker i nyhetsbildet, så jeg tipper at for eksempel denne uka her så er det i mange franskklasser rom rundt omkring.
Stort fokus på de massive elevdemonstrasjonene i Frankrike og på myndighetenes håndtering av det, bare som et eksempel på hvordan faget kan se ut i dag.
Så jeg tror det er viktig å ha med seg at det er et litt urettferdig rykte, det ryktet som et sånt teoretisk puggefag, for det stemmer ikke med dagens virkelighet.
Jorunn Kanestrøm:
Kan du si litt mer om hvilken tverrfaglig nytte elevene og lærerne ikke minst har av at fremmedspråk ikke gjøres til valgfag?
Eva Thue Vold:
Ja, det er en veldig sånn positiv vekselvirkning mellom læring i ulike fag, og jeg tror at fremmedspråkfaget bidrar til økt kompetanse i både språk generelt, i lesing, i skriving, til økt kompetanse om kultur og samfunn både i vår egen del av verden og andre deler av verden.
Og så er det et fag som egner seg godt til tverrfaglige undervisningsopplegg, for det er veldig fleksibelt når det gjelder tematikk, man kan egentlig jobbe med nær sagt hvilket som helst tema så lenge man jobber delvis på fremmedspråket, altså det er det vi kaller for et syntesefag, det vil si at det er et mangfold av fag inne i faget.
Vi har språk, vi har kultur, vi har samfunnsfag, vi har litteratur, vi har historie, vi har geografi, vi har kunst, vi har musikk, så det er et vell av muligheter, egentlig.
Jorunn Kanestrøm:
Lisbeth, et viktig mål er å gjøre elevene studieforberedt.
Blir elevene mer studieforberedt ved å lære flere fremmedspråk?
Lisbeth Brevik:
Ja, det mener jeg absolutt, og det er viktig når vi ser i dag hva vi er bekymret for blant elevene og hvordan vi skal gjøre de mest mulig studieforberedt, så trenger de å lese, det er alle enige om, og da trenger de også språk.
Og hvis vi ser på sammenhengen mellom det å kunne lese ulike kilder, lese de kritisk, så er ikke alle kilder som de møter verken på videregående eller i høyere utdanning, alle er ikke på norsk.
De må kunne forholde seg til flere språk, og spesielt i disse KI-tider, hvor elevene blir matet med informasjon på ulike språk, så er det utrolig viktig at de lærer seg både norsk og engelsk, og flere språk i tillegg, sånn at de kan plukke opp ting i de kildene de leser, bli kritiske, og dermed også være mye mer i stand til å være studieforberedt.
Jorunn Kanestrøm:
Eva, vil du avslutte med å si noe om europaperspektivet inni dette?
Eva Thue Vold:
Ja, jeg tenker at det er kanskje noe av det viktigste ved faget i dag, den kunnskapen som elevene får om europeiske språk og kulturer og land.
I engelskfaget så lærer jo elevene om angloamerikanske deler av verden.
Men vi trenger også kunnskap om og fra andre land, og jeg syns at med tanke på hvor vi er plassert geografisk og politisk, så peker europakunnskap seg ut som spesielt viktig, vi trenger å vite noe om våre europeiske naboer, og det er særlig sentralt nå som det, altså det angloamerikanske har fått dominere voldsomt i mange år, båndene til USA begynner å bli.
Ganske frynsete, og det er ingen andre fag i skolen som gir en sånn form for … for europakunnskap.
Fremmedspråkfaget gir aktualisert kunnskap om europeiske land, og det tenker jeg er veldig viktig … i dag.
Gerhard, vil du avslutte med noen fyndige ord?
Gerard Doetjes:
Fyndig eller ikke så fyndig, det vet jeg ikke, men jeg har lyst til å si at dette med valgfrihet, det er kanskje et fint ideal, men virkeligheten i norsk skole er ikke nødvendigvis sånn at skoler har råd til å tilby mange ulike retninger og mange ulike fag.
Og vi ser allerede nå at skoler snevrer inn sitt språktilbud.
Fransk og tysk holder på å forsvinne mange steder.
Og hvis dette blir realitet, det som foreslås nå, så tror jeg vi må regne med at fremmedspråkene vil tynnes ut noe voldsomt.
Jorunn Kanestrøm:
Da er vi ved veis ende.
Takk, Lisbeth Brevik og Eva Tue Vold, begge professorer ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo, og Gerhard Doetjes, som er leder for Fremmedspråksenteret, Nasjonalt senter for engelsk og fremmedspråk i opplæringen ved Høgskolen i Østfold.
Produsent var Yvonne Pettrem, og lydprodusent var Arve Nordland.
Abonner på oss gratis, der du lytter til podkaster vi er tilgjengelige i en rekke apper.
Jeg heter Jorunn Kanestrøm.