Hvorfor kommer den norske mannen til kort?

 

Gro Lien Garbo
Den norske mannen har dårligere helse, dårligere muligheter til å finne partner og dårligere sosialt nettverk enn den norske kvinnen. Hvordan har mannen kommet så bakpå i et av verdens mest likestilte land? Jeg heter Gro Lien Garbo, og dette er Universitetspodden.

For å se nærmere på hvordan den norske mannen har det, har vi med oss Vegard Fykse Skirbekk, demograf, professor 2 og prosjektleder ved både Universitetet i Oslo og Folkehelseinstituttet. Velkommen, Vegard.

Vegard Fykse Skirbekk
Takk for det.

Gro Lien Garbo
Og velkommen også, Camilla Stoltenberg, lege, professor 2 ved Universitetet i Bergen, konsernsjef i den uavhengige forskningsstiftelsen NORCE, og for kanskje mange av oss mest kjent som tidligere direktør for Folkehelseinstituttet. Velkommen!

Camilla Stoltenberg
Tusen takk!

Gro Lien Garbo
Dere er begge opptatt av gutter og menn, og at de har sakket akterut på en del fronter.
Hva bekymrer dere mest, Vegard. Eller deg, da?

Vegard Fykse Skirbekk
Gutter og menns situasjon har en rekke utfordringer. Jeg har vært heldig og fått et nytt forskningsprosjekt hvor vi skal se på menns funksjon og helse over de neste seks årene. Og en av de tingene vi er opptatt av, er å prøve å forstå hvordan menn har endret sin posisjon i samfunnet, gitt endringer i arbeidsmarkedet, for eksempel.

Mange av de typiske mannsjobbene har forsvunnet eller er i ferd med å forsvinne.
Man har endringer i familiemønstre, menn gifter seg i langt mindre grad, og får færre barn. Men menn har også en rekke helseutfordringer som har fått altfor lite oppmerksomhet. Og dette er noen av tingene vi ønsker å se nærmere på i år når vi kommer.

Gro Lien Garbo
Og vi skal snakke om mange av disse tingene, men hva bekymrer deg mest?

Vegard Fykse Skirbekk
Noe av det som bekymrer meg mest, er at menn henger etter kvinner når det gjelder levealdersøkninger, og at menn har en rekke unngåelige sykdommer som de kunne ha unngått. Og hvorfor de havner i en situasjon hvor menn har mye dårligere helse enn de skulle ha hatt.

Gro Lien Garbo 
Kan du bare si litt om de unngåelige sykdommene menn har?

Vegard Fykse Skirbekk
For eksempel hjerte- og karsykdommer, KOLS, ulike lungesykdommer, samt livsstilsfaktorer som leder til høyere risiko for selvmord og sosial isolasjon. Mange menn har et usunt kosthold, og til tross for at de har en mye høyere grad av unngåelige sykdommer, har menn høyere aldersbetinget dødelighet i alle aldre i forhold til kvinner. Menn dør oftere av unngåelige sykdommer, men til tross for dette går de i langt mindre grad til legen.

Gro Lien Garbo
Dette var et veldig negativt bilde som tegnes opp, Camilla Stoltenberg.

Camilla Stoltenberg
Ja, du spurte om hvorfor det går dårligere for menn enn for kvinner, og da fikk du svar.
Det er jo et blandet bilde. Men det som er tydelig, er at hvis vi for eksempel ser på utdanning og skolegang, som jeg har vært spesielt opptatt av, så er det systematisk slik at gutter og menn ligger bak kvinner, og at dette har blitt vesentlig forsterket de siste 50 årene. Den økende ulikheten når det gjelder hvordan man gjør det på skolen, og hvilke konsekvenser det får, er fortsatt i gang; det er ikke stanset eller snudd.

Gro Lien Garbo
Det er et stortingsvalg rett foran oss i september. Jeg synes ikke jeg har hørt så altfor mye om dette temaet hittil. Har dere?

Camilla Stoltenberg
Ikke akkurat i forbindelse med stortingsvalget, men vi har hatt en periode i Norge, særlig i fjor, i 2024 og inn i 2025, der det var mye debatt. Debatten begynte delvis med utgangspunkt i mannsutvalget som jeg var medlem av, der Claus Jervell ledet det, og satte i gang mange diskusjoner om manglende likestilling også for menn.

I tillegg så vi også resultatet av skolevalgene høsten 2023, der menn gikk mot høyre, mens jenter holdt seg for det meste til venstre, og forskjellene i måten å stemme på økte; det var en polarisering mellom kjønn. Det er alltid viktig å huske på når vi snakker om menn eller kvinner, at det er stor variasjon blant menn, og det er stor variasjon blant kvinner.

For min del er en av de viktigste grunnene til å være opptatt av likestilling for både menn og kvinner at jeg er opptatt av likestilling i samfunnet generelt. Den store forskjellen i snitt mellom kvinner og menn bidrar til ulikhet i samfunnet samlet sett.

Gro Lien Garbo
Vi er jo kjent for å være et land som har vært opptatt av kvinnekamp og jenters vilkår. Skal vi ikke fortsette å være det?

Camilla Stoltenberg
Jo, absolutt. Jeg har ikke møtt mange som mener at vi ikke skal det. De som har engasjert seg i likestilling for menn, er også veldig opptatt av likestilling for kvinner.

Gro Lien Garbo
Nå er jo dere også forskere, men har dette blitt høyresidens anliggende når det gjelder valg? Har venstresiden vært for dårlig til å snakke menns og gutters sak?

Camilla Stoltenberg
Det har ikke vært en politisk sak i Norge, og det har heldigvis blitt det. Slik at alle nå er ivrige på å få til noe. Men det har ikke vært mange forslag til hva man faktisk skal gjøre som vil virke likestillende over tid.

Gro Lien Garbo
Men det går jo bra med mange menn.  Så disse mennene eller gutta vi snakker om, som det ikke går så bra med, hvem er de, Vegard?

Vegard Fykse Skirbekk
Det er selvfølgelig en veldig sammensatt gruppe. Menn viser større variasjon, for eksempel i inntektsforløp og i hvilken grad de oppnår ulike posisjoner i samfunnet. Men det er også slik at flere menn er på toppen, samtidig som det finnes flere menn som havner i den andre enden av skalaen.

Gro Lien Garbo
Så de som har det best på en eller annen måte, og de som har det dårlig?

Vegard Fykse Skirbekk
I hvert fall med tanke på en del økonomiske markører, ja.

Camilla Stoltenberg
Når det kommer til inntekt, er det helt klart slik. Når vi snakker om utdanning, så er situasjonen en annen; da er det langt flere kvinner på toppen. Utdanning spiller en stadig større rolle for både deltakelse i yrkeslivet, familieliv og helse, og etter hvert også for inntekt.

Gro Lien Garbo
Er det ikke slik at når flere og flere kvinner blir leger, så går statusen på legeyrket ned, og når flere kvinner blir politikere, så går statusen på det å være politiker ned?

Camilla Stoltenberg
Jeg vil si at det er både og, men det finnes andre som er mer eksperter enn meg.
Men det er slik at legeyrket fortsatt har høy lønn og høy status. Det er mange grunner til at statusen har endret seg, blant annet at en så stor del av befolkningen har høyere utdanning.

Gro Lien Garbo
Hva handler mannens situasjon om? Handler det om biologi, klasse, sosiale forhold? Hvor trykker skoen?

Vegard Fykse Skirbekk
Når det kommer til for eksempel levealder, har mange fokusert på biologiske mekanismer; menn har høyere sårbarhet for en del typer sykdommer. De har en annen risikoatferd som kan være biologisk begrunnet. Men man har også mange eksempler på at det ikke er i alle kontekster, i alle samfunn, at man finner disse store forskjellene mellom menn og kvinner.

Det finnes kontekster hvor mange av disse forskjellene forsvinner. Hvis du ser på internasjonale sammenlikninger, der vi jobber internasjonalt med global helse, finner vi at levealdersforskjellen ved fødsel mellom menn og kvinner kan variere fra opp mot ti år til ned mot to år. Det antyder at mye av forskjellene ikke er skjebnebestemt, eller nødvendigvis biologisk bestemt.

Gro Lien Garbo
Er det ikke slik at vi kvinner lever tre år lenger enn menn?

Camilla Stoltenberg
Det stemmer, cirka tre år, og det har vi gjort lenge. Nei, altså, det var ikke så mange år siden det var en levealderforskjell på seks år; menn har tatt igjen kvinner, delvis fordi kvinner har bremset opp. Kvinner sluttet å røyke senere enn menn, og det betyr at de vedlikeholdte en høy dødelighet på grunn av røyking i flere år, og gjør det fortsatt.

Det var det ene, og det andre var at både menn og kvinner har økt levealderen veldig mye de senere tiårene, fordi hjerte- og karsykdommer og risikoen for det i tidlig alder har gått drastisk ned for begge kjønn. Der lå menn så høyt, og de hadde mer å vinne i antall leveår. Grovt sett har det vært to veldig viktige faktorer som har bidratt til å redusere levealdersforskjellene. Det viser at disse levealdersforskjellene er miljøbetingede i sterk grad.

Man har hatt samfunn og historiske epoker der kvinner har hatt lavere levealder enn menn, eller i hvert fall lik, og dette har blant annet vært på grunn av den høye dødeligheten kvinner har hatt rundt fødsel, noe som er blitt vesentlig redusert.

Vegard Fykse Skirbekk
For å understøtte det Camilla akkurat sa nå, ser vi en levealdersøkning for både menn og kvinner. Når man har en økning i forventet levealder ved fødsel på kanskje rundt halvannet til to år per tiår, så legger menn et par tiår bak kvinner når det gjelder forventet levealder.

Gro Lien Garbo 
Jeg husker jeg lagde en reportasje, for jeg jobber jo med forskningsformidling her på universitetet for noen år siden, og tittelen var "Statussykdommer og stigmasykdommer." Poenget var at det var menns sykdommer som fikk mest oppmerksomhet, mens kvinnesykdommer kom nederst på rangstigen. For meg skurrer det et eller annet. Jeg trodde at helsevesenet var mest opptatt av menns akutte hjerteinfarkt og ikke oppdaget kvinnens.

Camilla Stoltenberg
Jeg satte meg inn i dette for ca. to år siden, i forbindelse med at vi arbeidet i mannsutvalget, og jeg vil si at det ikke stemmer lenger. Det har nok vært riktig i en periode, og én grunn til dette var menns mye høyere dødelighet. Det var en sterk oppmerksomhet rettet mot sykdommene menn døde av, for eksempel når det gjaldt forebygging av lungekreft. Når det også gjaldt forebygging, og behandling av hjerte- og karsykdommer; det var vanlig at menn falt om og døde når de var i femtiårene. Det er det ikke lenger.

Gro Lien Garbo
Så det var grunn til å se på mannen?

Camilla Stoltenberg
Det var i all grunn til å se på de som hadde aller høyest dødelighet, og som døde i ung alder. Man har også hatt stor oppmerksomhet om å få ned dødeligheten både for kvinner og barn rundt fødsel og tidlig i livet, og det har man også lykkes veldig godt med, så det er et mye mer blandet bilde enn som så. Det er bra at man har sørget for at kvinner har kommet med i forskningen på en helt annen måte.

Nå er det slik at det ofte er flere kvinner enn menn med i forskningsprosjekter, også når det gjelder sykdommer menn burde forskes mer på, blant annet en del kreftsykdommer, fordi kvinner ofte er mer interesserte i å delta i forskningsprosjekter. Sånn at dette bildet er ikke helt korrekt etter min mening. Det er veldig viktig at vi forsker mer på sykdommer som er ignorert, men det er ikke alltid at kjønnsforskjellene går den ene veien og ikke den andre.

Gro Lien Garbo 
Vegard Fykse Skirbekk. Du leder altså et stort EU-finansiert forskningsprosjekt, forkortet på norsk HOMME, på fransk OM, som betyr både mann og menneske. Dere ser på sammenhenger mellom helse og kognisjon, hjernens evne til å bearbeide informasjon, familie og sysselsetting blant menn. Hva håper dere å finne ut?

Vegard Fykse Skirbekk
Temaet har opptatt mange lenge. Man har ønsket å gjøre noe med det. Det har vært vanskelig å finne gode intensjoner og gode politikkformer som kan hjelpe menn.

Gro Lien Garbo
Men du håper vel å finne noen slike?

Vegard Fykse Skirbekk
Jo, absolutt. Vi har også unike trekk ved hvordan våre forskningsmuligheter er i Norge. Vi har befolkningsregistre og informasjon om hele befolkningen, som sykdomshistorikk. Vi har helt unike data. Vi har noen av verdens største helseregistre. Vi har for eksempel Tromsøundersøkelsen, som startet på begynnelsen av 70-tallet, også med mål om å undersøke menns overdødelighet; den første undersøkelsen var i 74.

Vi har HUNT-undersøkelsen fra midten av 80-tallet, Mor-Barn-undersøkelsen fra rundt 2000. Vi har også andre store undersøkelser som vi kan utnytte, som de aller fleste land ikke har, i det minste ikke på befolkningsnivå. De aller fleste store surveydata som finnes, er ikke helt representative. I tillegg til disse undersøkelsene har vi også befolkningsdata, altså hele registre, med legebesøk, spesialisttjenester, og det gjør at vi på en langt bedre måte kan prøve å forstå hva som forårsaker at noen menn opprettholder en god helse, får en bedre helse, mens andre menn har en langt mer negativ utvikling.

Gro Lien Garbo
Hva ser dere så langt?

Vegard Fykse Skirbekk
Det får vi se etter et forskningsprosjekt som akkurat har startet.

Gro Lien Garbo
Men du har noen ideer?

Vegard Fykse Skirbekk
Det vi har som gjør oss unike, er at vi har noen av verdens største, om ikke verdens største, databaser på lange kognitive endringer over voksenlivet. Vi har flere kognitive undersøkelser hvor vi bruker de samme målene i voksen alder.

Det fins mye data blant de unge, det fins også ganske mye data blant de aller eldste, men vi har vært mangelfulle i hvordan kognitiv funksjon endrer seg i typisk arbeidsliv, mellom 20 og 70, for eksempel. Dette er noe vi kommer til å studere videre i årene som kommer.

Gro Lien Garbo
Dere er særlig opptatt av overganger i menns liv. Hvilke overganger er det?

Vegard Fykse Skirbekk
Endringer i overganger, for eksempel at menn etablerer seg senere. Mange etablerer seg ikke i det hele tatt. Det er flere gutter enn jenter som blir født; rundt 1500 flere gutter enn jenter blir født i Norge hvert år. De kommer til å få utfordringer med tanke på etablering. Historisk sett har dødeligheten vært mye høyere blant gutter i yngre år, men nå er det mer balansert når man kommer inn i typisk familieetableringsalder. Slik er det ikke lenger.

Det betyr at en høy andel, heldigvis, men også en høy andel av menn kanskje ikke har mulighet til å få seg en partner, på samme måte som kvinner. Vi må prøve å finne best mulige løsninger for disse. Hvilken livsstil, bosituasjon, og sosial kontekst gjør at de klarer seg best mulig? Dette er en av tingene vi er interessert i.

Gro Lien Garbo 
Det høres ut som at hvis du vinner på én front, så vinner du på alle frontene. Men hvis du taper på én front, så får du ikke partner, så får du ikke jobb, så får du ikke penger.

Vegard Fykse Skirbekk
Ja, det er et helt sentralt poeng. Den fruktbarheten av gangen man har sett... Vi har hatt den pågående over lengre tid. Vi har tidligere konsentrert oss om de med høyere sosial status. De var de første som reduserte familiestørrelse. Ja, mange hadde dårlige kår, fattigdom og mangel på materielle goder, men de hadde ofte en relativt stor familiestørrelse. Men nå i senere år faller det sammen, at menn med lav status også får relativt små familier, noe som gir dem en ekstra utfordring.

Gro Lien Garbo
Eller ingen familier, kanskje?

Vegard Fykse Skirbekk
Absolutt. Barnløsheten er kraftig økende, og mange menn vil møte ekstra utfordringer ved at de ikke har partner.

Gro Lien Garbo
Ensomhet, er det et særlig mannsproblem?

Camilla Stoltenberg
Det er litt vanskeligere å svare på, fordi man ofte bruker ensomhet som en beskrivelse på opplevelsen den enkelte har av ensomhet. Veldig mange av målene i studiene som både Vegard og jeg har vært involvert i, handler om hvorvidt du bor alene, og om du har nær familie. Så er ikke det alltid samsvarende med ensomheter ensomhet vanligere blant menn enn blant kvinner? Har ikke jeg svar på det, men har kanskje du?

Vegard Fykse Skirbekk 
Vi har i hvert fall ganske gode data på hvem som er alene, med tanke på hvem som bor alene. Opplevd ensomhet er noe vi kommer til å forske mer på i årene fremover.

Gro Lien Garbo
Men det er menn som bor alene, da?

Vegard Fykse Skirbekk
Absolutt, ja.

Gro Lien Garbo
Det er gammeldags å si "ta deg sammen", men kan ikke en del menn som faller utenfor, bare rett og slett ta seg litt mer sammen og gjøre noe med livet sitt?

Camilla Stoltenberg
Det å "ta seg sammen" er noe mennesker ofte må, enten de er menn eller kvinner, fordi det er den eneste måten å komme videre på. Men noe av det jeg har vært mest opptatt av, og som jeg tror Vegard også er opptatt av, er de systematiske ulikhetene. Slik at betingelsene for å "ta seg sammen", og mulighetene til å oppnå noe ved å "ta seg sammen", blir så ulike.

Det er veldig mye vanskeligere å "ta seg sammen" hvis du ikke klarte å gjennomføre videregående skole. Da handler det om å legge til rette for at flere får til det.
Det jobbes det mye med, og man har lykkes ganske langt, men det er fortsatt slik at det nesten er dobbelt så mange gutter som jenter i et årskull som ikke gjennomfører videregående skole. Når man da får til å øke andelen som gjør det, har man noen ganger oppnådd litt reduksjon i forskjellene, men ikke mye. Det må man klare å få gjort noe med.

Gro Lien Garbo
Ja, for du ledet altså det utvalget som ble kalt Stoltenberg-utvalget, der dere kartla kjønnsforskjeller i skolen og så på hvorfor gutter har høyere frafall, og gjør det dårligere enn jenter gjennom hele utdanningsløpet. Og så satt du også i Mannsutvalget. Du nevnte skolen. Er det der skoen trykker mest?

Camilla Stoltenberg
Skoen trykker flere steder, men jeg synes jo at skole, utdanning og helse er åpenbare steder å begynne med. Både finne ut mer, men også gjøre noe.

Gro Lien Garbo
Hva skal vi gjøre i skolen?

Camilla Stoltenberg
Når det gjelder skolen, så først en appell til de jeg håper er lytterne våre, nemlig folk på universitetet. Universitetene og høyskolene bør engasjere seg i hvordan skolen utformes, utover den rene faglige interessen, fordi det spiller så stor rolle for hvem som kvalifiserer seg til høyere utdanning, hvem som tenker at det er noe for dem, og hvem som gjennomfører.

Vi ser forskjellene, og de er til stede allerede når barn begynner på skolen. Så hva bør vi gjøre? Jo, vi bør prøve ut systematisk nye måter å legge opp skoleløpet på. Noe av dette er i gang; det å få en mer praktisk skole er viktig, og det virker det som det er enighet om, selv om det er litt uenighet om utformingen, så vi kan håpe dette vil fungere utjevnende også for kjønn.

Og i tillegg det å få mer vekt på yrkesfaglig retning på videregående skole. Der er det også positiv utvikling på gang; flere søker seg dit, inkludert flere jenter, noe som kan bidra til økt gjennomføring der. Det er to viktige ting.

Gro Lien Garbo
Men hjelp meg å finne ut, altså, jenter og gutter, har vi vært for opptatt av at vi er for like? Er det det dette handler om? Hvis man skal snakke generelt, så er jenter og gutter forskjellige, kvinner og menn er forskjellige. Men en skole, hvis jeg er rektor, får jeg gjøre hva jeg vil på min skole. Hvordan er gutter, og hvordan er jenter?

Camilla Stoltenberg
Det er jo mer de systematiske trekkene ved skolen, de som er likt, som ser ut til å slå ut. Dette fenomenet, at jenter gjør det bedre i barneskolen, ungdomsskolen og videregående skole, er et trekk som vi ser i så godt som alle rike og mellomrike land, altså alle OECD-land.

Og så er det i veldig liten grad forskjell på hvor stor denne kjønnsforskjellen er. Så det er nokså uavhengig av hvordan skolene har blitt utformet og hva slags politiske systemer man har hatt i de landene.

Og det har vært mye oppmerksomhet på at kvinner også skal komme videre i utdanningsløpet, men kanskje man har glemt å se på at det er så store forskjeller at menn og gutter i mindre grad gjør det. Og det er det på tide å se ordentlig på.

Gro Lien Garbo 
Hva er det menn trenger? 

Camilla Stoltenberg
At vi har vært for opptatt av at vi er for like. Vi tenker kanskje at vi er født helt like, men vi er ikke født helt like; vi må legge til rette litt ulikt, både innen gruppen menn, innen gruppen gutter, og mellom kjønn.

Gro Lien Garbo
Hva er det menn trenger, Vegard?

Vegard Fykse Skirbekk
Ja, dette er helt riktig og veldig viktig, stadig viktigere. Dette er en stor utfordring i mange land, og jeg tenker også at vi må se på mange positive aspekter og prøve å bygge videre på det. Gutter og menn, for eksempel, etablerer i langt høyere grad enn kvinner, nye bedrifter og tar flere patenter. Vi må kanskje også se på måter å gi menn mer frihet på skolen, så de tar mer sjanser til å gjøre litt andre ting, også dette med å kunne være fysisk til stede på skolen.

Jeg tenker også at man kanskje må se på mulighetene for å kunne jobbe ved siden av skolen, noe flere gutter enn jenter kan ha nytte av. Som Camilla nevnte, så kommer guttene senere i puberteten; man får karakterer ved en gitt alder, så det kan være en utfordring, fordi guttene ofte får karakterene når de er mindre modne enn jenter. Kanskje de trenger litt ekstra tid og mer fleksibilitet. Men jeg tror også det er viktig at man har et system hvor arbeidsmarkedet mest kan fange opp de som faller utenfor i mye større grad, allerede i ung alder.

Gro Lien Garbo
Systemet er litt for rigid?

Camilla Stoltenberg
Ja, det er for rigid. Man trenger større fleksibilitet gjennom hele løpet, og man trenger større fleksibilitet innenfor skolesystemet.

Gro Lien Garbo
Det kan hende det er noen jenter som også ønsker å røre på seg litt og starte en bedrift også?

Camilla Stoltenberg
Absolutt. Både mannsutvalget og det utvalget jeg ledet i 2019, som kom med mange forslag, la vekt på forslag som gjelder begge kjønn, fordi det ikke er slik at det bare er gutter som gjør det dårlig på skolen. Det er også mange jenter; det er bare at det er omtrent tre ganger så mange gutter.

Gro Lien Garbo
Dere har da, i noen år, på hver deres kant, forsket på, utredet og kanskje snakket guttas sak i et likestillingsperspektiv. Hvordan har dette blitt mottatt? Har det vært mye motbør?

Camilla Stoltenberg
Jeg vil si at det har vært mye forbauselse og en del motbør i begynnelsen, men slik jeg har opplevd det, har det først og fremst vært sterk interesse. Så er det nå en ny barriere; hva gjør vi med det? Å være villig til å utforme politikk som handler om likestilling for menn, det sitter langt inne, og det går langsomt. Men det er heller ingen andre land som har gjort det, så Norge ligger foran, men bør gå raskere fram.

Vegard Fykse Skirbekk
Jeg vil bare vektlegge at dette ikke egentlig er en kjønnsstrid. Mye av de primære analysene vi har sett på, antyder at de samfunn som er bra for menn, også er de samfunn som er bra for kvinner. Det er ikke slik at man gjør én ting på bekostning av det andre kjønnet.

Hvis man ser for eksempel på måter å redusere hjerte- og karsykdommer for menn, så vil det ikke ha noen negativ konsekvens for kvinner heller, som også, selvfølglig, delvis har mange av de samme lidelsene. Men de aller fleste vil selvfølgelig ønske at det andre kjønnet også skal ha det bra. Det er ikke slik at man ødelegger for hverandre hvis man får det bedre. Tvert imot.

Camilla Stoltenberg
Dette er jeg helt enig i, og jeg tenker at når vi ser på tiltak, ser på hva som gir likestilling, så bør det nettopp bidra til likestilling for alle som er styrende.

Gro Lien Garbo
Vegard, jeg hadde lyst til å lokke deg litt mer utpå med noe av det du har funnet ut, for jeg har snakket litt med deg på forhånd. Jeg vet at du har sett på at det er noen steder i Norge der det er bedre å være mann Hvorfor?

Vegard Fykse Skirbekk
Det vet vi ikke helt enda. Dette er noe vi jobber med nå som ikke er publisert eller fagfeltvurdert riktig ennå, men preliminært funn antyder at det også finnes regioner i Norge hvor levealdersforskjellen mellom kvinner og menn er mye mindre. Om ikke borte, og det antyder at selv i et samfunn hvor man har såpass like muligheter som i Norge, så er det store regionale forskjeller i hvordan menn og kvinners livsstil er, i hvilken grad de dør av ulike sykdommer, og i hvilken grad menn og kvinner har en ulik levealder. Vi vil prøve å finne ut mer av dette i tiden framover.

Gro Lien Garbo
Hva karakteriserer de stedene de små stedene dere har sett har det litt bedre?

Vegard Fykse Skirbekk
Ja, det må vi nok komme tilbake til, men noen teorier kan jeg i det minste antyde.
Man har mer samhold og mindre utenforskap. Man har kanskje også flere fysiske muligheter. Det er mange av disse mindre stedene hvor menn kan føle seg mer likestilte.

Camilla Stoltenberg
Hva med alkohol og rusmidler?

Vegard Fykse Skirbekk
Det må vi nesten komme tilbake til. Vi har ikke funnet noe spesifikt om det ennå, men det er definitivt noe vi ser på.

Gro Lien Garbo
Kanskje kan du fortelle litt mer hva du ser som forebyggende eller hva ... Altså, vi må jo gi oss litt håp her. Hvordan kan vi komme videre? Én ting er skole, men hvilke andre faktorer skal til for at vi kan snu denne skuta litt og gi den norske mannen et litt bedre liv?

Camilla Stoltenberg
Her er det all grunn til å ha håp, for dette er fullt mulig å gjøre noe med. Hvis vi ser på likestillingen for kvinner og kvinnekampen, så har man oppnådd så kolossalt mye på noen tiår, og det er fullt mulig å oppnå likestilling for menn på områdene der det er ønskelig å gjøre noe med, for eksempel innen utdanning og helse.

Gro Lien Garbo
Er det vilje i dagens Norge til å få dette til?

Camilla Stoltenberg
Jeg vil si at det er i hvert fall interesse, og jeg tror også at det kan bli vilje. Det er vilje, men det er jo ikke slik at man vet akkurat hva som er løsningen, for dette er ikke gjort før.  Norge vil gå foran, men jeg tenker at det haster litt mer enn det ser ut til det kanskje gjør. Det er ikke veldig høyt på prioriteringene og det burde det være. Det er ikke veldig høyt oppe på prioriteringslisten, og jeg tenker at det bør det være.

Vegard Fykse Skirbekk
Det blir stadig viktigere. Mange menn føler seg utenfor. Det kan gi uheldige politiske konsekvenser, for eksempel. Det er viktig at man føler at man deltar i samfunnet på alle mulige områder, og dersom man står i risikoen for å miste jobben. Det har vist seg at menn i senere år har mange av de nye jobbene som har kommet i de siste tiårene, som har gått til kvinner.

Mange menn jobber i større grad i privat sektor, i industri, som er mer utsatt for automatisering, og handel og konkurranse med andre land. En del studier antyder at når menn mister jobben, gir det spesielt negative helse- og sosiale konsekvenser, og kanskje også negative konsekvenser for muligheter på ekteskapsmarkedet og for familie.

Gro Lien Garbo
Fordi enda mer av identiteten er knyttet til jobb hos menn?

Vegard Fykse Skirbekk
Korrekt.

Camilla Stoltenberg
 Kvinner har sørget for noe som er veldig fint, nemlig at de klarer å komme inn i mange flere utdanningsfelt og nye yrker, og sørge for at samfunnet legger til rette for at det skal være mulig, for eksempel for yrker som tidligere ikke lot seg kombinere med familieliv, i stor grad gjør det.

Jeg mener ikke at den kampen er over, men den har vært en suksess. Jeg håper den vil fortsette å være det, og jeg tror det. For menn bør det være tilsvarende. Menn bør også få mye mer valgfrihet enn de har i dag.

Gro Lien Garbo
Hvis jeg inviterer dere to til studio fem år fram i tid; da har du konkludert litt med din forskning, og fem år har gått – hva håper dere har skjedd?

Vegard Fykse Skirbekk
Vi håper å ha noen helt konkrete politikk-anbefalinger, rett og slett.
Mye har vært gjort, ikke minst med tanke på å innføre utdanningspolitikk som kan gjøres. Jeg tenker mye mer bør gjøres med arbeidsmarkedspolitikk. Man bør forberede folk på videreutdanning for endringer i arbeidslivet, som i høy grad allerede har skjedd.

Også når det gjelder hvordan man skal håndtere det at mange ikke etablerer familier, så trenger vi kanskje nye boformer, nye former for medmenneskelig interaksjon, og nye former for bruk av kunstig intelligens for eksempel i helsetjenester, som i langt mindre grad har vært brukt enn det burde vært gjort.

Camilla Stoltenberg
Jeg tenker at dette handler først og fremst om de som kommer etter oss, altså våre barn, barnebarn, og oldebarn. De guttene som fødes i dag, de skal få oppleve et samfunn som er mer likestilt, også når det gjelder utdanning, helse og arbeidsliv.

Gro Lien Garbo
Takk for interessante refleksjoner om mannens situasjon i dagens Norge.

Camilla Stoltenberg og Vegard Fikse Skirbekk. Dette var en episode i Universitetspoden. Søk oss opp der du lytter til podkaster.

Produsent for denne episoden var Yvonne Pettrém. Lydprodusent var Shane Colvin og Arve Nordland. Jeg heter Gro Lien Garbo. Vi høres.