Programleder Julie Nybakk Kvaal
Hun leder et verdensledende miljø på kreftforskning, mener forskning er som et puslespill, og syns vi av og til må tenke litt mer som Pippi Langstrømpe. Møt årets vinner av Forskningsprisen, Anne Simonsen.
Jeg heter Julie Nybakk Kvaal, og du hører på Universitetspodden.
Hvert år deler UiO ut fem priser til fagmiljøer og enkeltpersoner som har utmerket seg. Den aller gjeveste av dem er Forskningsprisen.
I år går den til kreftforsker og professor Anne Simonsen for banebrytende grunnforskning på hvordan cellene våre rydder opp i seg selv, en prosess som er helt sentral for å forstå både kreft og hjernesykdommer.
Hvorfor er grunnforskning viktig for fremtidens medisiner? Hvordan bygger man sterke forskningsmiljøer og løfter unge forskere? Og hva vil det si å være en rollemodell som får flere til å våge å satse, gjerne med litt Pippi-innstilling?
Dette skal vi forsøke å få svar på i dag når vi skal komme litt tettere på professor Anne Simonsen. Velkommen, Anne, til podkasten.
Anne Simonsen
Tusen takk. Veldig hyggelig.
Programleder
Du er altså professor ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo, leder for en forskergruppe ved Institutt for kreftforskning ved Oslo universitetssykehus og er nestleder ved Cancel, et senter for fremragende forskning. Hvis du skal legge bort alle titlene et øyeblikk, hvem er Anne Simonsen?
Anne Simonsen
Jeg er kvinne, 59 år, jeg er gift, jeg har to egne barn som begge er studenter, og to bonusbarn, voksne bonusbarn, som begge har tre barn, så jeg har en stor, god familie rundt meg som jeg er veldig glad i å tilbringe tid med.
Men jeg er også veldig glad i jobben min, og jobber mye og trives godt med det jeg gjør og de jeg jobber sammen med. Så når det ikke er jobb eller familie, så er det ikke mye tid til hobbyer.
Men jeg er veldig glad i å trene og prøver å holde meg i fysisk form, og særlig da utendørs med løpeturer, skiturer, i skog og mark. Men også i senere år litt styrketrening og yoga fordi det er viktig også.
Programleder
Får du med deg familien på trening, eller er det mest alene?
Anne Simonsen
Ja, sånn både familie og venner, men mest, mest liker jeg egentlig å trene alene, ja.
Programleder
Du er utdannet biolog, og så har du endt opp som kreftforsker og professor. Var det et bestemt øyeblikk eller en erfaring som gjorde at du tenkte ja, det er forskning jeg vil drive med?
Anne Simonsen
Vanskelig å sette … bestemme ett øyeblikk, men jeg ville egentlig å bli lege, men så manglet jeg da fysikk fra videregående skole, så da bestemte jeg meg for å begynne på Blindern.
Dette var høsten 1987, og jeg var veldig glad i biologi, og dette var en tid som var mye fokus på bioteknologi, aids-epidemien, og så møtte jeg professor Inger Sandlie, som imponerte meg veldig, og sa at det er mye morsommere å jobbe med biomedisinsk forskning enn å se gamle, forkjøla gubber, som hun sa!
Så dette kombinert gjorde at jeg valgte å forfølge en karriere i akademia. Men det er klart, jeg hadde jo ikke da sett for meg at jeg skulle bli professor eller kreftforsker, det er jo en modningsprosess over tid.
Programleder
Du har gjort litt forskjellig, men likevel så fant du veien tilbake til akademia og forskningen. Hva var det med forskningen som du savnet når du gjorde andre ting, og som gjorde at du ville tilbake til universitetet?
Anne Simonsen
Jeg hadde en liten periode i industrien, et par år, og det var vel og bra på veldig mange måter, men jeg savnet den nysgjerrighetsdrevne grunnforskningen, ved å lese artikler og lage seg hypoteser og teste disse, men allikevel var den perioden veldig viktig for meg fordi det gjorde meg trygg i valget mitt om at det var grunnforskning jeg ønsket å gjøre.
Programleder
Vil du forklare hva grunnforskning er, sånn enkelt?
Anne Simonsen
Sånn enkelt er det jo å prøve å forstå hvordan naturen henger sammen, og komme tilbake til det du sa innledningsvis med puslespill.
Kroppen vår består jo av billioner av celler, og hver celle er et eget miljø.
For å forstå hvordan kroppen fungerer normalt, men også under sykdomsutvikling, så er det viktig å forstå: Først identifisere alle disse komponentene og forstå hvordan de jobber sammen, litt sånn at skal vi reparere en bil, så må vi vite hvilke deler bilen består av, hvordan de fungerer, og sånn er det også med forskning, og vi forstår kanskje ikke alltid nytten av å finne en sånn puslespillbit her og nå, men på sikt så vil den kunne bidra til økt forståelse, men også forhåpentligvis kunnskap som kan hjelpe pasienter på sikt, da.
Programleder
Når du ser på hverdagen din nå, hva er det som gir deg mest energi i jobben?
Anne Simonsen
Nei, det er jo akkurat det her å jobbe med å forstå dette store puslespillet, og jeg syns det er kjempespennende.
Nå jobber jeg jo ikke like mye, eller ikke i det hele tatt, egentlig, i lab selv, men jeg jobber jo med en gjeng med fantastisk dyktige unge mennesker som jeg veileder, og det gir meg veldig drive i hverdagen å på en måte diskutere med dem, og sammen jobbe med grunnforskning, og også se hvordan de unge menneskene bokser og modnes som selvstendige forskere, det syns jeg er fantastisk spennende.
Programleder
Og nå har du altså fått Universitetet i Oslos forskningspris for 2026 for arbeidet ditt med kreftforskning og autofagi. Gratulerer så mye!
Anne Simonsen
Tusen takk!
Programleder
Hvordan fikk du vite at du hadde vunnet, hvor var du da?
Anne Simonsen
Da var jeg faktisk på vei til kantina, fikk en telefon. Ble jo veldig overrasket, og også veldig glad, selvfølgelig, veldig hyggelig og stolt av å få en sånn anerkjennelse, og dette er jo en pris som man ikke vinner alene, det er jo helt klart teamarbeid, som jeg allerede nevnte, med ens forskningsgruppe som jobber sammen.
Men jeg er veldig takknemlig for å motta denne prisen på vegne av gruppa, og er også veldig glad for at universitetet med denne prisen anerkjenner viktigheten av grunnforskning.
Programleder
Hvordan forklarer du til en som ikke jobber med dette, hvorfor grunnforskning som kan virke litt fjernt fra folks liv, kanskje, er helt avgjørende for framtidens behandlinger eller framtidens medisiner?
Anne Simonsen
Som jeg sa innledningsvis, så er jo grunnforskning veldig viktig for å forstå normalsituasjonen, og da igjen for å forstå sykdomsutvikling, og hvis man skal lage medisiner for å reparere en sykdom, så er det jo viktig å forstå hvordan ting henger sammen, ref det jeg nevnte om bildeler, og skal du reparere en bil?
Og det er jo mange eksempler fra biologien og medisinen for hvordan viktige grunnforskningsoppdagelser danner basis for anvendt forskning, for eksempel innen kreftmedisin.
Programleder
Vi skal gå litt inn i forskningen din, for du har fått prisen for forskning på autofagi, og det er nok et begrep de færreste har hørt om. Kan du forklare hva autofagi er?
Anne Simonsen
Ja, ordet autofagi kommer fra de greske ordene autofagin, som betyr selvspising. Og det er egentlig et veldig godt begrep, som beskriver denne prosessen, fordi cellene spiser faktisk litt av seg selv.
Og autofagi beskrives ofte som cellens søppelhåndtering- og resirkuleringssystem. Med det mener man at, som i samfunnet vårt, så vil det også i cellene våre dannes komponenter som er enten overflødige eller ødelagte, og disse må da sendes for destruksjon og kan brukes til resirkulering.
Og autofagi er da den prosessen som gjenkjenner cellens søppel, som du kan kalle det, og sender det til cellens avfallshåndteringsstasjon, som heter lysosomet, hvor da det dannes nedbrytingsprodukter som igjen kan brukes som byggesteiner til å lage nye produkter som cellene trenger.
Ja, og denne prosessen er jo da viktig for cellens overlevelse, særlig for eksempel under sult. Når vi er sultne, så vil cellen begynne å spise litt av seg selv for å overleve denne sulteperioden, igjen litt som i samfunnet. Hvis det er streik i butikken, så begynner vi å spise litt av det vi har i skuffer og skap, inntil vi kan gå i butikken igjen og handle mat.
Programleder
Så denne ryddetjenesten, eller resirkuleringen, den er med på å holde cellene våre friske og rene, på en måte. Hva skjer hvis denne ryddingen ikke fungerer sånn som den skal, og søppelet bare hoper seg opp?
Anne Simonsen
Nei, det er jo alvorlig, og det har man jo vist i mange modellorganismer, at hvis vi hemmer autofagi, så både forkorter det levetiden til for eksempel bananfluer og mus og andre modellorganismer.
Men også fører til for eksempel demenssykdommer og kreft, altså mus som for eksempel mangler autofagi i voksen alder, hvis man kan bruke genetiske triks for å slå ut autofagien i voksen alder, så vil de dø av nevrodegenerering i løpet av tre måneder. Så dette er en helt essensiell, basal prosess som skjer i alle celler, egentlig i hele levetiden vår.
Programleder
Hvorfor er denne prosessen viktig for å forstå kreft?
Anne Simonsen
Rollen til autofagi er veldig kompleks, og man sier ofte at autofagi er som et tveegget sverd når det gjelder kreft. For på den ene siden er autofagi viktig for å forebygge at en normalcelle blir til en kreftcelle, ved å rense opp og holde cellen frisk og fin.
Men på den andre siden, hvis man først har en kreftcelle, så kan de benytte seg av autofagi for egen overlevelse, for eksempel inni en svulst hvor det er lite tilgang på næring og oksygen, så kan de benytte autofagi til å vokse og klare seg, da.
Programleder
Så det betyr at autofagi kan både være positivt og negativt for kreftceller? Både beskytte oss mot kreft og samtidig hjelpe kreftcellene?
Anne Simonsen
Ja. Generelt så ønsker man jo å ha mer autofagi sånn normalt, men det er klart fordi det er også vist at hvis du øker autofagien, så kan du få økt levetid.
Det er også vist i modellorganismer at hvis du faster, men ikke har autofagi, så får man ikke den levetidsøkningen.
Så autofagi er veldig basalt, men akkurat når det gjelder kreft, hvis man allerede har kreft, så kunne man kanskje tenke seg at det vil være bra å hemme autofagi.
Men det er akkurat dette vi jobber med, å prøve å forstå dette her balansepunktet mellom nytten til autofagi og skaden, så mer kunnskap er nødvendig her før man kan på en måte spesifikt målstyre eller behandle autofagi, da.
Programleder
Du har også forsket på et protein som kalles ALFY, i nesten tretti år. Hva er spesielt med det proteinet?
Anne Simonsen
ALFY er et protein som er viktig for å gjenkjenne disse søppelcellene og sende dem til autofagi, til isostomet for destruksjon.
Og vi har jobbet med ALFY særlig i forhold til Huntingtons sykdom, via et samarbeid med forskere på Columbia-universitetet i New York. Så vi har funnet at ALFY er viktig for å fjerne proteiner som begynner å hope seg opp og klumpe seg sammen.
For eksempel når proteiner lages, så er det ikke alltid at de folder seg riktig og blir funksjonelle. Og hvis de begynner å akkumulere, så kan det gi såkalte proteinaggregater som man ser i sykdommer som Huntingtons disease og Parkinsons disease …
Programleder
Klumper av proteiner?
Anne Simonsen
Klumper av proteiner, proteinaggregater, og disse gjenkjennes da av ALFY og fjernes ved hjelp av autofagi.
Og det som er veldig spennende nå, er at vi også sammen med de på Colombia har vist at mer ALFY faktisk kan redde, eller … hvis vi kan øke nivåene av ALFY, så kan vi også på en måte reversere både Huntington og Parkinson, igjen i musemodeller, som de gjør på Colombia.
Programleder
Men det betyr at ALFY, hvis jeg forstår det riktig, er litt som en slags ryddehjelp, som på en måte setter merkelapper, for å si det veldig enkelt, på ulike typer søppel før autofagiprosessen.
Anne Simonsen
Litt sånn som søppelmannen som kommer og henter kanskje bare plastavfall eller papiravfall, som gjenkjenner spesielt søppel.
Programleder
Ti år fram i tid, hva håper du at forskningen din på autofagi og ALFY har bidratt til?
Anne Simonsen
Nei, jeg håper jo at vi har bidratt med solid grunnforskning som fyller noen av disse puslespillbitene, og som andre kan bygge videre på, og at selvfølgelig at noe av det vi gjør, kan komme pasienter til gode på sikt.
Og så håper jeg også at jeg har vært med å utdanne og både medisinstudenter, som jeg har undervist, men også mine ph.d.-stipendiater og post doc. i gruppen, til neste generasjons forskere som kan følge opp noen av disse funnene vi har, da.
Programleder
Og for å følge opp flere funn, du er jo nå finalist i konkurransen om et nytt senter for fremragende forskning, som hvis dere får tilslag, så er det du som skal lede. Hva er den store forskningsdrømmen du håper å realisere med et nytt SFF?
Anne Simonsen
Så dette senteret, da, hvis vi er så heldige å få tilslag på søknaden, vil jo da ha fokus på tidlig kreftutvikling, se på i systemet hvor det allerede er kreftutvikling.
Så vi ønsker å forstå hvordan da en normalcelle blir til en kreftcelle, og et senter vil jo bestå av flere forskningsgrupper, og min forskningsgruppes rolle vil jo være å forstå mer hvordan autofagi bidrar til denne tidlige utviklingen og hvorfor autofagi er viktig, hvilke typer søppel, for eksempel, er det som er viktig for kreftutvikling, hvilke prosesser er det som reguleres av autofagi, og er det i kreftcellen, eller er det i cellene som omgir kreftcellen, såkalte kreftmiljøet, eller tumor microenvironment.
Programleder
Vi håper det går den veien, da, at dere får senteret
Anne Simonsen
Det får vi håpe.
Programleder
I forhold til pasientene, hvordan håper du denne type grunnforskning som du jobber med, en dag kan påvirke hvordan vi behandler kreftpasienter i Norge?
Anne Simonsen
Nei, grunnforskning kan jo bidra, til å forstå og legge et grunnlag for utvikling av medisiner, men også såkalte biomarkører, hvor vi kanskje kan se at å, vi har mye av dette proteinet i tidlig fase kreftutvikling, kanskje man kan på sikt detektere det proteinet i f.eks. i det man kaller liquid biopsies i urin i blod, som en markør for tidlig stadie kreft.
Programleder
Så man kan oppdage kreft tidligere, kanskje, da?
Anne Simonsen
Det er jo én mulighet, vi … som en drøm, da, vi er jo ikke der i det hele tatt.
Og så er det jo mer og mer snakk i dag om personlig kreftbehandling, at to mennesker med samme type kreft ikke nødvendigvis har samme genetiske bakgrunn, sånn at vi kan kanskje, ved å forstå mer av de basale prosessene, også kan ha bedre, mer persontilpasset behandling, da.
Programleder
Vi har nå snakket en del om selve forskningen din, men du mottar jo også forskningsprisen for hvordan du har bygget opp et verdensledende miljø rundt deg. Hva tenker du er det aller viktigste for å lykkes med å bygge et sterkt og godt forskningsmiljø?
Anne Simonsen
Det er jo selvfølgelig veldig viktig å ha penger. Selv om det høres veldig kjedelig ut, så må man ha midler til å kunne rekruttere de gode folkene som skal jobbe, og man må ha penger til å kjøpe utstyr og ikke minst til å gjøre forskningen.
Men i tillegg til det så er det jo spesielt viktig å rekruttere riktige folk, å bygge et team som … hvor kanskje ikke alle er helt like eller har samme kompetanse, man må ha bredde, og så er det jo viktig å skape et miljø hvor folk faktisk ønsker å bli og ønsker å jobbe, og i tillegg så tenker jeg at det også er veldig viktig å ha støtte fra administrasjon og ledelse for det man gjør.
Programleder
Du har vært med på å etablere et nordisk nettverk for autofagiforskere, og dere har et lokalt nettverk i Oslo-regionen som samler forskere som jobber med autofagi og kreft. Hva er fordelen med å ha slike lokale faglige fellesskap i tillegg til de internasjonale nettverkene?
Anne Simonsen
Nettverk, faglig nettverk, er viktig både internasjonalt og lokalt. Selvfølgelig er forskning internasjonalt. Igjen tilbake til dette puslespillet, alle bidrar med brikker, og hvis vi isolerer oss uten å interagere med andre, så blir det enda vanskeligere å gjøre den forskningen vi skal.
Så det å dra på konferanser og møte andre forskere, bli kjent og ikke minst plukke opp nye ideer, nye metoder, etablere nettverk og samarbeid, er viktig, men også lokalt at de som jobber med autofagi, da i vårt tilfelle, føler en slags tilhørighet til et miljø hvor de … det er ikke bare det er andre som er interessert i det jeg gjør.
Og det å bygge sterke nettverk på fagfeltet vårt i Oslo gjør jo også at vi tiltrekker oss internasjonale, både studenter og forskere, som ønsker å komme hit. Og vi hadde nylig en konferanse her i Oslo med et tysk og et engelsk autofaginettverk med til sammen 150 forskere, som var veldig vellykket.
Programleder
For deg personlig, hva får du ut av internasjonale samarbeid?
Anne Simonsen
Så rent personlig, bortsett fra det faglige, som jeg allerede nevnte, så har jeg fått mange gode venner innen forskningsfeltet. Når man er på en konferanse, så vil man jo gjerne gå turer med andre, eller man har vært på ski med kollegaer, og når man da møtes noen ganger, flere ganger i året, så bygger man disse vennskapene og nettverkene, som også faktisk er viktige for samarbeid, for de,t samarbeid bygger veldig på tillit, så uten å på en måte kjenne samarbeidspartnerne på et litt annet nivå enn akkurat hvilke publikasjoner de har, så er det vanskeligere.
Programleder
Jeg har snakket med noen av dine kolleger, og de beskriver deg som en som alltid er positiv, en som har teft for hva som er viktig og ser muligheter som du tør å følge, du beskrives som en som er særdeles raus og støttende leder, som heier på de rundt deg og gjør andre gode, og ikke minst at du er en inspirasjon for alle som driver med nysgjerrighetsdrevet grunnforskning. Dette var mange fine ord?
Anne Simonsen
Det var veldig hyggelige ord.
Programleder
Hvordan føles det å høre det?
Anne Simonsen
Det er jo utrolig, veldig hyggelig, og veldig, veldig glad for å høre det, og at man prøver så godt man kan, og så er man nok ikke alltid lever opp til alle de gode ordene, men prøver i hvert fall.
Programleder
Du sa tidligere at priser ikke er noe man vinner alene. Hvordan jobber du som forskningsleder for å få et mangfoldig team til å fungere godt sammen, bygge en kultur der man er et lag og ikke bare er enkeltforskere hver for seg?
Anne Simonsen
Ja, det er jo en kontinuerlig prosess, og det er viktig å kjenne hverandre også innen i forskningsgruppen. Jeg har i dag gruppemedlemmer fra ni ulike land, så sånn, forstå hverandres kulturbakgrunn, hvor man kommer fra, hvilke forventninger man har til hverandre, er viktig å avklare, men også da å gjøre ting sammen på en måte utover det rent faglige, som å ha middager sammen, og vi har, vi prøver også å ha en årlig lab retreat, som vi kaller det, hvor vi har ulike teambuildingaktiviteter, så vi blir kjent litt utover akkurat det faglige.
Så det sosiale er veldig viktig, men sånn mer faglig så prøver jeg også å stimulere til samarbeid internt i gruppa, sånn at på ett prosjekt så vil det kanskje være én person som har det som hovedprosjekt, men andre kan være med, sånn at igjen, man jobber sammen, og man heier på hverandre og deler både kunnskap og metoder og reagenser med hverandre.
Og så tenker jeg også det er viktig at alle føler at de … skal ikke bare komme dit uansett hva slags posisjon du har, du skal bidra også til den daglige driften. Så vi har såkalte rotation list, hvor alle har en liten oppgave de må gjøre hver uke, og jeg tror også det gir det der fellesskapet, at ingen er viktigere enn andre, vi bidrar alle sammen.
Programleder
I Cancell har dere en tydelig satsing på karriereutvikling for unge forskere, blant annet gjennom interne forskningsmidler som de kan søke på. Hvorfor har dere valgt å gjøre det?
Anne Simonsen
Det er flere grunner til det. For det første så har jo de unge ofte flere gode ideer, kanskje nesten ofte bedre enn det vi har. OG så er det viktig at en sånn bottom-up approach som vi kaller det, er jo da så de unge kan selv komme opp med prosjekter, de må skrive en søknad, det må være et samarbeid med en annen CanCell-gruppe.
Så de får god trening i både det å initiere samarbeid, skrive søknader, og også potensielt få øve seg på det å få avslag, som vi ofte får, og selvfølgelig vil dette være da et karrierebyggende tiltak.
Programleder
Du er selv en kvinnelig toppforsker, hvordan bruker du posisjonen din for å bidra til at flere kvinner kommer seg opp og frem?
Anne Simonsen
For det første så prøver jeg å være en god rollemodell og heie på andre kvinner. Jeg er, og har vært, og som mentor for flere kvinner, og menn også, og prøver å motivere kvinner, både da som mentor og i min egen forskningsgruppe, til å ...til å tenke litt mer som Pippi, at «dette har jeg ikke gjort før, det får jeg sikkert til». Fordi at vi kvinner ofte kan tro at ikke vi er like flinke som vi er.
Programleder
Hvis du skal gi én oppfordring til unge forskere som vurderer å satse på forskning, hva ville det vært?
Anne Simonsen
Ja, det snakker jeg også mye med alle folkene mine om, fordi hvis du skal satse på forskning i akademia, så tenker jeg at det er noe du virkelig må ha lyst på, du må kjenne den motivasjonen.
Du kan ikke satse på en karriere i akademia bare fordi det er kult å ha en professortittel. Og det er ikke sånn at det er noe bedre enn andre ting, for eksempel å jobbe i industrien eller offentlig, men du må finne ut hva som er riktig for deg. Hvor ligger din motivasjon? prøver jeg å fortelle mine folk.
Programleder
Våge å tørre å gjøre noe. Har du selv erfaring med å ha gjort det, og så gikk det kjempebra?
Anne Simonsen
Ja, det er mange eksempler på det. Å holde en forelesning eller holde foredrag for 200 andre forskere, alle disse tingene er jo litt skummelt, men så må man bare tenke at dette går bra.
Men jeg tenker det viktigste, litt tilbake til det vi snakket om innledningsvis, var nok det at jeg valgte og turte å stå i akademia fordi jeg kjente at det var riktig for meg.
Og være trygg på mitt valg, det var veldig viktig for meg der og da, ble jo usikker på om jeg kunne både være en god mor og en god forsker, og når jeg da bestemte meg for at jo, det får bli som det blir, jeg skal gjøre så godt jeg kan. Så var det veldig viktig og kanskje litt sånn skummel avgjørelse å ta.
Men selvfølgelig, kombinert med fantastisk støtte fra mannen min, med professor Tor Gjøen, så gjorde det at disse årene med små barn og som forsker ble veldig bra. Så jeg tenker det å tørre å noen ganger hoppe litt uti det, er viktig.
Programleder
Det var fine avsluttende ord. Tusen takk for at du kom til Universitetspodden, Anne Simonsen.
Du har nå hørt en episode av Universitetspodden, en podkast fra Universitetet i Oslo. Abonner gjerne på podkasten helt gratis, du finner oss der du hører på podkast. Produsent var Yvonne Pettrem. Lydprodusent var Arve Nordland.
Jeg heter Julie Nybakk Kvaal og takker for følget.