Osteoporose – Den glemte folkehelsesykdommen

Beinskjørhet, eller osteoporose, rammer nesten halvparten av alle kvinner og en fjerdedel av menn i løpet av livet. Likevel er sykdommen underdiagnostisert, underbehandlet og ofte oversett både i helsevesenet og i offentligheten.

Hvem er mest utsatt og hvordan kan forebygging og behandling forbedres?

I samtalen: Lene Bergendal Solberg, overlege og forsker ved Oslo universitetssykehus og Det odontologiske fakultet, og Frede Frihagen, professor ved Universitetet i Oslo og overlege ved Sykehuset Østfold.

Programleder er Astrid Skiftesvik Bjørkeng.

 

Astrid Skiftesvik Bjørkeng

Forestill deg at du faller.Ikke et stort fall, men et lite uhell på kjøkkengulvet.Men plutselig har du brukket hoften.For mange eldre er det starten på et dramatisk vendepunkt i livet.Et brudd kan føre til måneder med smerte, tap av selvstendighet og for noen, begynnelsen på slutten.

Mitt navn er Astrid Skiftesvik Bjørkeng, og dette er Universitetspodden.

Beinskjørhet, eller osteoporose som det kalles på fagspråket, rammer nesten halvparten av alle kvinner og en fjerdedel av menn.Men sykdommen er fortsatt underdiagnostisert, underbehandla og underfinansiert i forskningen.I dag skal vi snakke med to forskere om beinhelse og forebygging og brudd, og hvorfor det fremdeles er ganske mange som ikke får behandling for osteoporose i dag.Med meg i studio har jeg Lene Bergendal Solberg, overlege og forsker ved Oslo universitetssykehus og Det odontologiske fakultet, og Frede Frihagen, professor ved Universitetet i Oslo og overlege ved Sykehuset i Østfold.

Velkommen.

Vi tenker jo sjelden på skjelettet vårt helt til det sier stopp.Men skjelettet, det er jo faktisk et levende organ, det er i konstant forandring. Lene, du har jo forska på skjelettet. Kan du forklare hvordan dette er et levende organ?

Lene Bergendal Solberg

Mange tenker på skjelettet som statisk.Det er jo hardt hvis man kjenner på det.Men det er jo et veldig aktivt organ, og det skjer jo stadig en fornyelse av skjelettet. Vi sier jo at skjelettet fornyes ca. hvert tiende år.Og det er jo ganske unikt, men grunnen til det er jo at det skal holdes sterkt og fleksibelt hele tiden.Det er sånne små celler inne i skjelettet som merker hvor skjelettet er dårlig. Hvor det er små brudd, og hvor det trengs fornying. Og så tilkalles det renovasjonsarbeidere i form av beinspisende celler som fjerner det dårlige beinvevet.Og så kommer det nye beinoppbyggende celler etterpå som lager bein. Skjelettet består av hovedsakelig kollagen, som er et protein. Og så er dette mineralisert. Dvs. at kalsiumfosfat er bygget inn i skjelettet. Og det gjør at det blir hardt.Men både kollagenet, som er orientert i sånne lange strukturer, som gjør at skjelettet er sterkt, samtidig med at det er masse mineral som er bygget inn i skjelettet, gjør at det har det egenskapene det har, som både er styrke og fleksibilitet.

Astrid Skiftesvik Bjørkeng

Frede, du er overlege og forsker, men du møter jo disse pasientene når skjelettet svikter. Hvordan ser det ut når et bein som burde ha tålt et lite fall, plutselig knekker?

Frede Firhagen

Det ser ut på røntgen, som vi møter det først. Man ser det som en sprekk eller at knokkelen er gått i to biter. Beinskjørhetsbrudd og brudd i normal beintetthet kan se nokså like ut, i hvert fall for dem som ikke har brukt nesten hele livet på å se på sånne bilder. Men av og til så ser man at benet er litt sprøere, at det kanskje knuser litt mer hvis det er beinskjørhet enn det er normalt bein.

Astrid Skiftesvik Bjørkeng

For det du snakker om nå, beinskjørhet eller ostepose, hvordan kan du se det på et røntgenbilde?

Frede Firhagen

Man kan ikke stille diagnosen beinskjørhet ut fra røntgenbildet. Det er et eget stort spørsmål i seg selv, kanskje, hva som gir beinskjørhetsdiagnosen. Men mistanken går jo ofte litt på pasientens alder, hvor mye det skulle til før benet brakk, og hvor i kroppen det brekker. For det er noen typiske beinskjørhetsbrudd steder.

Astrid Skiftesvik Bjørkeng

Det er jo en sykdom, er det ikke det? Hva slags sykdom er det egentlig? Hvis du skal forklare det.

Frede Firhagen

Jeg vet ikke om vi skal kalle det sykdom, for det er også en risikofaktor for brudd. Og kanskje ikke en sykdom i seg selv, for den har ikke noe. Egne plager eller symptomer. Det er bruddet som er konsekvensen, som er det vi frykter.

Diagnosen osteoporose eller beinskjørhet stilles på bakgrunn av de faktorene jeg akkurat sa, men også ofte med en egen røntgenmaskin som er en beintetthetsmåler, som måler pasientenes beintetthet hvis vi har mistanke om at de har beinskjørhet. Så kan vi måle beintettheten, og da kan vi få bekreftet at de har lav bentetthet, som er den viktigste risikofaktoren for brudd.

Astrid Skiftesvik Bjørkeng

Vi startet jo med å si at faktisk det er halvparten av alle kvinner og en fjerdedel av alle menn vil bli beinkjøre i løpet av livet. Det er jo ganske vanlig, men hvorfor har vi ikke hørt om dette i særlig grad?

Lene Bergendal Solberg

Nei, det tenker jeg er fordi det er en underkommunisert og en underbehandlet sykdom som kanskje ikke har så høy status.Men om beinstøtte eller osteoporose er en sykdom, er jo litt omdiskutert.Det gir jo ingen plager å ha lav beintetthet, ikke før du brekker. Når vi er barn og unge, så lager vi bein. Da vokser vi, og skjelettet blir sterkere og lenger. Og etter det så taper vi ben kanskje fra vi er 35.Det er fordi beincellene blir litt slakkere. De begynner å jobbe litt dårligere og lage litt mindre bein. Det er også sånn at de beinspisende cellene blir litt mer aktive når vi blir eldre. Og det skjer først hos kvinner, for når vi mister østrogen i overgangsalderen ...Så lager kroppen flere osteoklaster, flere beinspisende celler. For østrogen har en sånn beinbeskyttende effekt. Og dermed så taper kvinner bein mye raskere enn menn tidlig. Fordi man har flere aktive osteoklaster som spiser bein, og så har man litt slakkere osteoblaster som ikke lager så mye nytt bein som det de gjorde før.

Astrid Skiftesvik Bjørkeng

Dere er òg behandlende klinikere, begge to. Har dere noen pasienter dere har møtt som har gjort et inntrykk på dere, som dette kom som en overraskelse, eller hvor dette har fått alvorlige konsekvenser, eller ...?

Lene Bergendal Solberg

Som forskere og som klinikere så driver vi jo mange store kliniske studier, men vi ser jo også en del pasienter ellers som har fått brudd.

Jeg husker en dame som var noen og femti, og helt banalt falsk, gled på isen, brakk håndleddet og ble henvist til en bentetetsmåling for å finne ut om hun hadde benskjørhet eller ikke.Og hadde alvorlig osteoporose, da. Og da raste jo hennes verden sammen. For da, fra å være liksom helt frisk og sprek til å være det hun følte var å ha en alvorlig kronisk sykdom, da. Så finnes det jo heldigvis god behandling som gjør at man reduserer risikoen for brudd. Men har du hatt et brudd, så har du økt risiko for et nytt brudd. Og veldig, veldig mange blir jo ekstremt forsiktige og redd for å falle på nytt, da.

Frede Firhagen

Vi snakker ofte om middelaldrende og eldre damer, og kanskje vi burde snakke litt mer om menn også, for det .En fjerdedel av et stort tall er også ganske mye.

Litt overraskende så fikk jeg nettopp vite nå at en kollega alene og meg, som også er lege, han hadde fått først ett brudd som han tenkte ja, ja, spilte tennis, tråkket over, brakk ankelen, men så fikk han ganske kort tid etter det et nytt brudd som han virkelig ikke syns han burde ha fått. Og han var kanskje en unormal mann, i hvert fall så oppsøkte han hjelp og lot seg undersøke, og det viste at han hadde ...Han hadde osteoporose, eller han har osteoporose. Og ganske uttalt osteoporose òg. Og siden han var en relativt ung mann, så ble han utredet.

Og de fant egentlig ingen sykdom eller noen vakenforliggende årsak, så konklusjonen ble at han hadde helt vanlig beinskjørhet og trengte behandling. Og han fortalte en historie at han ble ganske redd. Han drev både med kampsport og tennis og fjellklatring og lurte på om han måtte slutte med det. Han løftet rundt på sine barn, som fortsatt var i løfte- og bære- og lekealderen. Og han fikk mange råd fra mye helsepersonell om å være forsiktig. Unngå ditt og datt, vær forsiktig med det. Og det fikk han fra sin kone også å høre, fordi alle var redd for at han skulle brekke noe på nytt. Han drev med styrketrening og balansetrening for å unngå å falle. Og han fikk effektive medisiner.

Og så tenkte han at han kunne ikke slutte å være seg.Og jeg kan faktisk ikke høre på alle disse menneskene som ber meg være forsiktig. Jeg er nødt til å fortsette å være pappa og mann og drive med det jeg liker.

Så han gikk gjennom en ganske imponerende prosess som tok et år eller litt mer enn det, før han kunne fortelle denne historien som et veldig optimistisk og egentlig fint ... En fin fortelling om det å både redusere risikoen for nye brudd og vinne tilbake til seg selv som den man var, og den han ville være. Og den pasienten som du nevnte helt i starten, et enkelt fall inne som fører til et hoftebrudd, har vi jo sett mange ganger. Og det er jo på en måte endestadiet for beinskjørhet, det mest fryktede brudd. Sammen med ryggbrudd så er det de to diagnosene som betyr mest og er mest alvorlige. Pasienter med hoftebrudd er i risiko for å dø. Det er en overdødelighet hos hoftebruddpasienter sammenlignet med jevnaldrende eldre. Men kanskje mer alvorlig, og det sier i hvert fall mange av dem til oss, så er de opptatt av om de dør eller lever. Men de er minst like opptatt av om de kan fortsette å bo hjemme, fortsette å være selvhjulpne og fortsette å være aktive. Og det skjønner jo vi veldig godt at de er, for det er en del som ikke klarer det etter et hoftebrudd. Som ikke kommer seg helt.

Astrid Skiftesvik Bjørkeng

Lene, du har vært med på et prosjekt som heter NoFract-prosjektet.Hva er egentlig det?

Lene Bergendal Solberg

Det er en stor norsk multisenterstudie.Det var syv norske sykehus som gikk sammen om dette prosjektet.Fra Tromsø i nord til Bærum i sør.Og målet var å se om man kunne redusere risikoen for et nytt brudd ved å fange opp de som allerede hadde hatt et brudd, og tilby dem utredning og behandling for beinskjørhet.

Astrid Skiftesvik Bjørkeng

Og hva var resultatene der?

Lene Bergendal Solberg

Det viste at ved å fange opp de pasientene som hadde hatt et beinskjørhetsbrudd, og tilby dem behandling, så ble risikoen for et nytt brudd redusert på ca.sånn 15 %.Men ikke minst risikoen for å få et hoftebrudd ble betydelig redusert på over 20 %.

Astrid Skiftesvik Bjørkeng

Hva slags medisiner er det man da tar hvis man da får påviste veinskjørhet?

Frede Firhagen

Ja, det finnes jo meget effektive medisiner som reduserer risikoen for nye brudd.Det finnes medisiner som kan hemme aktiviteten til de nedbrytende cellene, som Lene snakket om i stad, osteoklastene.Og så finnes det medisiner som kan stimulere osteoblastene til å bygge nytt bein.Og nå finnes det faktisk en medisin som kan gjøre begge deler på én gang.Og litt sånn grovt sett så kan disse medisinene redusere risiko for nye brudd med omtrent halvparten.Vi får dem ikke bort, men vi kan få en kraftig reduksjon.Det vi så i NoFact-studien, var at med nokså enkle midler og nokså små ressurser, så klarte vi altså å redusere forekomsten av nye brudd med veldig mye.Og vi fant at når vi samlet opp alle over 50 år som hadde brukket noe i syv sykehusområder i Norge ...Så var det faktisk over halvparten av dem som skulle ha medisin.

Og slik stået er nå, uten sånne tiltak, uten denne systematikken som vi brukte, og som heldigvis kommer som en del av det kliniske opplegget på mange norske sykehus nå, uten det så er det kanskje 10 % som får den behandlingen de trenger.

Så det blir en voldsom underbehandling hvis man ikke helt systematisk tar dette for seg og sier at dette er viktig, og det må vi følge opp.

Astrid Skiftesvik Bjørkeng

Er det mulig å ta en blodprøve for å se om man har osteoporose eller ...?

Lene Bergendal Solberg

Dessverre.

Vi skulle gjerne ønske at det var sånn, og det er mange som har brukt mye penger på å finne ut om man kan finne en markør som viser om man har beinskjørhet eller ikke. Det har det ikke.Men det vi har blodprøver for, er jo å se om man har effekt av den behandlingen som Frede snakket om nettopp.Om den virker.Man kan måle noe som kalles beinmarkører.Små biter av det kollagenet som disse ostoklassene bryter ned, som man kan måle i blodbanen.Hvor mye man har Har man effekt av det vi kaller bisfosfonater?De medisinene som hemmer beinnedbrytningen. Så blir denne markøren lav.Og vi vil gjerne ha den så lav som mulig, da.

Astrid Skiftesvik Bjørkeng

Hvis man får et hoftebrudd, hva er den optimale behandlingen?

Frede Firhagen

Da er det viktig å stille diagnosen raskt og komme raskt til en operasjon.Nesten alle som får et hoftebrudd, skal opereres. Operasjon er god smertelindring, og det er den egentlig eneste gode sjansen til å komme seg opp og i gang igjen.

Astrid Skiftesvik Bjørkeng

Hva slags operasjon er det man har? 

Frede Firhagen

Der har vi hele armamentarie operasjoner vi gjør, vi som driver med bruddbehandling.En god del av pasientene får en hofteprotese som ligner nokså mye på en protese som man kan få ved slitarsykt og andre tilstander i hoften.

Astrid Skiftesvik Bjørkeng

Og når du sier hofteprotese, så er det noe mange har hørt om, men hva er det egentlig?

Frede Firhagen

Det er et hofteledd i plast og metall, et kunstig hofteledd for så vidt. Hvor vi erstatter den delen av hoften som har gått i stykker, pluss hodet på lårbenet, med en modell som ligner ganske mye, som vi setter fast ned i lårbeinet. Hos pasienter med slitarsikt med et ødelagt hofteledd, så setter vi også ofte en protesedel på bekkensiden av hofteleddet, mens for pasienter Med brudd så gjør vi oftest ikke det, for de har en frisk og fin bekkenside av hofteleddet sitt.

Astrid Skiftesvik Bjørkeng

Så hvis man bare har et litt sånn greit brudd, hva slags operasjon ville man fått da?

Frede Firhagen

For oss som virkelig er i dypet av dette, så er det egentlig to typer brudd. Det ene er når lårhalsen brekker, som er aller øverst i lårbeinet, helt inntil hodet på lårbeinet.Og nesten alle de får protese. Den andre store gruppen hoftebrudd er to-tre centimeter lenger ned, ned mot hofteknoken, som er det harde man kan kjenne på utsiden øverst på lårbeinet.Hvor bruddet er i det området.Og da skrur vi det oftest sammen med skruer og nagler og det vi har av verktøy.Og de får nesten aldri protese.

Astrid Skiftesvik Bjørkeng

Hvis jeg har forstått det riktig, så er det det du sier at det er viktig å bli operert veldig raskt?

Frede Firhagen

Ja, vi har sett det at hvis man venter på operasjon, så er det ikke bare dårlig service og ubehagelig å ligge og vente.Det betyr også noe for prognosen i den forstand at det er økt risiko for komplikasjoner og kanskje til og med å dø hvis man venter utover én til to dager.

Astrid Skiftesvik Bjørkeng

Så det å bli operert raskt er veldig viktig.Og så har jeg hørt at du skal opp og stå veldig raskt etterpå.

Hvorfor det?

Lene Bergendal Solberg

Det er nettopp for å komme i gang med rehabiliteringen så raskt som mulig.Og for å unngå de komplikasjonene som Fred er nettopp nevnte, da.Ved at man kommer seg opp i stående stilling, så reduserer man jo risikoen for blodpropp.Fordi man bruker muskulaturen i beina.bMan reduserer risikoen for lungekomplikasjoner, særlig lungebetennelse, fordi man puster mye bedre når man enten sitter eller står oppe, fremfor når man ligger langt nede i dyna.bMen hvor raskt skal du egentlig opp da etter en sånn operasjon? Med en gang.bVi har et kvalitetsmål som er at vi vil at pasienten skal opp og stå ved siden av sengen eller sitte i stol ved siden av sengen den første dagen etter operasjonen.Men disse operasjonsmetodene som Frede nevnte, med hofteprotese eller at man skrur bruddet sammen, gjør det så stabilt at man skal kunne fullbelaste eller belaste det som man orker med en gang etter operasjonen.

Astrid Skiftesvik Bjørkeng

Men jeg antar at man får litt sånn god smertelindring underveis, eller?

Frede Firhagen

Man får litt smertestillende.Det er veldig viktig å få god smertelindring, fordi smerter er også komplikasjonsdrivende.

Det øker bl.a.risikoen for akutt forvirring under operasjonen og de første dagene etter. Som også er en alvorlig ting som kan skje med særlig de eldste.

Astrid Skiftesvik Bjørkeng

Men det å operere er òg en form for å redusere smerte. Og for å forstå det riktig, at det er viktig for å komme seg opp ved en operasjon.

Lene Bergendal Solberg

Det å ha et brudd som ikke er stabilisert, er jo veldig smertefullt. Det fins masse nervetråder i beinhinnen. Så når de ligger og gnisser mot hverandre, disse bruddendene, så er det kjempevondt. Pluss at det å ikke ha et helt lårbein gjør det fryktelig vanskelig å reise seg opp.

Astrid Skiftesvik Bjørkeng

Hva er det så mye av vondt? Har man følelser i skjelettet?

Lene Bergendal Solberg

Man har ikke følelser inni skjelettet, men i beinhinnen er det ganske mye nerver.

Frede Firhagen

Så føler man seg nokså hjelpeløs der man ligger, særlig de som venter på operasjon.

Man blir helt bundet til sengen og kan ikke bevege seg, kan ikke styre sin egen kropp.

En håpløs situasjon.

Astrid Skiftesvik Bjørkeng

Hvis jeg skal oppsummere litt dette, så er det det å få rask operasjon. Og så raskt opp av sengen for å unngå veldig mange alvorlige komplikasjoner.

Frede Firhagen

Det er mye gjort. Og så har vi mange oppgaver videre. Og det handler ikke bare om oss ortopeder og bruddkirurger, dette. Det handler om det tverrfaglige teamet som kommer etter operasjonen, og for så vidt i noen tilfeller også er med og hjelper oss å gjøre pasienten så bra som mulig før operasjonen. Hvor anestesilegene og geriaterne og fysioterapeut Og ikke minst sykepleierne har en veldig viktig rolle i den tidlige rehabiliteringen, hvor vi må passe på at de får nok væske, og at de spiser.Vekttap er et hyppig problem etter hoftebrudd, fordi man har dårlig appetitt pga.smerter og smertestillende, og fordi man kanskje ligger mer enn man gjør.Det er ikke så koselig å spise på sykehus. Og så er mange av disse eldste pasientene med hoftebrudd særlig, har jo andre sykdommer som står i risiko for å bli verre, og som kanskje trenger en justering av behandlingen sin. Så det er veldig mye riktig vi må gjøre i tiden rundt operasjonen for å gjøre behandlingen vellykket, og for å øke sjansene for at de klarer seg selv hjemme etterpå. Og så ikke minst forebygge neste brudd.

Astrid Skiftesvik Bjørkeng

Det er dette med funksjonsreduksjon som er det man frykter mest, uansett hvilken alder man er i. De fleste vanligste brudd, håndleddsbrudd, er sånn at man kommer seg veldig bra.

Frede Firhagen

Det er der vi ønsker å komme til, så vi kan forebygge da. Skulderbrudd er et annet vanlig beinskjørhetsbrudd. Hvor vi også ser at de fleste blir bra.Hvor vi har en gyllen mulighet til å hindre mer alvorlige brudd seinere. Når det er sagt, så hadde det vært greit å forebygge en del skulderbrudd også, for det er en del som sliter med det lenge etterpå.

Lene Bergendal Solberg

Men når det er snakk om forebygging, hva betyr det? For oss som er ortopeder og beinkirurger, så ser vi jo pasienten når de har hatt sitt første brudd.

Men vi skulle veldig gjerne fanget dem da. Sånn at de ikke fikk flere brudd. For vi ser jo at f.eks. et enkelt håndleddsbrudd kan være første steget i en lang bruddkarriere. Sånn at hvis man kan ha et system som fanger disse pasientene helt systematisk når de har hatt sitt første brudd, så kan man jo forebygge veldig mange brudd. Det er jo det vi viste i denne NoFract-studien.Og så er det jo sånn som Frede sier at det er typisk håndleddsbrudd i øvre del av overarmen som er typiske, men det finnes også ...Studier som viser at egentlig de aller fleste brudd hos pasienter over 50 år kan relateres til beinskjørhet. Sånn at det er ikke noen brudd man ikke trenger å undersøke for om pasienten er beinskjør. Så har du hatt et brudd og fylt 50 år, så skal du ha en beintetthetsmåling. Så enkelt er det.

Astrid Skiftesvik Bjørkeng

Men hva tenker dere er ønsket for fremtiden, og hvordan skulle dere ønske at behandlingen var i Norge? Hva slags visjon eller håp er det egentlig dere har som forskere og klinikere?

Frede Firhagen

Det vi jobber for, er at alle som driver med bruddbehandling, også som en helt naturlig del av bruddbehandlingen, som en integrert del av det.

Du er over 50 år, du har hatt et brudd. Deg må vi undersøke videre for å se om du har økt risiko for nye brudd. Det kan vi gjøre for en ganske billig penge. Jeg er overbevist om at ingen kan tilby et enklere, billigere og mer effektivt folkehelsetiltak enn akkurat dette.

Astrid Skiftesvik Bjørkeng

Er det noe man selv kan gjøre som pasient? Man er veldig opptatt av hva man selv kan gjøre.

Lene Bergendal Solberg

Det er viktig å unngå å falle. Hvis man ikke faller, er det sjelden man får brudd.Noen kan være så beinskjære at de også får brudd selv om de ikke faller.Det er trening, være fysisk aktivitet. Ikke fordi det i seg selv er så effektivt for å øke beintettheten.Men for at man styrker muskulatur og bedrer balansen, særlig hos eldre. Og så er det kjedelige ting som å slutte å røyke og drikke.

Frede Firhagen

Og hvis du f.eks.sånn som jeg er, har en gammel mor, så kan man gå hjem til henne og se om det er noen snublefeller der, om det er dårlig lys i krokene, og prøve å legge til rette det fysiske miljøet mest mulig, så man ikke faller. Og det kan man begynne å gjøre ganske tidlig og ganske enkelt.

Lene Bergendal Solberg

Og så må man huske på at har man hatt et brudd og ikke fått tilbud om utredning, så skal man ha det.Da må man gå til fastlegen sin og si at jeg har hatt et brudd, jeg trenger utredning.

Frede Firhagen

Og så gjelder det også brudd som virker veldig dramatiske. Vi får ofte høre at pasienter som sier 'ja, men du skulle sett hvordan jeg falt'. Alle ville brukket noe hvis de falt på denne måten som jeg gjorde.

Da må vi være nokså sånn strenge og si at ja, men du er over 50 år, og da vet vi at du har risiko for nye brudd, og vi trenger å undersøke deg for å se om du skal ha behandling med medikamenter eller andre tiltak.

Astrid Skiftesvik Bjørkeng

Det var det vi rakk i dag.

Tusen takk til Lene Bergendal Solberg og Frede Frihagen for at dere delte kunnskap og erfaringer med osteoporose og behandling, forskning og forebygging. Dette var universitetspodden fra Universitetet i Oslo. Søk oss opp der du lytter til podkaster.

Produsent for episoden var Yvonne Petrem, og lydprodusent var Alex Cardinal.Cardinal.

Publisert 19. nov. 2025 12:20 - Sist endret 19. nov. 2025 12:20