Stortingsvalg: Et demokratisk problem når arbeiderklassen slutter å stemme

 

Gro Lien Garbo
De siste tiårene har stadig flere fra den tradisjonelle arbeiderklassen sluttet å benytte stemmeretten sin. Har Norge blitt et klassedelt samfunn, der bare de mest privilegerte går til valgurnene?

Jeg heter Gro Lien Garbo, og dette er Universitetspodden.

Velkommen hit, statsviter og klasse- og valgforsker ved Universitetet i Oslo, Peter G. Langsæther.

Peter Egge Langsæther 
Takk for det.

Gro Lien Garbo
Og velkommen også, Johannes Bergh, forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning og leder for stortingsvalgundersøkelsen samme sted.

Johannes Bergh
Takk skal du ha.

Gro Lien Garbo
Mandag 8. september er det stortingsvalg. Hva blir det mest spennende for dere to å følge med på fram til det?

Peter Egge Langsæther 
Jeg tenker kanskje, gitt den internasjonale situasjonen og hvor ustabilt ting er for tiden, så er det jo kanskje spennende å se om det skjer noe utenriks som vil få implikasjoner for det norske valget og norske velgere. Nå er jo utenrikspolitikk og forsvarspolitikk blitt mye viktigere for velgerne enn det har vært de siste ti årene.

Johannes Bergh
Jeg er helt enig i det. Man kan ikke liksom understreke nok hvor uvanlig det er at utenrikspolitikk betyr såpass mye som en del målinger nå viser at det gjør.
Vi må tilbake til den kalde krigen for å finne en situasjon hvor utenriks- sikkerhetspolitikk var like viktig.

Så er det også fullt mulig, og det er liksom en spennende ting frem mot valget, at det kan godt hende at til syvende og sist så er det de nære ting som egentlig betyr noe for velgerne. Selv om mange nå sier at sikkerhetspolitikk, utenrikspolitikk betyr mye, så når alt kommer til alt, kanskje er det skatt, helse, eldreomsorg, de vanlige politiske sakene som betyr noe. Men det vil jo tiden vise.

Gro Lien Garbo
Og for at lytterne skal forstå hvem som snakker, så er det Johannes Berg som snakker nordlending, og Peter Egge Langsæther som snakket først og snakker østlending, sånn som meg. Vi skal komme inn på hovedtemaet som egentlig handler om ulikhet og hvem som stemmer og ikke stemmer, men først begge to, hvorfor er det viktig å bruke stemmeretten sin, Peter?

Peter Egge Langsæther
Det er jo, hva skal man si, hele demokratiet hviler jo på det, da, at folk deltar og får sagt det de mener om politikk, og så er det jo alle beslutninger som fattes av politikerne, makta kommer jo i siste instans ut av hvor mange seter man har i Stortinget, og det kommer jo an på hvor mange stemmer man får, så det gjelder jo å få sagt meninga si.

Johannes Bergh
Det vakre med demokratiet er jo at makten fordeles helt jevnt utover på valgdagen, når vi kan stemme. Da har liksom statsministeren og alle vi som sitter her og alle andre akkurat like mye makt. Og det er jo på en måte kjernen i demokratiet. Og hvis man ikke benytter den makten, så har man ingen innflytelse.

Samtidig er det jo veldig sjelden at bare én stemme avgjør valget, så man skal ikke overdrive heller. Og hvis noen står over et valg eller bare stemmer av og til, så er ikke det nødvendigvis en katastrofe for demokratiet. Men det vi skal snakke om i dag, er vel mer sånn systematiske skjevheter som kan være problematiske, særlig hvis de vedvarer over tid, da.

Gro Lien Garbo
Ja, for det er etter hvert noen som rett og slett blir sittende hjemme, visse grupper, over lengre tid, og du, Peter Egge Langsæther, du har forsket på sosial klasse og hvordan det påvirker politisk atferd, og kom nylig med en studie som viser at folk fra det vi altså vanligvis kaller arbeiderklassen, i økende grad fraholder seg fra å stemme.
Hva er de viktigste funnene?

Peter Egge Langsæther
Vi har sett på det tilbake til sekstitallet, og litt overraskende for meg var det ikke forskjeller den gangen mellom klassene i stemmegivning, eller altså om man deltok i valg eller ikke. Mens det har gradvis over tid økt, så i dag har vi en ganske betydelig forskjell mellom det man kan kalle arbeiderklassen og middelklassen, hvor arbeiderklassen deltar mye mindre enn tidligere. Det er for så vidt litt overraskende på noen vis.

Gro Lien Garbo
Kan du tallfeste det?

Peter Egge Langsæther
Ja, så det var vel en forskjell på et prosentpoeng eller to på sekstitallet, og i dag tror jeg vi, hvis jeg ikke husker feil, er oppe i en del rundt ti prosentpoeng.

Gro Lien Garbo
Og oversatt til vanlig dagligtale, hva er prosentpoeng?

Peter Egge Langsæther
Ja, nå sier jeg bare noen tall, men hvis 60 prosent av arbeiderne deltar og 70 prosent av middelklassen deltar, så er det en ti prosentpoeng forskjell.
Så det er en ganske betydelig forskjell.

Gro Lien Garbo
Hvem er arbeiderklassen, eller hvem var de tilbake til på sekstitallet, og hvem er arbeiderklassen i dag?

Peter Egge Langsæther
Ja, det måles på litt ulike vis fra ganske ulike forskningstradisjoner, men det ender på en måte opp med litt samme gjengen folk, da, mer eller mindre uansett. Og det er jo folk som har en lav økonomisk og kulturelt kapital, eller folk som har en type arbeidskontrakt hvor de på en måte, skal vi si, de har liksom lite spesialisert kompetanse som er ganske lett å overvåke. Det er liksom måten man ofte tenker på det som.

Gro Lien Garbo
Som for eksempel?

Peter Egge Langsæther
Ja, altså, det kan være en renholdsarbeider, for eksempel, som til dels lett kan erstattes, eller du trenger ikke å utdanne noen i fem år for å holde på med det, og du kan lett overvåke på en måte hvor mye arbeid som blir gjort, ikke sant, så da får du en viss type arbeidskontrakt, og det er på en måte definisjonen av en arbeiderklasse i dag, da.

Johannes Bergh
Det er interessante trender som Peter peker på. Hvis man går tilbake til 1950- og 60-tallet, så var politisk mobilisering nært knytta til sosial klasse. Arbeiderpartiet og arbeiderklassen hadde et politisk prosjekt som handlet om å styrke arbeidernes rettigheter og bygge landet etter krigen.

Det å tilhøre arbeiderklassen og det å være politisk mobilisert var to ting som hang veldig nært sammen.Hvis man her i Oslo for eksempel dro til arbeiderklassebydeler, så var det typisk sånn at både valgdeltakelsen og for så vidt også oppslutningen om Arbeiderpartiet var særlig høy i de bydelene. Og så, som jo Peter også viser, så har det endra seg over tid, så hvis man drar til de samme bydelene i dag

Gro Lien Garbo
Hvilke bydeler er det for eksempel? 

Camilla Stoltenberg
La oss si Groruddalen, for eksempel, i Oslo, og representasjonen av folk i arbeiderklassen, så kan jo oppslutningen om venstresiden være ganske høy, men valgdeltakelsen har gått kraftig ned. Så det er den typen skjevheter, da, som Peter har dokumentert.

Peter Egge Langsæther
Ja, det er et godt spørsmål. Det tror jeg ikke vi kan si helt sikkert, men det er jo noen forklaringer ut i litteraturen som… Én er jo knytta til sånn sosial integrasjon, som det kalles, som er et litt teknisk begrep, men som egentlig bare handler om at man på en måte er en del av et samfunn, på en måte, at man føler seg… Føler at man tilhører en sosial gruppe, at man føler seg kanskje med i en fagforening, ikke sant, alt dette her som jo arbeiderklassen var på 60-tallet.Du hadde en arbeidersportsklubb og et Arbeiderblad, og liksom det var på en måte et sosialt miljø, da.

Så én hypotese er jo at det har forsvunnet litt over tid, og det har blitt mer individualisering som har bidratt til at arbeiderklassen ikke lenger mobiliseres på den måten. En annen hypotese, som kanskje er min favoritthypotese, er jo at partiene har forandra seg på en måte som gjør at man i mindre grad representerer arbeiderklassen på ulike vis, og gjør det på den måten mindre interessant for arbeiderklassen å stemme enn tidligere.

Johannes Bergh
Ja, og i tillegg til det så har jo selvsagt også samfunnet ellers endra seg på mange måter, og mens politikken kanskje på 1950- og 60-tallet handlet veldig mye om liksom økonomiske spørsmål og på en måte fordeling av ressurser i samfunnet, kan man si, så har politikken i dag mange nye saker, sånn som innvandring.
Klima og miljø, kanskje likestilling mellom minoritetsgrupper og majoritet osv., den typen spørsmål.

Mens arbeiderklassen hadde en helt entydig politisk plassering på 1960-tallet, er det mer splittelse i dag, særlig om den typen spørsmål, som jo gjør at mange som tilhører arbeiderklassen, også stemmer på Frp, for eksempel, og det samme ser man i andre europeiske land, og ikke minst i USA, hvor arbeiderklassen støtter opp om det man kan kalle høyrepopulistiske partier.

Gro Lien Garbo
Men da stemmer de jo fortsatt, så her er det jo snakk om at man stemmer i mye mindre grad enn før. Så enten man stemmer FrP eller Arbeiderpartiet, så stemmer man jo, så hva er årsaken til at så mange har sluttet å stemme?

Camilla Stoltenberg
Ja, jeg tenker nok også at denne politiske splittelsen, eller det at man ikke lenger har ett parti å gå til, kan bidra til å dempe valgdeltakelsen. For som Peter var inne på, på 1950- og 60-tallet hadde man organisasjoner og man hadde et helt sosialt liv knytta til det å være en del av arbeiderklassen. Sånn er det ikke lenger, og sånn kommer det vel heller ikke til å bli. Så samfunnet har endra seg.

Altså, de sosiale forskjellene i valgdeltakelsen har økt, også fordi vi har en økende innvandrerbefolkning i Norge, de tilhører jo delvis arbeiderklassen, eller er overrepresentert i arbeiderklassen, og der er også deltakelsen veldig lav, og har til dels blitt lavere, altså over tid.

Gro Lien Garbo
Ja, for var ikke den også, Peter, høyere? I begynnelsen, da vi fikk innvandrere til Norge, så var det flere av den befolkningen som stemte enn hva de gjør i dag.

Peter Egge Langsæther
Jo, det stemmer. Det er en slags parallell utvikling mellom klasse og innvandring.
Begge gruppene har hatt en reduksjon i deltakelsen og en slags økende polarisering eller økende avstand eller økende sosial ulikhet i deltakelse.Og til dels av de samme grunnene.

Noe av det er knytta til nettopp i hvilken grad partiene mobiliserer og appellerer til disse gruppene, og om det finnes ett parti som tydelig anses å være partiet for den gruppa. Det gjør det mye lettere å stemme hvis du vet at dette er partiet for folk som meg, sammenligna med som Johannes var inne på, hvis det er flere partier som representerer ulike aspekter ved det du mener om politikk, som kanskje gjør at du blir mer i tvil, og det er vanskelig å ergre deg da.

Gro Lien Garbo
Men samtidig så er vel innvandrerbefolkningen veldig mange ting, fra skarpskodde jurister til kanskje foreldregenerasjonen som kom og mer var arbeiderklasse?

Peter Egge Langsæther
Ja, det stemmer. Så det er jo ikke en perfekt overlapp mellom arbeiderklasse og innvandrerungdom.Men det er jo en koordinasjon, da. Det er jo en viss overrepresentasjon av ikke-vestlige innvandrere i arbeiderklassen.

Johannes Bergh
Ja, innvandrerbefolkningen er jo selvsagt en veldig heterogen gruppe. Og det gjelder jo både de som selv har innvandret til Norge, og de som er født i Norge, da. Altså etterkommere av innvandrere. Men det som kanskje særlig er bekymringsfullt der, er jo at etterkommerne, altså de som er født i Norge, også har veldig lav deltakelse.

Og det er kanskje stridig litt mot det man kunne forvente, det er jo en gruppe som gjør det veldig bra på mange områder i samfunnet tar gjerne høyere utdanning, lykkes økonomisk på en måte for jobb og så videre, og kommer kanskje for så vidt ut av arbeiderklassen. Det er noe man kaller et slags integreringsparadoks, at den gruppen kanskje lykkes veldig godt i den økonomiske sfæren, men ikke så godt når det gjelder politikk, og kanskje heller andre mål på mer sånn sosial integrering, da.

Gro Lien Garbo
Men hva handler dette om? Handler det om tillit, tilhørighet? Hva kan årsakene være?

Johannes Bergh
Hvis jeg skal forsøke meg, så vil jeg jo for så vidt ikke overdrive problemet heller.
Vi skal jo huske at valgdeltakelsen i Norge generelt sett er høyere enn i de fleste land.

Gro Lien Garbo
Ja, hvor høy er den?

Johannes Bergh
Ved stortingsvalg så har den ligget mellom 75 og 80 prosent, og variert lite grann.
Det er riktignok høyere i Danmark, og Sverige er våre naboland, men hvis man sammenligner med de fleste land, så er den høy her. Men så er det da utfordringene at det er blitt større sosiale skjevheter. Og så finnes det noen undersøkelser som spør velgerne om årsaker til at de ikke stemte. Og de fleste årsakene handler jo om at man ikke var så interessert, eller kanskje man egentlig er ganske fornøyd med status quo. Så det er ikke sånn veldig liksom et rop om revolusjon, akkurat.

Veldig mange som bare ikke gidder. Og så er det noen som uttrykker mistillit og tenker at partiene representerer ikke sånne som meg, eller at man ikke har tillit til politikken. Og det er jo mer bekymringsfullt, men det er nok også en minoritet. Så det er ikke hovedgrunnen til at folk ikke stemmer. Hvis du skal forklare hvorfor folk ikke stemmer, så er det nok mer en sånn politisk interesse og engasjement, mye viktigere forklaringer, da.

Peter Egge Langsæther
Det er litt interessant, når vi ser på de dataene over tid, så ser vi at det er på akkurat disse parameterne at arbeiderklassen har forandra seg over tid. At de syns politikken virker mindre relevant for dem, de har mindre tillit til politikerne, mindre fornøyd med demokratiet som system sammenligna med middelklassen over tid.

Jeg er enig med Johannes i at folk får velge om de er interessert eller ikke, og om de vil stemme. Men hva gjør at det er noen sosiale grupper som opplever at de ikke syns politikk er interessant, og at de ikke føler at systemet fungerer for dem? Og hvorfor har akkurat det endra seg over tid? Så det er noe med den endringa der over tid, eller det at den er gruppespesifikk, som jeg tror er riktig.

Gro Lien Garbo
Ja, og du stiller spørsmålene, men kan du spekulere litt i svarene på spørsmålene du stiller?

Peter Egge Langsæther
Ja, altså, det er jo litt som vi har vært inne på, da, at partiene har forandra seg, det tror jeg er viktig, sånn at både det som Johannes har vært inne på med at politikken var kanskje endimensjonal, handla om økonomi, og nå handler det om flere ting, så det blir litt splitta, men også at det finnes ikke lenger noe… Hva skal vi si, Arbeiderpartiet var jo en gang helt tydelig et parti for arbeiderklassen, og etter hvert som arbeiderklassen ble mindre, så måtte de av strategiske årsaker på en måte bre ut appellen.

Det har jo medført at man i mindre grad har færre arbeiderklasserepresentanter blant politikerne. Man snakker mindre til og om arbeiderklassen, og man har en politikk som også til dels i større grad appellerer til middelklassen på en del politikkområder.
Det er klart at da synker på en måte motivasjonen til arbeiderne til å delta, da.

Gro Lien Garbo
Hvilke partier er de nye arbeiderpartiene i anførselstegn i dag? Er det Frp?

Johannes Bergh
Ja, det er jo Frp. De har en høy andel arbeidere og en høy andel folk uten høyere utdanning, sammenlignet med de fleste partier. Mens Arbeiderpartiet er jo et parti som egentlig har gått fra å være et klasseparti, ikke sant. Hvis du så på sammensetningen av Arbeiderparti-velgere på 1960-tallet, så var det arbeiderklasse. Mens nå er det jo egentlig et tverrsnitt av befolkningen. Så Arbeiderpartiet har jo blitt et parti for alle. Man kan spørre seg om et parti for alle er et parti for ingen, egentlig. For et parti som appellerer til alle, har ikke en veldig tydelig sosial profil.

Men dette er jo ikke noe som er unikt for det norske Arbeiderpartiet. Og Frp er heller ikke unik i kategorien av høyrepopulistiske partier. Dette er utviklingstrekk man ser i mange land. Vi har veldig gode data på valgdeltakelse, som gjør det mulig for eksempel å studere velgere over tid, så én ting som jeg var inne på tidligere, så er det kanskje ikke så problematisk om man sitter hjemme ved et valg eller hopper over et valg eller to.

Det som er mer problematisk er jo hvis folk sitter hjemme over lengre tid, da, og det kan vi undersøke nå. Da finner vi jo, som Peter er inne på, at det er noen grupper som systematisk står helt utenfor politikk, som er på en måte permanente hjemmesittere.
Det er typisk arbeiderklassevelgere, folk uten høyere utdanning, det er typisk innvandrere, og så er det menn i større grad enn kvinner. Særlig unge menn er mer tilbøyelige til å stå helt utenfor politikken.

Peter Egge Langsæther
Det er veldig interessant, og der også har det vært en klar undring over tid, hvor menn tidligere deltok mer enn kvinner i valg, og nå deltar mindre. Det er nok å holde på med for oss valgforskere og mange… Hva kommer det av?

Gro Lien Garbo
Appellerer politikken mer til kvinner sånn som den ser ut i dag? Er vi i stand til å se en større kompleksitet?

Johannes Bergh
Ja, det var fra en kvinnes perspektiv. Jeg tror for så vidt at politikken kan appellere noe mer. Altså, moderne politikk i Norge kan appellere noe mer til kvinner enn til menn. I Norge handler det jo i veldig stor grad om velferdssaker. Så det kan være helse, eldreomsorg og skole.

Det er ikke det at menn ikke er opptatt av det, men det er en kjønnsforskjell.At kvinner er litt mer opptatt av den typen saker, og menn er litt mer opptatt av økonomi.
Skatt kan også være sikkerhetspolitikk, den typen spørsmål. Hvis vi tenker frem til årets valg, så er et spennende spørsmål der om denne kjønnsforskjellen vil fortsette.
Om økonomi- og sikkerhetspolitikk har blitt viktigere, kan man tenke seg at menn blir mer interessert? Også fordi det har vært en høyrebølge hvor særlig Frp har appellert til unge menn. De gjør det veldig bra blant unge menn.

Gro Lien Garbo
En hvis Velle har truffet en målgruppe?

Johannes Bergh
Absolutt, så de har lykkes også i sosiale medier med å appellere til unge menn. Kanskje skjer det en mobilisering som gjør at forskjellen i valgdeltakelse blir mindre.
Det vil vise seg.

Peter Egge Langsæther
Det er interessant. Det er et litt nytt fenomen at politikere appellerer direkte til menn som gruppe. Det har ikke vært så vanlig tidligere. Nå er det særlig en del på høyresida, men også i økende grad Arbeiderpartiet viser interesse for å snakke om og til menn.

Jeg tror det er en annen og viktig samfunnsutvikling som kan bidra til å forklare det. Vi vet at utdanning henger veldig tett sammen med om man deltar i valg eller ikke. Og tidligere hadde jo menn høyere utdanning enn kvinner, nå har jo det snudd på hodet, så det er også en sånn strukturell endring som kan bidra til å forklare økt kjønnsforskjell. Og så tror jeg spesielt interessant dette med at kjønnsforskjellene er så veldig mye større blant de yngste, det tror jeg er noe vi må se litt nærmere på og forsøke å forstå.

Gro Lien Garbo
Ja, for de unge mennene går jo ikke og velger, men det gjør de unge kvinnene.

Johannes Bergh
Ja, det er en forskjell på elleve–tolv prosentpoeng i valgdeltakelse mellom unge menn og unge kvinner, som jo er et stort gap. Vi har også sett på hvilken betydning utdanning har, som Peter nevner. Utdanningen forklarer en god del, ca. en tredjedel av den forskjellen. Ikke alt, men utdanning og utdanningsnivå betyr en del for den kjønnsforskjellen.

Gro Lien Garbo
Så hva kan partiene gjøre for å få tak i folk fra minoritetsbefolkningen som har sittet hjemme i sofaen litt lenge, og også disse unge mennene?

Peter Egge Langsæther
På et overordna plan handler det om å gjøre politikken relevant, at disse gruppene føler at politikken handler om ting de er opptatt av og saker som de synes er viktige.
Det som tross alt avgjør aller mest om du stemmer eller ikke, er jo om du føler at det er noe poeng, om du har noe interesse av det som foregår i valget, om du føler at det betyr noe hvem som blir valgt.

Så er det i tillegg noen andre ting som kan påvirkes, og det er jo såkalt deskriptiv representasjon, altså om partiet velger å fra den gruppa. Så det er en god del forskning som viser at folk foretrekker kandidater som kommer fra samme sosiale gruppe som dem selv, enten det er klassebasert eller etnisitet eller andre ting. Og det er også noe som av og til kalles for symbolsk representasjon, som er sånn snakker man om og til en gruppe på en positiv måte.

Det er sånn som for eksempel Trump, da han... Når han sa at han skulle være 'the champion of the working class in the White House', så er jo det en sånn ... Han sa ingenting om hva han skulle gjøre for dem. Han bare assosierer seg med dem, sier at han er deres venn, på en måte. Og den type ting. Tidligere gjorde jo sosialdemokratiske partier ganske mye av det til arbeiderklassen, og det har blitt mye mindre over tid.

Gro Lien Garbo
Så partiene kan ha noe å lære av Trump, de norske partiene?

Peter Egge Langsæther
Ja, jeg tror ikke jeg har noen kommentar til akkurat det.

Gro Lien Garbo
Men apropos Trump, populisme og sosiale medier og fake news, er ikke dette også med på å forstyrre dette bildet så det blir vanskelig å orientere seg, kanskje særlig for folk som ikke har utdanning og ikke er analytiske?

Johannes Bergh
Ja, altså, jeg vil si at... Altså, det er jo mange sånne, hva skal man si, skjellsord om hva som går galt i politikken. Hvorav populisme, polarisering og så videre. Typiske karakteristikker. Og det er klart, fake news, som du nevnte, er åpenbart negativt. Altså, hvis det er falsk informasjon som spres i sosiale medier og så videre, så er det negativt for demokratiet.

Men derimot, litt sånn polarisering, for så vidt også litt populisme. Altså, hva er populisme? Det kan jo for eksempel være at man sier at man snakker på vegne av vanlige folk. Og den typen retorikk som ikke nødvendigvis er skadelig eller feil, det kan tvert imot klargjøre politiske forskjeller og vise folk hvem man ønsker å representere. Altså, demokratiet er jo en måte å håndtere konflikt på, egentlig, og politikken bør jo tydeliggjøre forskjeller.

Gro Lien Garbo
Det høres ut på dere som det kunne gjort seg med litt mer populisme i den forstand i norsk politikk, da.

Peter Egge Langsæther
Ja, i hvert fall, altså, populisme er jo både en kritikk av elitene og en slags idealisering av folket. Om man skal ha mer av det eller ikke, er jo et normativt spørsmål, men det at det kan ha en mobiliserende kraft, det kan det jo ha, og så er det litt avhengig av hvem man definerer som folket, ikke sant, så hvis man har en sånn etnisk forståelse av det, så kan jo det kanskje ikke være så positivt.

Men Arbeiderpartiet, for eksempel, før hadde jo en helt klar populisme hvor man så på arbeiderklassen og det arbeidende folk … Måten de snakka om det på, var jo på en måte det man i dag ville tenke på som populisme.

Gro Lien Garbo
Men de som stemmer, da, det er jo dit dere kaller elitene. Så vidt jeg forstår, er nitti prosent av folk med kulturell og annen kapital fra Oslo vest går til valgurnene. De kunne vel sitte i ro og tenke at de hadde det bra. Hvorfor benytter de stemmeretten?

Peter Egge Langsæther
Ja, altså, det blir jo litt sånn det motsatte av det vi akkurat har snakka om arbeiderklassen. De har jo for det første en del ressurser og utdanning og andre ressurser som gjør det lett å delta i politikken, og de oppfatter nok kanskje også politikken som veldig relevant for seg. Og de er kanskje mer interessert i de politiske debattene som går.

Gro Lien Garbo
Hvilke temaer er det de som ikke stemmer, hvilke temaer er det de er interessert i?

Johannes Bergh
Det er jo et bra spørsmål, altså, jeg vet ikke om jeg kan svare helt sikkert på det, altså, de som ikke stemmer er mindre interessert i politikken enn de som stemmer, men det skjer jo at, altså, hvis man kan se på de partiene som klarer å mobilisere folk som tidligere ikke har stemt, det kan jo typisk være, det kan være Frp, og det kan også være en del av disse nye partiene …

Gro Lien Garbo
Og temaene er?

Johannes Bergh
Ja, det kan jo for eksempel være innvandring. Eller det kan være strømpolitikk som har vært engasjert…

Gro Lien Garbo
Men du mobiliserer ikke den innvandrerbefolkningen på at du skal ha mindre innvandring?

Johannes Bergh
Nei, det gjør du ikke. Kanskje noen kan bli mobilisert av for eksempel bompengesaken, som var aktuell for noen valg siden. Det har også vært et slags paradoks i forskningen at innvandrerbefolkningen ofte har stemt på partiet på venstresiden, men ideologisk eller politisk ligger mer mot høyresiden. Og når det da kommer partier som på en måte mobiliserer veldig på saker som innvandrerbefolkningen er opptatt av, som ikke nødvendigvis er venstresidens saker, så kan det ha en effekt.

Så jeg tenker jo absolutt at Arbeiderpartiet igjen har jo Arbeiderpartiet vært liksom det foretrukne partiet for mange velgere med innvandrerbakgrunn. Det er i like stor grad lenger, de andre partiene bør jo kanskje også kjenne sin besøkelsestid og forsøke å appellere til den gruppen, for der er det noen velgere å hente.

Peter Egge Langsæther
Hvis jeg kan skyte inn kort nå, så snakker vi mye om Arbeiderpartiet, men det er klart det er jo ikke deres ansvar alene å mobilisere alle disse gruppene. Så her er det nok flere partier som har en jobb å gjøre, da.

Gro Lien Garbo
Du var inne på det Johannes, at noen bare gidder ikke å stemme, men kanskje mange av oss syns vi har det så bra, kanskje setter vi oss ikke så godt inn i noe, vi gjør rett og slett ikke jobben vår, så kanskje har vi oss selv å takke litt, da?

Johannes Bergh
Ja, det kan du si. Altså, jeg vil jo også være litt sånn tilbakeholden med å si at man skal gjøre en stor jobb for å stemme. Så på valgdagen så er vi alle like, på en måte, og det er ikke de som kan mest eller som vet mest som bør stemme, det er noe som alle har en rett til å gjøre. Og da finnes det jo mange valgomater og andre måter å sette seg inn i politikken på, men det er på en måte, det er velgerne som er sjefen.

Peter Egge Langsæther
Ja, det er jo en del forskning som viser at man trenger ikke å vite så veldig mye om politikk før å stemme på riktig parti. Så det er faktisk blitt vist at folk som også har ganske lavt nivå av politisk kunnskap, de stemmer likevel ofte på partier som faktisk er mest enige med dem. Og det er fordi det er mange kilder til innsikt i partiene.

Det kan være at du har en god venn du stoler på, som sier at det er et bra parti for folk som oss, eller faren din, eller en fagforeningsleder, eller hva det nå skal være.  Så man kan også ta sånne såkalte cues, eller hint. Fra de sosiale omgivelsene. Og ofte kommer man ganske langt med det, eller med å rett og slett bare vite hvilket parti det er som er enig med meg i den ene saken jeg er mest opptatt av. Og da kommer du ganske langt med det også.

Johannes Bergh
Ja, vi kan jo gi et råd til velgerne, bare stol på magefølelsen.

Gro Lien Garbo
Dere var inne på det innledningsvis. Kan de urolige tidene vi lever i, med krig i Midtøsten og Ukraina og en amerikansk og en russisk president med mye vilje til maktbruk, komme til å få flere av oss her i Norge til å benytte stemmeretten i år?

Johannes Bergh
Det er et bra og interessant spørsmål. Under den kalde krigen var jo valgdeltakelsen høyere enn den er nå. Man kan i hvert fall ha en hypotese om at det kunne ha noe med at politikken var viktigere, det var alvorligere tider, på en måte.

Og så har deltakelsen vært litt lavere, på en måte, i moderne tid.Jeg vil ikke liksom holde pusten og satse på at valgdeltakelsen går opp til 90 %, det tror jeg ikke.
Men det er i hvert fall en mulig hypotese, liksom, at det kan bety noe.

Gro Lien Garbo
Det kan jo hende at verdenssituasjonen kan gjøre noe. Den har kanskje i hvert fall medført at ett parti, Arbeiderpartiet, har fått en mye større oppslutning. Og mens når vi spiller inn denne podkasten, så ser det ikke bra ut for Høyre.

Peter Egge Langsæther
Ja. Jeg tror nok den utenrikspolitiske situasjonen har mer å si for hvilke partier folk stemmer på, enn for om de kommer til å stemme eller ikke. Nå tror jeg jo ikke at det er den eneste grunnen til at Arbeiderpartiet økte, så det var jo et veldig plutselig hopp for noen måneder siden hvor det skjedde flere ting samtidig.

Så Senterpartiet gikk ut, og Jens Stoltenberg kom inn, og man lanserte Norges Drøm, og det var i det hele tatt ganske mange ting som skjedde samtidig, som internasjonalsituasjonen også ble satt mer på spissen.

Så det er litt vanskelig å skille mellom akkurat hva eller om disse tingene kan ha spilt sammen, men det blir ganske veldig spennende å følge med på fra og mot valget om disse drønnene fortsetter, da. Arbeiderpartiet har jo nå holdt seg oppe på det høye nivået helt siden april mars.

Peter Egge Langsæther
Og når vi spiller inn denne podkasten, er det juni, midten av juni, så det er sagt.

Johannes Bergh
Et annet poeng er jo, og det kan også forskning dokumentere, at et jevnt og spennende valg kan bidra til høyere valgdeltakelse enn et valg som alle oppfatter at er avgjort på forhånd.

Det som har skjedd nå, når Arbeiderpartiet har vokst og Høyre har falt, er at valget ser ut til å bli mye mer spennende nå enn det så ut til for seks måneder siden.
Det kan jo også skape engasjement og interesse, som er positivt for deltakelsen.

Gro Lien Garbo
Om man ikke får mobilisert de som har sluttet å stemme, om det fortsetter å gå nedover, er det et demokratisk problem?

Peter Egge Langsæther
Ja, jeg mener det at det at man har disse sosiale ulikhetene, hvis de øker veldig, og du får noen grupper som permanent opplever at systemet ikke fungerer for dem, og som ikke deltar i det demokratiske systemet, så tror jeg det kan ha ganske negative konsekvenser for måten demokratiet fungerer på. Små gruppeforskjeller er ok, men stadig økende over tid, og særlig hvis de når et farlig høyt nivå, da, det tror jeg vi skal være litt på vakt for.

Johannes Bergh
Enig i det. Det man kan se for seg, er at det er enkelte grupper som står helt utenfor, og som ikke deltar i det hele tatt. Da vil jo de gruppene ikke bli representert i politikken.

Politikeren har ikke noe insentiv til å ta hensyn til dem, og det politiske systemet kan miste legitimitet fordi de ikke representerer alle. Tilliten i disse gruppene til politikken kan bli svekket over tid, så det er masse sånne potensielle negative konsekvenser over tid, og særlig dette med at hvis det er noen bestemte sosiale grupper som ikke stemmer.

Gro Lien Garbo
Hva er deres til slutt beste råd til politikerne og de politiske partiene for å nå fram til disse gruppene, så de ikke blir sittende hjemme i sofaen?

Peter Egge Langsæther
Jeg ville bare sagt pass på å ha politikk som treffer de gruppene også.

Johannes Bergh
Ja, altså, det er jo egentlig et vanskelig spørsmål, og det er klart at politikken er det viktigste, som Peter sier, at de må ha et budskap som appellerer til de gruppene.
Men så er jo verden i endring.  De unge, for eksempel, følger ikke like mye med på etablerte medier som de eldre gjør, så partiene må være til stede der hvor velgerne
Og det kan jo både gjelde sosiale medier og digitale plattformer, men også sånn rent fysisk at man er til stede i de bydelene og der hvor man møter velgere liksom ansikt til ansikt.

Så liksom en kombinasjon av gammeldags politikk hvor man møter velgerne, og moderne politikk. Men jeg skjønner jo at det ikke er helt enkelt for partiene, for tidligere, ikke sant, var man med på en debatt på NRK, så fikk alle med seg det, men sånn er det ikke lenger.

Peter Egge Langsæther
Så hvis jeg kan føye til én ting til, et tips til politikerne, så er det at det vi har sett i det amerikanske demokratiet de siste årene, hvor det på en måte har spredt seg en norm hvor det har blitt akseptabelt for politikerne å lyve og si ting helt sånn uten å forholde seg til fakta, det tror jeg har en veldig negativ effekt på demokratiet og en negativ effekt på velgerne og gjør det vanskelig å orientere seg for dem. Så jeg tror det er viktig at norske politikere opprettholder normen om at løgn og vridning av fakta, det skal vi ikke begynne med i norsk politisk kultur.

Johannes Bergh
Veldig viktig poeng, jeg tenker også en av de største utfordringene for demokratiet videre fremover er jo informasjonstilgangen til velgerne, at man rett og slett blir overveldet av informasjon. Nå får vi også KI, som gjør det mye lettere å produsere og spre den typen informasjon.

Nylig er det jo mange forskningsprosjekter som har fått midler for å studere KIs effekt på Norge og betydningen. Jeg vil tenke at en av de viktige oppgavene for forskning på demokrati videre fremover er hvilke konsekvenser den typen spredning av informasjon har på demokratiet. Og demokratiet funker ikke lenger hvis man ikke vet sannhet fra løgn. Så man må kunne ha noe informasjon som er felles for hele befolkningen.

Gro Lien Garbo
Så der fikk vi både noen råd til politikerne og også til hva forskere som dere bør satse på framover.

Takk for interessante refleksjoner rundt stortingsvalget, klasse og hvorfor mange av oss ikke benytter stemmeretten, valg- og ulikhetsforsker ved Universitetet i Oslo Peter Egge Langsæther og valgforsker og forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning Johannes Berg.

Dette var en episode i Universitetspodden Søk oss opp der du lytter til podkaster.
Produsent var Yvonne Pettrém.  Lydprodusent var Arve Nordland. Jeg heter Gro Lien Garbo. Vi høres.