Jeg har representert midlertidig vitenskapelig ansatte i universitetsstyret det siste året. Gjennom styrevervet – og med 10 års erfaring som midlertidig ansatt ved UiO – kjenner jeg universitetets sentrale organisering og beslutningslinjer godt og har samtidig utbredt innsikt i midlertidig ansattes forhold. Nå ber jeg om ny tillit til å fortsette arbeidet med å representere vår ansattgruppe i et år som trolig vil være preget av økonomisk usikkerhet og endringer. Som representant for vår gruppe er jeg spesielt opptatt av 1) arbeidsvilkårene for midlertidig ansatte og 2) mulighetene vi har for å kvalifisere oss til en videre karriere i akademia.
Valgplattform – Gode arbeidsvilkår og kvalifiseringsmuligheter
Midlertidigheten i våre stillinger gjør at vi skiller oss ut fra den øvrige staben ved universitetet på viktige områder.
Gode planleggingsverktøy
For det første påvirker midlertidigheten vår mulighet til langsiktig planlegging. Vi har for eksempel ikke de samme mulighetene som fast ansatte til å utvikle undervisning over tid, og kan heller ikke høste av «langdrifts»-fordeler av et ferdig utviklet undervisningsopplegg. Ofte bruker midlertidig ansatte uforholdsmessig mye tid på undervisningsforberedelser, på bekostning av annen kvalifiserende aktivitet. Uforutsigbarheten og omfanget av oppgavene gjør det utfordrende å skape seg bærekraftige arbeidsdager. Derfor trenger vi gode planleggingsverktøy som gir forutsigbarhet og utviklingsmuligheter.
Karriereplaner som forplikter
For det andre avhenger vi av å kvalifisere oss i løpet av vår tilmålte ansettelsestid. Forholdet mellom arbeidsgiver og midlertidig ansatte ved Universitetet i Oslo er i en slags symbiose, der arbeidsgiver på den ene siden trekker på svært høy akademisk kompetanse uten å tilby en fast stilling, mens den ansatte på sin side oppnår kvalifikasjoner for videre karriere. UH-loven gir postdoktorer og stipendiater rett på en karriereplan og disse planen er også en del av UiOs standarder for karrierestøtte. Planer er imidlertid av liten verdi dersom de ikke oppfylles. Derfor trenger vi gode rutiner for oppfølging av disse og tydelige forpliktelser fra arbeidsgiver om å tilby muligheter til å oppfylle disse planene.
Rutiner og rammer heller enn å være prisgitt kolleger
For det tredje er vi sårbare for utnyttelse fordi vi jobber for og med kolleger som kan ha avgjørende makt i neste ansettelsesprosess. Mange av oss har gode og støttende kolleger på universitetet. Men, ettersom våre kolleger kan sitte på nøkkelen til fast ansettelse i framtida – i vurderingskomiteer, lederverv eller ansettelsesorgan – kan det oppleves risikabelt for midlertidig ansatte å regulere sin arbeidsbelastning eller si fra hvis problemer oppstår. Derfor trenger vi tydelige rammer og rutiner som sikrer at våre arbeidsforhold og karriereutvikling ivaretas uten at vi må inngå i forhandlinger med våre kolleger og ledere.
Midlertidige i en etableringsfase
For det fjerde er mange av oss i en omveltende etableringsfase i livet – noen fordi de stifter familie, andre fordi de flytter til Norge for en midlertidig ansettelse. Unntakene fra Arbeidsmiljøloven som vår «særlig uavhengig stilling» gir oss (jf. Arbeidsmiljølovens § 10-12, annet ledd), kan i utgangspunktet fungere godt i kombinasjon med familieliv og ny-etablering. Men, denne friheten i arbeidsorganisering gjør også sårbare for forventninger om tilgjengelighet og arbeid utover normal arbeidstid som ikke er kompatibelt med familieforpliktelser og etablering for internasjonale nykommere. Derfor trenger vi ordninger som sikrer ansatte med familieforpliktelser og etableringsutfordringer ikke taper kvalifiseringsmuligheter sammenliknet med andre ansatte.
Økonomisk usikkerhet og politisk uro preger universitetssektoren. Midlertidigheten i våre stillinger gjør oss til en spesielt sårbar gruppe når endringer blir nødvendige. Samtidig er det vi som representerer akademias framtid – og vi trenger gode forutsetninger for å kvalifisere oss til å fylle denne rollen. Universitetsstyret har ansvaret for universitetets faglige utvikling, inkludert utviklingen av framtidas akademikere. Representanten for midlertidig ansatte i universitetsstyret spiller derfor en nøkkelrolle i å fremme vårt perspektiv og våre interesser. Som denne representanten mener jeg at tydelige retningslinjer for midlertidig ansattes arbeidsvilkår og karriereutvikling – samt solide rutiner for oppfølging av disse retningslinjene – er avgjørende for å forbedre arbeidshverdagen for midlertidig ansatte her og nå, og helt nødvendig for å sikre den faglige utviklingen ved UiO på sikt.
Om meg
Jeg har vært ansatt ved UiO som stipendiat, forsker og postdoktor i snart ti år. Min lange fartstid gjør at jeg har personlig erfaring med mange av de utfordringene som midlertidig ansatte møter i sitt daglig virke og i sin karriereutvikling. Med to barn har jeg også personlig erfaring med utfordringene knyttet til å kombinere karriereutvikling med familieforpliktelser.
I tillegg til mitt nåværende verv i universitetsstyret er jeg medlem av Akademiet for yngre forskere, en plattform for forskningspolitisk påvirkningsarbeid og formidling. Jeg er også inne i min tredje periode som representant for midlertidig ansatte i instituttstyret på Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi. Jeg har tidligere vært vararepresentant for PhD-programrådet ved det Samfunnsvitenskapelige fakultetet.
Jeg har kjennskap til midlertidiges arbeidsforhold på tvers av enheter og fagfelt. Ikke bare har jeg som styremedlem fått innsikt fra aller øverste styringsnivå; som representant har jeg fått høre mange - og svært ulike - historier og erfaringer fra stipendiater og postdoktorer. Disse møtene er en stor del av min motivasjon til å stille til gjenvalg.
Forslagsstillere
- Anette Marie Andresen, SV
- Frøja Storm-Mathisen, SV