English version of this page

Hva du synes er bra musikk avgjøres på noen tusendels sekunder

Hjernen oppfatter ikke lydene i musikken samtidig som de spilles.  

– Det er veldig viktig for totalinntrykket av musikken at detaljene er gjort riktig, sier musikkforsker Anne Danielsen. 

Sammen med forskerkollega Guilherme Schmidt Câmara leter hun etter svaret på hva disse detaljene er. De vet det finnes noen grunnleggende regler for lyd og timing, som de aller fleste som lager musikk forholder seg til. Få er likevel klar over hva de egentlig gjør for å få det til å låte riktig. 

– Når vi snakker med musikere og produsenter, blir det tydelig at de bare justerer lyder automatisk for å time riktig – det er en form for taus kunnskap, sier Câmara. 

For å sette ord på kunnskapen, har forskerne studert hva som påvirker når vi oppfatter at en lyd skjer. De har funnet et mønster, og ser at oppfatningen av tidsplassering henger tett sammen med formen på lyden – om den er myk eller skarp, kort eller lengre og mer ujevn. 

Lyden har et rytmisk senter

Å time lydene fra alle instrumenter sånn at musikken høres bra ut er avgjørende, men de ulike tonene spilles ikke nødvendigvis når du hører dem. 

– Forskere har tidligere regnet med at vi oppfatter tidsplasseringen i begynnelsen av lyden, men har ikke problematisert hva som skjer når lydene har forskjellig form, sier Danielsen. 

Lyden har et rytmisk senter. Ser du for deg en lydbølge er dette senteret nær toppen av bølgen, og det er faktisk der, og ikke der den starter, at du oppfatter at lyden er plassert. 

– Er lyden skarp, sammenfaller starten med dette rytmiske senteret. Mens i en lengre og mer ujevn lyd, oppfatter vi at senteret er plassert lenge etter at lyden faktisk har startet. 

For å treffe en beat, eller for å spille sammen i et band, må musikere tune seg inn på hverandre og treffe riktig.  

– Hvis du har en myk lyd, og den skal høres nøyaktig på beaten, så må du plassere den litt tidlig for at den skal erfares som det, sier Danielsen. 

Lydfiler i pro tools
I musikkproduksjon ser produsenten lyden foran seg på skjermen, og kan vri og vende på musikken gjennom å flytte på hvordan lydene står i forhold til hverandre. Illustrasjon: Somdaluz/Flickr.

Eksperimenter avslører musikernes strategier 

For å undersøke dette, har Câmara gjennomført kontrollerte eksperimenter med dyktige gitarister, bassister og trommiser.  

– Alle fikk en rytmisk referanse, et enkelt groovemønster som går igjen i mange sjangre. Så skulle de spille til det på tre forskjellige måter: enten rett på beaten, litt bak, eller litt foran, forklarer han. 

Slik får han testet hvordan de oppfatter tidsplasseringen til forskjellige lyder, og hvordan de spiller for å time lyder til en beat. Etter eksperimentene spurte de musikerne hva de hadde prøvd å gjøre.  

– De bruker sine egne ord, for eksempel at de spiller seigere eller tyngre når de skal treffe bakpå. Det passer godt overens med det vi ser som et mønster med å påvirke lyden i stedet for bare plasseringen. 

Danielsen påpeker at det å time sitt eget spill til en beat er noe musikere øver på, så det er noe alle tenker over.  

– Hvordan de bruker lyden for å kommunisere timingforskjellene, det er de derimot mye mindre bevisste på, sier hun.  

Musikere manipuler lyd og tid for å treffe sjanger 

Anne Danielsen
Anne Danielsen mener musikk er et godt forskningsobjekt for å finne ut hvordan vi oppfatter lyd. Foto: UiO.

Forskerne mener hvordan du oppfatter lyd i tid er basert på helt grunnleggende psykoakustiske regler, altså hvordan hjernen oppfatter lydsignaler. Alle musikere tar hensyn til disse mer eller mindre uttalte reglene, men hvordan de gjør det kommer an på hvilken sjanger de spiller innen.  

– Hver sjanger har en karakteristisk mikrorytmisk profil. Samba har sin, EDM har sin, hiphop har en annen, sier Danielsen.  

I musikkproduksjon ser produsenten lyden foran seg på skjermen, og kan vri og vende på musikken gjennom å flytte på hvordan lydene står i forhold til hverandre.  

– Produsenter som sitter og lager en groove på en data, de vet dette. De har flyttet lyder frem og tilbake på beaten, og erfart at «hvis jeg setter den der fungerer det, og hvis jeg setter den der fungerer det ikke». Så de lærer gjennom erfaring, og at hvis dette skal høres helt presist ut så må de flytte litt på lydene.  

AI etterstreber det menneskelige i musikken 

Forskerne tror kunnskapen om hvordan ulike typer lyd påvirker timing, kan brukes til å utvikle programvare som lager musikk med bruk av kunstig intelligens. 

– Du kan allerede gjøre en sekvens mer groovy og menneskelig, så det ikke høres helt mekanisk ut. Hvis du starter med en programmert beat, så kan algoritmene flytte litt på lydene for å påvirke stilen. Hvis algoritmen også tar hensyn til utformingen av lyden, så kan du få en enda større palett av rytmiske forhold som kan forme musikken på en estetisk korrekt måte, sier Câmara. 

Guilherme Camara Schmidt
Guilherme Schmidt Câmara har gjort eksperimenter med musikere for å se hvordan de timer lyder. Foto: UiO.

Når du lytter til musikk, skal det lite til før noe høres feil ut. Det handler om kontekst, og om hva slags musikk det er snakk om.  

– Når du spiller live vil du ha en feilmargin, vi er jo ikke maskiner. Det er alltid en viss mengde asynkronitet, sier Câmara, som selv er musiker. 

Selv om det er ørsmå forskyvninger det er snakk om, har vi mennesker et trent øre for å plassere noe i tid ved hjelp av lyd.  

– 10-20 millisekunder kan i noen sammenhenger være nok til å høre en forskjell. Det trenger ikke være helt bevisst, men du føler det. 

Anne Danielsen påpeker at dette ikke bare gjelder de som jobber med musikk.  

– Sammenlignet med det vi oppfatter med øynene, er presisjonen vår når det gjelder tid og lyd, ekstremt høy. Dette gjør oss svært sensitive for klangforskjeller i rom. Men også når vi skal høre forskjell på stemmer – om noen er sint, lei seg, glad, eller irritert – bruker vi finmasket lydinformasjon for å tolke hva den stemmen egentlig kommuniserer, sier hun. 

– Det kan virke utrolig smått og ubetydelig, men det faktisk kjempeviktig informasjon for oss.  

Musikk utfordrer sansegrenser 

At vi gjennom musikkforskning har funnet psykoakustiske regler for hvordan menneskehjernen oppfatter lyd, sier noe om hvor viktig det er å forske på musikk, mener Danielsen. 

– Vi gjør ekstreme ting i musikk. Ved å teste ut grensene for hva vi kan synes er estetisk tilfredsstillende, tester vi også ut persepsjonsapparatet, sier hun.  

– Du kan si at musikk hele tiden eksperimenterer med sansene våre. Derfor er musikk et godt forskningsobjekt for å finne ut hvordan vi oppfatter lyd, hvordan vi lytter, og hvordan vi strukturerer den i tid.  


Les mer: 

Câmara, Guilherme Schmidt, Kristian Nymoen, Olivier Lartillot og Anne Danielsen (2020): “Effects of instructed timing on electric guitar and bass sound in groove performance” i Journal of the Acoustical Society of America.  

Danielsen, Anne, Kristian Nymoen, Evan Anderson, Guilherme Schmidt Câmara, Martin Torvik Langerød, Marc R. Thompson og Justin London (2020): “Where Is the Beat in That Note? Effects of Attack, Duration, and Frequency on the Perceived Timing of Musical and Quasi-Musical” i Journal of Experimental Psychology: Human Perception and Performance.  

Câmara, Guilherme Schmidt, Kristian Nymoen, Olivier Lartillot og Anne Danielsen (2020): “Timing Is Everything…Or Is It? Effects of Instructed Timing Style, Reference, and Pattern on Drum Kit Sound in Groove-Based Performance” i Music Perception.  


Anne Danielsen er professor i musikkvitenskap og leder for RITMO – Senter for tverrfaglig forskning på rytme, tid og bevegelse. Hun forsker på rytme og timing i groove-basert musikk som soul, R&B og funk. 

Guilherme Schmidt Câmara er doktorgradsstipendiat i musikkvitenskap ved RITMO. Han forsker på interaksjonen mellom timing og lyd både på mikro- og makronivå av rytmisk produksjon og i live kontekster. Han er også aktiv musiker, blant annet i Baba Soul & The Professors of Funk. 

Les om deres forskningsprosjekt TIME – Musikk og mikrorytmikk.  

RITMO er et senter for fremragende forskning ved Universitetet i Oslo. Forskere fra musikkvitenskap, informatikk og psykologi samarbeider for utvide forståelsen av rytme som en grunnleggende menneskelig egenskap.  


Les også:

Av Mari Lilleslåtten
Publisert 20. okt. 2020 08:55 - Sist endret 20. okt. 2020 11:43