English version of this page

Du klarer faktisk ikke å stå stille

Å ikke bevege seg til dansemusikk, er så godt som umulig, viser ny forskning.

Svart-hvitt-bilde av kvinne som danser.

Dansefoten er et velkjent fenomen, men først nå har forskere vist at folk faktisk begynner å bevege seg til musikk, selv når de forsøker å stå stille. Foto: Brooke Cagle/Unsplash.

Å nikke til en rytme, eller vogge i takt med musikken, kan kjennes som det skjer av seg selv når en sang strømmer ut av høyttalerne. Men har du prøvd å la være? Nå har forskere funnet ut at det faktisk er umulig å stå helt stille til musikk.

– Ingen har klart det så langt, sier Alexander Refsum Jensenius.

Jensenius er professor i musikkvitenskap, og forsker sammen med Victor Evaristo Gonzalez Sanchez, postdoktor i biomekanikk og Agata Zelechowska, stipendiat i musikkpsykologi, på menneskers mikrobevegelser. 

Millimeterbevegelser

Hvordan vi beveger oss til musikk i dans, er noe forskere har vært opptatt av lenge. De bittesmå, ufrivillige bevegelsene kroppen gjør til musikk når du egentlig står i ro, har ikke vært systematisk utforsket. Før nå.

Alexander Refsum Jensenius
Ingen klarer å stå helt stille til musikk, viser ny forskning fra Alexander Refsum Jensenius.

– Vi har vært opptatt av hvordan musikk påvirker oss. Hvor stille klarer vi egentlig å stå, og hva skjer når vi virkelig prøver å stå helt i ro? spør Jensenius.

Forskerne har undersøkt dette gjennom en rekke eksperimenter. De har til og med arrangert NM i stillstand, hvor vinnerne altså ble de som beveget seg minst. Etter fire norgesmesterskap er resultatet klart: alle beveger seg generelt litt mer når de hører musikk.

– Det viser seg også at folk står stille veldig likt. Gjennomsnittlig svaier hodet ditt 7 millimeter per sekund, når du virkelig prøver å stå i ro. Det er også veldig liten variasjon, standardavviket er på bare noen millimeter, sier Jensenius.

Norgesrekorden tilhører deltageren som kun svaiet 3,9 millimeter per sekund.

– Det er fascinerende å se at det er så likt, og at kjønn, høyde og alder ikke ser ut til å påvirke resultatet. Alle står også jevnt stille. Man kunne kanskje tro at man blir sliten og beveger seg mer etter hvert, eller omvendt, men det er helt lineært.

Dansemusikk beveger mest

Hva slags musikk du setter på, avgjør hvor stille du klarer å stå. Forskerne har testet ut forskjellig musikk, og musikken som er skapt for å danses til hadde helt klart størst effekt.

– Dansefot er jo et velkjent fenomen, men vi er vel de første som viser at folk faktisk begynner å bevege seg til musikk, selv når de forsøker å stå stille, sier Jensenius.

Elektronisk dansemusikk, også kjent som EDM, så ut til å påvirke mikrobevegelsene mest, og forskerne valgte derfor å konsentrere seg om denne sjangeren. Musikkens puls, som musikkforskerne kaller det, er avgjørende.

– Puls er helt sentralt. Den kroppslige pulsen, den du typisk vil klappe eller marsjere etter, er 120 taktslag per minutt (BPM). Mye dansemusikk har et litt raskere tempo, noe som gjør at vi trigges.

Detaljene skaper energi

Musikk med jevn puls, uavhengig av om det er EDM eller klassisk musikk, får deg til å bevege deg like mye – eller lite – gjennom låta.

– Hvis du derimot hører på norsk folkemusikk, som har en skjevere puls, ser vi ikke de samme utslagene på folks mikrobevegelser. Vi testet også med klassisk indisk musikk, som har en mye lenger underliggende puls. Sammenlignet med stillhet, var det ingen stor forskjell i bevegelsene.

Hvor kompleks musikken er, avgjør også hvor mye man beveger seg.

– Vi testet også hvordan ulik rytmisk kompleksitet virker, fra metronom, via enkel til mer dynamisk og avansert musikk.

– Metronomen får deg til å bevege deg mer enn stillhet. Det viser at en puls i bunn er viktig. Men jo mer kompleks musikken er, jo flere ting slår ut.

Når du danser til EDM-musikk, er det detaljene som skaper energi. Låta bygger seg opp, løftes og brytes. På dansegulvet gjør det at vi beveger oss med mer og mer energi.

– Det samme gjelder under stillstand, hvor musikken får oss til å svaie, enten vi vil eller ei.

Mange mennesker på dansegulv under grønt lys
Når du danser til elektronisk dansemusikk, er det pulsen og detaljene i musikken som skaper energi. De samme elementene påvirker deg når du prøver å stå stille. Foto: Antoine Julien/Unsplash. 

Mer bevegelse med hodetelefoner

Hvilken musikk du hører på avgjør hvor mye du beveger deg, men også hvordan du lytter.

– Når du spiller musikk fra høyttalere, får du lyden fysisk mot deg. Det kan du kjenne foran en stor høyttaler på konsert. Man kunne derfor tenkt seg av hvis vi spilte musikken «behagelig» høyt med subwoofer, ville effekten bli at folk flyttet litt på seg, sier Jensenius.

Forskerne fant ut at det var få som hadde forsket på forskjellen ved å lytte til samme musikk fra høyttaler og gjennom hodetelefoner.

– Man kan tenke seg at med hodetelefoner stenger vi ute sanseuttrykk, og at de derfor får deg til å bevege deg, fordi du lukker deg inne i egen boble – fysisk og psykisk.

Dette viste seg å stemme.

– Hodetelefonene gjør at du beveger deg mest. Effekten av å miste en sans og lukke seg inne, beveget mye mer enn den fysiske bevegelse fra høyttaleren.

Å stenge ute andre sanseinntrykk ved å lukke øynene, hadde også effekt på evnen til å stå i ro.

– Vi så at man beveget seg gjennomsnittlig 2 millimeter mer per sekund med lukkede øyne, sier Refsum Jensenius.

Empati viktigere enn kroppskontroll

At noen er entusiastiske danseløver, mens andre knapt klarer å bevege på stive hofter, er velkjent. Men kan hvordan du er, bety noe for hvordan musikk påvirker mikrobevegelsene dine?

– Når det gjelder dans, så vil kroppskontroll og forholdet ditt til musikk bety noe. Samtidig er de «håpløse» og «tonedøve» mye bedre enn de tror selv. Min erfaring er at folk danser helt fint, hvis de får frihet og ingen ser på dem. Og det er ikke så rart. Du klarer knapt gå på gaten, eller snakke og lytte til andre, uten rytmesans. Livet er en dans – bokstavelig talt! sier Jensenius.

Men når det er snakk om mikrobevegelser, spiller det ingen rolle om du vanligvis er en stjerne på dansegulvet. Alexander Refsum Jensenius og kollegaene undersøkte hvor mye testdeltagerne danset eller spilte instrumenter til vanlig, og fant at det ikke ga noe utslag på mikrobevegelsene.

Det som derimot har betydning, er hvilken personlighetstype du har. Med stipendiat i musikkpsykologi Agata Zelechowska i spissen, gjorde forskerteamet personlighetstester før de ba folk prøve å stå i ro.

– Det eneste tydelige funnet, er at personene som scorer høyt på emosjonell respons, altså empati, beveger seg mer enn andre. Det stemmer også med noen få andre studier, og bekrefter teorier om at de med høyere grad av empati speiler andre mennesker mer og forholder seg mer til omgivelsene, sier Jensenius.


Resultatene fra forskningsprosjektet har også blitt brukt til kunst. I installasjonen Sverm-Resonans spiller gitarer av seg selv ved hjelp av mikrobevegelser. Les mer og se video fra installasjonen på Ultima 2017.


Alexander Refsum Jensenius er professor ved Institutt for musikkvitenskap og nestleder for RITMO – Senter for tverrfaglig forskning på rytme, tid og bevegelse ved Universitetet i Oslo. Han arbeider med musikk, bevegelse og teknologi, og har lang erfaring med samarbeid på tvers av vitenskapelige disipliner, samt mellom kunstnerisk og vitenskapelig forskning.


MICRO Menneskelig mikrobevegelse i musikkpersepsjon og interaksjon, er et forskningsprosjekt som undersøker hvordan musikk påvirker mikrobevegelser – de ørsmå bevegelsene vi ser når vi står stille. Prosjektet finansieres av Norges Forskningsråd og avsluttes i 2020.


Vil du få oppdateringer om forskning fra Det humanistiske fakultet på e-post en gang i måneden? Abonner på vårt nyhetsbrev!

Av Mari Lilleslåtten
Publisert 5. juni 2020 12:32 - Sist endret 25. juni 2020 09:43