Om prosjektet
Viktigst av alle rytmer er hjerterytmen, siden den danner grunnlaget for alt menneskelig liv. Joanna Sulkowskas doktorgradsforskning setter søkelys på hjertemuskelens bevegelser, som sørger for denne livsviktige rytmen. Hun ønsker å identifisere de tidlige stadiene av hjertesykdom, og bruker kunstig intelligens (KI) til å analysere MR-bilder av hjertebevegelsen. Hun håper at denne nye tilnærmingen kan gi leger og sykepleiere en tidlig prediksjon av hjertefeil slik at de kan gripe inn tidligere enn før, slik at den livgivende blodstrømmen opprettholdes.
Interessant nok kan cellene i menneskeproppen noen ganger oppføre seg som en strømmende væske og bevege seg «i flokk». Når cellene i tillegg koordinerer bevegelsen sin seg imellom er det mulig for dem å danne komplekse organer, som hjertet selv, og til slutt hele kroppen vår. For å lære mer om hvordan koordinert cellebevegelse bestemmer tidlig menneskelig utvikling, dyrker postdoktor Joachim Mossige kunstige menneskelige embryoer fra stamceller, som han studerer i laboratoriet ved hjelp av et selvbygd mikroskop.
Mikroskoper er nyttige verktøy og kan til og med brukes til å studere hvordan cellene våre reagerer på mekaniske vibrasjoner i form av hjerterytme, inn- og utpust, og musikk. Men det er vanskelig å “komme til” med et mikroskop inne i kroppen, og Dongho Kwak har derfor bygd en liten inkubator cellene trives for å studere dem i laben. Cellene blir stimulert med ulike rytmesignaler, for eksempel kan rytmefrekvensen varieres, og Dongho er spesielt interessert i å finne ut om mekanisk stimuli kan brukes til behandling av diabetes.
Mikroskoper ble for alvor tatt i bruk i biologien på slutten av 1600-tallet, og har siden den gang revolusjonert forskningen ved å gi oss et uvurderlig innblikk i cellenes verden. Men datamengden i slike bilder er overveldende, og det kan være både tidkrevende og utmattende å analysere dem. I tillegg er øynene våre dårlige til å identifisere mønstre og små endringer, hvor nyttig informasjon om helsetilstand og sykdomsforløp kan ligge gjemt. For å løse disse problemene utvikler Ph.d.-kandidat Bálint Laczkó metoder for å avdekke slike mønstre ved hjelp av såkalt sonifisering, som vil si å «visualisere» bilder i form av lyd. Han samarbeider med biologer som bruker dette til å undersøke cellulær metabolisme.
Bálint, Dongho og Joachim er finansiert av UiO:Livsvitenskap, mens Joanna er finansiert av Akershus Universitetssykehus (Ahus).