English version of this page

Musikalsk tid og form: En studie i fremføring og lytting

Prosjektet studerer musikkfremføringer av utvalgte verker i vestlig klassisk musikk, og lytteopplevelser ved disse fremføringene.

Ung fiolinist som sitter med ryggen mot kamera.
Foto: Colourbox

Samme komposisjon, ulik tolkning

Prosjektet Musikalsk tid og form undersøker de viktigste forskjellene mellom fremføringer av utvalgte orkesterkomposisjoner i vestlig kunstmusikk fra de siste to århundrene.

Originalkomposisjonen tolkes og fremføres forskjellig avhengig av dirigent, utøvere og andre faktorer som tid og sted for fremføringen.

Prosjektet undersøker også lytteopplevelsene ved disse fremføringene. Målet er å forbedre språket som vi bruker når vi diskuterer musikalsk fremføring og lytteopplevelsen.

Metode

1. Kvalitativ metode

Prosjektgruppen utfører en kvalitativ studie av den musikalske tolkningen av orkesterfremføringer og den estetiske opplevelsen av å lytte til musikk. Sammenligning av musikalske tolkninger gjennom en dypere lytting til store mengder innspilte fremføringer er en sentral metode i dette prosjektet.

Vi lytter gjennom flere innspillinger av det samme musikkverket og tar notater om hver fremføring – om musikalsk tolkning, frasering, artikulasjon, orkesterlyd og -balanse, timing og temposkifter, samt om gjengivelsen av den generelle formelle prosessen.

Musikalsk og estetisk uttrykk er også en essensiell del av lytteopplevelsen. Et sentralt spørsmål blir derfor hvordan man setter ord på musikalsk lytting og hvordan man kan finne musikalsk relevante forskjeller i et vitenskapelig levedyktig språk. Ikke alle fremføringer har samme musikalske betydning, relevans og interesse.

Prosjektet legger vekt på dirigenter som etter manges mening har en sentral rolle i vestlig kunstmusikk og en banebrytende innflytelse på fremføringshistorien, samt på det musikalske uttrykket, forståelsen og den musikalske innflytelsen til de aktuelle verkene. Prosjektet bygger på musikkologiske konseptualiseringer av musikkanalyse, formell analyse, partituranalyse og tolkning av de utvalgte komponistenes enestående forståelse av musikalsk form.

Dessuten er ulike fremføringstradisjoner (som Toscanini–Furtwänglers «krangel» – eller «krangelen» om historisk informert fremføringspraksis) av relevans. De generelle endringene i bruken av temposkifter de siste 100 årene er av særlig interesse.

2. Kvantitativ metode

Vi vil gjennomføre en kvantitativ studie av varighetsmønstre – innen fremføringer og på tvers av ulike dirigenter, orkestre og tradisjoner. Prosjektet utvikler programmer for å lage:

  • Visuelle representasjoner av digitale musikkfiler av innspilte fremføringer
  • Visuelle representasjoner av temposkifter i innspilte fremføringer
  • Statistiske undersøkelser av trender og utvikling i fremføringer på tvers av ulike orkestre og kulturer i forrige århundre
  • Kvantitative analyser og justeringer av digitale musikkfiler langs ulike musikalske parametre (dynamikk, lyd, klangfarge, tekstur, tempo, timing og temposkifter) for å kunne dokumentere og supplere vår kvalitative lytting til musikalsk tolkning og estetisk uttrykk.

3. Vitenskapsfilosofi

Prosjektet søker etter et levedyktig analytisk, metaforisk og kritisk språk for å kunne beskrive og tolke musikalske fremføringer og lytteopplevelsen i form av verbal tekst.

    Publisert 20. mars 2020 10:58 - Sist endret 17. apr. 2020 14:25