Litteraturliste:
Det finnes mange måter å skrive referanser på. Dette gjelder især oppsett og layout, mens det som skal med er noenlunde likt uansett formen. En referanse skal minimum innholde:
Forfatter: etternavn, fornavn på alle forfattere (for førsteforfatter må etternavnet komme først, for de andre kan man velge). Hvis det er snakk om en redaktør i stedet for en forfatter skriver man (red.) etter navnet.
Eksempel: Solheim, Hilde C., Helle Vaagland (red.)
Årstall: det år boka eller tidskriftet er trykt. Især for eldre utgivelser er det vanlig også å angi hvornår boka kom ut første gang.
Eksempel: Beauvoir, Simone de,
[1949]
2000
Tittel: Bokas tittel hvis det er en monografi man henviser til (dvs forfatterne har skrevet hele boka selv). Titlen framheves med kursiv eller understreking. Hvis man tar med evt. undertittel skal den ha samme framheving.
Eksempel: Beauvoir, Simone de,
[1949]
2000. Det annet kjønn.
Hvis det er en artikkel i en antologi man refererer til settes tittelen i anførseltegn og plasseres før redaktør og boktittel.
Eksempel: Vaagland, Helle, 1999: ”Helles smukke navle”. Solheim, Hilde C., Helle Vaagland (red.): Råtekst
Hvis det er en artikkel i et tidsskrift følger man samme mal som for antologi, men her skal redaktørnavnet ikke med. Derimot skal man angi årgang, nummer i årgangen, og sidetall. Noen tidsskrifter angir ikke årgang, da tar man bare med nummeret det året det gjelder.
Eksempel: Raaum, Nina, 1995. ”Politiske forståelser av kjønn: Det gåtefulle skillet mellom det offentlige og det private”. Sosiologi i dag, 25 (3): 21-47
Utgivelsessted og forlag: Utgivelsessted er den by hvor forlaget holder til. Forlaget er de som har utgitt den. Noen ganger er forlaget en institusjon eller forening. For tidsskrifter er det ikke vanlig å ta med utgivelsessted og forlag.
Eksempel: Solheim, Hilde C., Helle Vaagland (red.), 1999: Råtekst. Oslo: Aschehoug.
Referanser i teksten:
Her er det litt ulik praksis innen humaniora og samfunnsvitenskap. Humanister setter som regel referansen i en fotnote (se eksempel på denne måten å gjøre det på i boka til Toril Moi). Samfunnsvitere setter inn en parantes med forfatternavn og årstall i teksten: (Raaum 1995), og bruker bare noter til å utdype og presisere teksten. Hvis forfatteren nevnes i setningen kan man nøyes med å sette årstallet i parantes: Eksempel: Nina Raaum (1995) diskuterer feminismens forståelse av skillet mellom offentlig og privat.
Hvis man nevner en boktittel i teksten skal den ha samme format som i litteraturlisten, dvs enten kursiv eller understreking. Eksempel: Simone de Beauvoir skrev boken Det annet kjønn i 1949.
Når man siterer fra en tekst skal man bruke anførselstegn ved kortere sitater og innrykk når det er mer enn fire linjer, og man skal angi nummeret på siden det er hentet fra: (Raaum 1995:23), eller bare: (s.23) når det er klart hvilken tekst det gjelder. Når man refererer til synspunktene i en tekst uten direkte å sitere blir det en vurderingssak om det holder med generell referanse: (Raaum 1995), eller om man også bør spesifisere sidetall: (Raaum 1995:23-25).
Når du refererer til tekster du ikke selv har lest, men vet om fra en annen tekst kaller vi det en sekundærreferanse. Her skal det fremgå tydelig at du har denne referansen fra din primærreferanse (dvs den tekst du selv har lest). Dette skriver du slik: (Eduards 1991, omtalt i Raaum 1995:36) . Hvis du bruker et sitat av Eduards som du har fra Raaum skriver du: (Eduards 1991, sitert i Raaum 1995:27). I litteraturlisten fører du bare opp Raaum som du faktisk har lest, ikke Eduards. Denne praksis er viktig av tre grunner: For det første skal man ikke smykke seg med lånte fjer, dvs late som om man har lest tekster man faktisk ikke har lest. For det andre skal man gi honnør til den man henter noe fra (i dette tilfelle Raaum). For det tredje holder man seg selv skadeløs i tilfelle Raaum har sitert feil eller har mangelfull referanse.
Størrelse
Oppgavene skal leveres med 1,5 i linjeavstand, 12 pkt skrift, og 2300 tegn pr side (uten mellomrom iberegnet).