FOLK1020 – Fortelling og kultur - Norden
Beskrivelse av emnet
Timeplan, pensum og eksamensdato
Kort om emnet
F.o.m våren 2006 får emnet koden KULH1080 – Fortelling og kultur - Norden (nedlagt)
Svært mye menneskelig kommunikasjon foregår i form av fortellinger. En fortelling kan defineres som et språklig forløp som skildrer et hendelsesforløp. Innen folkloristikken studeres hverdagens og folkekulturens gamle og nye fortellinger. De reflekterer menneskers opplevelser og oppfatninger av egen tilværelse og livsform.
Kommunikasjonsperspektivet er viktig her: Fortellinger utformes gjennom kommunikasjon mellom forteller og miljø, ofte i et sammensatt spill av motiver, intensjoner og kulturelle prosesser. Fortellinger har også vært brukt til å skape nasjonale identiteter, der et bevisst utvalg av fortellinger har inngått i spesifikke og ekskluderende repertoarer.
Fortellinger har imidlertid også sine særpregede former - fra vitsen og gåten til eventyret og sagnet - og bruken av fortellingene har sin særpregede sosiale og kulturelle forankring som er viktige å forstå. Fortellingene kan ofte knyttes til bestemte motivkretser, de "handler om noe", og kan være kilder til tro og tvil, angst og frykt. De kan også reflektere hvordan motivene skifter fra generasjon til generasjon, og inngår i stadig nye kulturelle sammenhenger.
Informasjons- og kildeverdien i folkelige fortellinger er sammensatt. De kan avdekke både konflikt og enighet, og det som fortelles, forutsetter også at noe forblir ufortalt. Det å beherske fortellingene er dermed også et uttrykk for kulturell makt. Dette samspillet mellom fortelling og kultur er dette emnets viktigste tema.
Hva lærer du?
Studenten skal tilegne seg kunnskaper om ulike former for folkelig fortelling som har utspring både i det førindustrielle samfunnet og i vår tid. Gjennom kurset skal studenten skaffe seg en forståelse av slike fortellingers struktur, funksjon, kildeverdi og kulturelle kontekst.
Kurset gir kunnskap om forskjellige folkelige fortellingers innhold og funksjon i ulike samfunnsformer. Det gir kompetanse på feltet kulturanalyse og kulturforståelse, og er derfor relevant i museumsarbeid og annen kulturforvaltning, i skolen, massemedier og i arbeid med flerkulturell problematikk.
Gjennom undervisning og egenstudier skal studenten utvikle evne til kritisk lesning og akademisk skriving. Ved å skrive egne tekster og kommentere andres, skal studenten lære å forholde seg aktivt og selvstendig til fagstoffet og utvikle evnen til refleksjon og analyse.
Opptak og adgangsregulering
Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer, eller søke om å bli enkeltemnestudent.
Ingen adgangsbegrensning
Forkunnskaper
Obligatoriske forkunnskaper
Emnet krever kun generell studiekompetanse.
Anbefalte forkunnskaper
Emnet bygger på kunnskap tilsvarende generell studiekompetanse.
Overlappende emner
Emnet overlapper med deler av folkloristikk grunnfag
Undervisning
Kurset baserer seg på en kombinasjon av forelesninger og undervisning knyttet til IKT-basert oppgaveskriving. Undervisningsformen har som mål å aktivisere studentene i læringsprosessen, å gi løpende tilbakemelding på faglig fremgang og forståelse samt synliggjøre progresjonen for den enkelte student. Nettaktiviteten inngår i vurderingsformen og er obligatorisk.
Forelesninger og nettundervisning strekker seg over hele semesteret
Eksamen
Studenten leverer en mappe med 1 oppgave á ca 8 sider (ca 2200 tegn pr side). I tillegg skal mappen inneholde mindre arbeider knyttet til oppgaveskrivningen, som kommentarer, debattinnlegg osv, i et omfang som i rimelig grad avspeiler studentens aktivitet under læringsprosessen. Nøyaktig omfang av dette gjøres kjent ved kursstart.
Vurderingsformen er integrert i undervisningen, og det er derfor ikke mulig å ta eksamen i emnet uten undervisningsopptak.
Det gis bokstavkarakterer med graderingene A, B, C, D, E og F. A er beste karakter mens F er stryk.
Annet
Se også studieinformasjon på instituttets hjemmeside