Dette emnet er nedlagt

FOLK1040 – Folkemedisin og svartebøker 1500-2000

Kort om emnet

F.o.m våren 2005 får emnet koden KULH1060 – Folkemedisin og svartebøker 1500-2000 (nedlagt)

Folkemedisin forstås gjerne som kunnskap om sykdom og helbredelse som ikke har vært akseptert av den akademiske og offentlig autoriserte skolemedisinen. Folkemedisinen har likevel aldri eksistert uavhengig av ulike former for akademisk eller vitenskapelig kunnskap. I kulturhistorisk perspektiv har folkemedisinen gjerne vært studert enten som førvitenskapelig kunnskap, som viktig element i kulturmøter mellom elite og allmue eller som problemløsning i naturalhusholdningens samfunn. Folkemedisinske tradisjoner har i Norge dessuten hatt en viktig etnisk komponent - spesielt samene har vært tillagt spesiell kompetanse på dette feltet, men det har også bidratt til å sette denne minoritetsgruppen i et ambivalent lys. I et historisk perspektiv kan folkemedisinen ikke forstås uten kjennskap til for eksempel middelalderens tenkning rundt hellighet, helgenkraft og relikvier. I denne sammenhengen må også trolldomstroen og troen på overnaturlige, helbredende krefter trekkes inn.

Kurset presenterer ulike sider ved eldre og nyere kulturhistorisk forskning om folkemedisinen. Det gir også kunnskap om samspillet mellom sykdomsbegreper, verdensbilder og kompetansestridigheter. Spesielt skal dette ses mot 1800-tallets konflikter mellom skolemedisin og folkemedisin, konflikter som for første gang ga begrepet "kvakksalveri" juridisk kraft.

Svartebokstradisjonen hører med til dette feltet. I svartebøkene finnes samlet mye av den spesialkompetanse som folkemedisinske eksperter rådde over. Kurset gir en oversikt over hva svartebøkene inneholder, og presenterer dessuten konkrete svartebokstekster og deres forhistorie. I tillegg behandles noen helbredende formler som er typiske for svartebøkene.

Hva lærer du?

Gjennom studiet skal studentene tilegne seg grunnleggende kunnskap om folkemedisinsk praksis i Norge, herunder svartebokstradisjonen, samt kunnskap om folkloristisk forskning på disse områdene.

Kurset gir kunnskap som er relevant for arbeid med helse- og velferdsspørsmål i et kulturhistorisk perspektiv. Det gir kompetanse på feltet kulturanalyse og kulturforståelse, og er derfor relevant i museumsarbeid og annen kulturforvaltning, i skolen, massemedier og i arbeid med flerkulturell problematikk.

Gjennom undervisning og egenstudier skal studenten utvikle evne til kritisk lesning og akademisk skriving. Ved å skrive egne tekster og kommentere andres, skal studenten lære å forholde seg aktivt og selvstendig til fagstoffet og utvikle evnen til refleksjon og analyse.

Opptak og adgangsregulering

Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer, eller søke om å bli enkeltemnestudent.

Ingen adgangsbegrensning

Forkunnskaper

Obligatoriske forkunnskaper

Emnet krever kun generell studiekompetanse.

Anbefalte forkunnskaper

Emnet bygger på kunnskap tilsvarende generell studiekompetanse.

Overlappende emner

Emnet overlapper med deler av folkloristikk grunnfag

Undervisning

Kurset baserer seg på en kombinasjon av forelesninger og undervisning knyttet til IKT-basert oppgaveskriving. Undervisningsformen har som mål å aktivisere studentene i læringsprosessen, å gi løpende tilbakemelding på faglig fremgang og forståelse samt synliggjøre progresjonen for den enkelte student. Nettaktiviteten inngår i vurderingsformen og er obligatorisk.

Forelesninger og nettundervisning strekker seg over hele semesteret

Eksamen

Studenten leverer en mappe med 1 oppgave á ca 8 sider (ca 2200 tegn pr side). I tillegg skal mappen inneholde mindre arbeider knyttet til oppgaveskrivningen, som kommentarer, debattinnlegg osv, i et omfang som i rimelig grad avspeiler studentens aktivitet under læringsprosessen. Nøyaktig omfang av dette gjøres kjent ved kursstart.

Vurderingsformen er integrert i undervisningen, og det er derfor ikke mulig å ta eksamen i emnet uten undervisningsopptak.

Det gis bokstavkarakterer med graderingene A, B, C, D, E og F. A er beste karakter mens F er stryk.

Annet

Se også studieinformasjon på instituttets hjemmeside

Fakta om emnet

Studiepoeng

10

Undervisningsspråk

Norsk