KULH4300 – Kulturhistorisk nærlesning

Timeplan, pensum og eksamensdato

Velg semester

Kort om emnet

Emnet er viet nærlesning av et avgrenset tekstkorpus innenfor europeisk kulturhistorie. Materialgrunnlaget vil variere mellom hver gang emnet tilbys og kan være hentet fra en bestemt diskurstype eller sjanger, eller knyttet til et avgrenset tema, kulturelt fenomen eller historisk periode.

Tekstene skal utforskes gjennom nærlesning, ut fra ett eller flere perspektiver innen kulturhistorisk fagtradisjon, for eksempel mentalitets-, begreps-, eller kunnskapshistorisk.

Tema høst 2020: Naturhistorie og topografi i Norge på 1700- og 1800-tallet. Kunnskapshistoriske perspektiver.
I dette nærlesningsemnet skal vi se nærmere på og bli kjent med flere av 1700- og 1800-tallets mange tekster som på ulike måter handler om det vi kan kalle naturhistorie og topografi. De kanskje mest kjente eksemplene på denne typen tekster i Norge, er Erik Pontoppidans «Det første Forsøg paa Norges naturlige Historie, forestillende Dette Kongeriges Luft, Grund, Fielde, Vande, Væxter, Metaller, Mineralier, Steen-Arter, Dyr, Fugle, Fiske og omsider Indbyggernes Naturel, samt Sædvaner og Levemaade» fra 1752, og Hans Strøms «Physisk og Oeconomisk Beskrivelse over Fogderiet Søndmør, beliggende i Bergens Stift i Norge», utgitt i 1762. I disse bøkene finner vi kunnskap om både sjøormer, byggeskikk, vær og vind, driftige bønder, bergarter, sagn, historie, fireføttede dyr, fisker med skall, blomster, bær, husdyr og klesdrakter – for å nevne noe.

Strøm og Pontoppidan inspirerer også mange andre. I andre halvdel av 1700-tallet vokser det i Norge frem en stadig større interesse for ulike typer kunnskap om landet og om enkeltsteder, en interesse som holder seg også langt innover på 1800-tallet. Et synlig resultat av denne interessen er nettopp det store antallet naturhistoriske og topografiske beskrivelser som produseres og publiseres i denne perioden, hvor mange forskjellige typer kunnskap inngår. Men hvilken type kunnskap er dette? Hva så de etter, disse naturhistorikerne og topografene? Og hvordan kan vi forstå de kunnskapsprosjektene tekstene var del av? 

Målet med dette nærlesningsemnet er å på den ene siden tilegne seg redskaper som gjør det mulig å lese og forstå tekster som med første øyekast kan virke fremmede og uforståelige – eller overraskende gjenkjennelige! På den andre siden er det også et mål å gjennom nærlesning få innsikt i den kunnskapen om natur, mennesker, historie – og en hel del andre ting – som sirkulerte på denne tiden. Og ikke minst er det et mål å prøve å finne ut av hvordan man studerer kunnskap historisk. For hva kan et kunnskapshistorisk perspektiv egentlig hjelpe oss å se?

Hva lærer du?

Studentene får inngående kunnskap om tekstkorpuset som utforskes. Gjennom eget arbeid får de erfaring med hvordan teoretiske perspektiver kan anvendes og en viss innsikt i hvordan ulike teorier anvendt på samme materiale kan produsere ulike resultater.

Etter å ha gjennomført emnet behersker studentene tekstanalytisk forskningshåndverk. Gjennom egen praksis har de lært seg å:

  • stille relevante, historisk og teoretisk motiverte spørsmål til tekstene
  • fortolke enkelttekster
  • beskrive og systematisere trekk ved et større korpus.
  • presentere fagstoff både skriftlig og muntlig

Opptak og adgangsregulering

Studenter med studierett på program må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Studenter tatt opp til andre masterprogrammer, kan etter søknad få adgang til emnet hvis dette er klarert med eget program.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke om opptak til våre studieprogrammer.

Undervisning

Høsten 2020: Undervisningen vil følge retningslinjene for smittevern som følge av Covid-19. Det vil fremkomme av detaljert undervisningsplan på semestersiden hvilke av undervisningsaktivitetene som eventuelt tilbys digitalt. Dette vil være oppdatert innen begynnelsen av august.

Kravet om obligatorisk oppmøte bortfaller ved digital undervisning, men vi anbefaler sterkt at du følger all undervisningen

Undervisningen gis i form av seminarer (10 dobbelttimer). Tekstene må være lest på forhånd og studentene må delta aktivt på seminarene i utforskningen av tekstene. Minimum ett forberedt innlegg i form av kommentarer eller spørsmål til en tekst som ikke inngår i materialet for semesteroppgaven er obligatorisk.

Forberedelsene til seminarene er oftest individuelle, men gruppearbeid er også aktuelt.

Adgang til undervisning

Dersom du har gjennomført og fått godkjent obligatorisk undervisning, har du ikke krav på ny undervisning. Dersom du har fått undervisningsopptak til emnet, men ikke har gjennomført eller fått godkjent obligatorisk undervisning, har du rett til ny undervisning når det er ledig kapasitet.

Eksamen

Emnet vurderes med semesteroppgave på ca. 10 sider. Oppgaven skal være en historisk og teoretisk motivert analyse av en eller flere tekster. Tekstmaterialet leses på originalspråk eller i en autoritativ oversettelse. Problemstilling for oppgaven utarbeides av studentene i samarbeid med faglærer.

Oppgaven kan skrives på norsk, svensk, dansk eller engelsk.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Begrunnelse og klage

Adgang til ny eller utsatt eksamen

Tilrettelagt eksamen

Søknadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.

Fakta om emnet

Studiepoeng

10

Nivå

Master

Undervisning

Høst 2020

Eksamen

Høst 2020

Undervisningsspråk

Norsk