Sensorveiledning for Masteroppgave i kriminologi

Endringer på emnet våren 2020 på grunn av koronaviruset

Sensorene skal ta hensyn til den krevende undervisningssituasjonen dette semestret. I vurderingen av fordypningsoppgavene/masteroppgavene må sensorene ta i betraktning at kandidatene har hatt vanskelige arbeidsforhold og at deler av veiledningen har vært digital.

Det bør også tas hensyn til at studentene kan ha hatt mindre tid til å studere og jobbe med oppgaven (dette med tanke på eksempelvis de som har vært nødt til å flytte til hjemby/land etter 12. mars, samt de som har barn og vært nødt til å bruke tid på hjemmebarnehage/skole).

Det må tas høyde for at relevant litteratur i form av bøker ikke har vært tilgjengelig for kandidatene etter den 12. mars.

Totalt sett kan disse forholdene ha resultert i at studentene har fått et dårligere læringsutbytte enn det de ellers ville ha hatt, noe som må legges til grunn i vurderingene.

***

Informasjon om aktuelt emne

Emnekode og navn KRIM5001 – Masteroppgave 
Læringskrav og litteraturliste

Se emneside 

Nivå og forkunnskapskrav

Masternivå.

For å levere masteroppgave i kriminologi, må studenten ha bestått KRIM4101 – Sentrale teoretiske perspektiver i kriminologien 1, KRIM4102 – Sentrale teoretiske perspektiver i kriminologien 2, KRIM4103 – Metode eller tilsvarende. 

Eksamensform og aktuelle hjelpemidler

Innlevering av masteroppgave på mellom 24 000 – 42 000 ord og muntlig eksamen.

Muntlig eksamen starter med at kandidaten gir en muntlig presentasjon av sin masteroppgave på ca. 15 minutter. Etter dette vil man gå over til hoveddelen av muntlig prøve, samtale om kandidatens avhandling. Totaltid for muntlig eksamen vil være inntil 60 minutter.

Sist oppdatert 02.01.2020 

Ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi er masteroppgavene i kriminologi og rettssosiologi på 60 studiepoeng. For studenter med opptak til masterprogrammene før høsten 2015 skal størrelsen på masteroppgaven være mellom 24000 ord og 52000 ord. Dette tilsvarer om lag 60-130 sider. For studenter med opptak fra og med høsten 2015 skal oppgaven være mellom 24000 ord og 42000 ord, som tilsvarer om lag 60 – 105 sider. For oppgaver utarbeidet i fellesskap av en gruppe gjelder andre krav til omfang. Masteroppgaven utgjør halvparten (60 stp) av mastergraden i kriminologi og i rettssosiologi.

Studentene står fritt til selv å velge tema for sin masteroppgave, og temaene spenner over et bredt register. Som et ledd i kvalitetssikringen av karaktersettingen ved IKRS tilstrebes et fokus på at oppgavene blir vurdert etter like standarder. Karakterbeskrivelsene skal gi studentene klare mål å jobbe mot og klare kriterier for sensorene, for å sikre en mest mulig forutsigbar og rettferdig sensur av oppgavene.

Sensorveiledningen er forankret i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, og emnets læringsutbytte er beskrevet under overskriftene Kunnskap, Ferdigheter og Generell kompetanse på emnesiden.

Masteroppgavene i kriminologi og rettssosiologi skal utgjøre et selvstendig vitenskapelig arbeid utført på en forskningsetisk forsvarlig måte. Dette innebærer at oppgaven skal inneholde en avgrenset, tydelig, fruktbar og forskbar problemstilling, redegjørelse for innsamling og analyse av data, drøfting av egne funn og betraktinger i forhold til andre undersøkelser, diskusjoner, teorier og tilnærmingsmåter. 
I vurderingen av oppgaven skal sensor se hen til helheten. Oppgaver kan være ujevne, på den måten at de har utpregede styrker og svakheter. Dersom en oppgave for eksempel viser originalitet, og evne til selvstendig resonnement, skal dette honoreres og kan til en viss grad oppveie eventuelle svakheter ved oppgaven.

Det er bedre at studenten skriver grundig, veloverveid og kort om et begrenset tema, enn mer overfladisk, ubearbeidet og utflytende om et stort og diffust tema.

I tillegg til skjema for vurderingskriterier kan følgende spørsmål være veiledende i sensuren: 

  • Er problemstillingen klar og presis, og knyttet til eksisterende teorier og tidligere forskning?
  • Er problemstillingen forskbar, og er den anvendte metoden formålstjenlig og brukt på en hensiktsmessig og integrert måte?
  • Er presentasjonen og behandlingen av faglitteraturen fyllestgjørende, relevant og oppdatert?
  • Er analyse, fortolkning og drøfting faglig fundert og begrunnet og tydelig koblet til problemstillingen?
  • Er analysen og konklusjonene rimelige og konsistente med det fremlagte data- eller kildematerialet?
  • Er fremstillingen logisk oppbygget, og er det en sammenheng mellom de forskjellige delene i oppgaven?
  • Er nødvendige referanser med i teksten og litteraturlisten, og er de øvrige formelle sidene ved framstillingen i orden?
  • Gir masteroppgaven et originalt bidrag til forskningen på sitt område?
  • Er det faglig sett en vanskelig oppgave studenten har tatt for seg?

Vurderingskriterier

Karakter Overordnede retningslinjer for karakterfastsettelse

Førsteinntrykk, lesbarhetFørsteinntrykk, lesbarhetFørsteinntrykk, lesbarhetFørsteinntrykk og lesbarhet, kunnskap og innhold, refleksjon og selvstendighet (fordypningsoppgaven)

Førsteinntrykk, lesbarhetFørsteinntrykk, lesbarhet

 

A: Fremragende

 

A: Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.

 

Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet

 

  • Kandidaten demonstrerer svært god innsikt i kriminologiske/rettssosiologiske perspektiver og teori, og har tydelig satt seg svært godt inn i relevant faglitteratur og foreliggende forskning. Målene med oppgaven er klart definert og lette å forstå.
  • Kandidaten viser svært gode metodiske ferdigheter. Metodisk fremgangsmåte er svært godt faglig fundert og begrunnet. Det empiriske materialet er godt presentert og anvendes på en overbevisende og selvstendig måte. 
  • Arbeidet fremstår som svært omfattende og/eller nyskapende. Det er en svært tydelig og god sammenheng mellom problemstilling, metodevalg, teoritilnærming, analyse, drøfting og konklusjon, og kandidaten viser svært god evne til faglig fundert, selvstendig og kritisk drøfting. Kandidaten skiller tydelig mellom eget og andres bidrag. 
  • Oppgavens form, struktur, språk og begrepsbruk ligger på et svært høyt nivå. Referanser og kildehenvisninger følger korrekt praksis og er uten betydelige feil. 
  • Oppgaven overbeviser på nesten alle punkter, og eventuelle mindre feil går ikke ut over helhetsinntrykket. 
B: Meget god  B: Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet
  • Kandidaten demonstrerer meget god innsikt i kriminologiske/rettssosiologiske perspektiver og teori, og har satt seg meget godt inn i relevant faglitteratur og foreliggende forskning. Målene med oppgaven er klart definert og lette å forstå.
  • Kandidaten viser meget gode metodiske ferdigheter. Metodisk fremgangsmåte er svært godt faglig fundert og begrunnet. Det empiriske materialet er godt presentert og anvendes på en selvstendig måte. 
  • Arbeidet fremstår som omfattende. Det er en meget tydelig og god sammenheng mellom problemstilling, metodevalg, teoritilnærming, analyse, drøfting og konklusjon, og kandidaten viser meget god evne til faglig fundert, selvstendig og kritisk drøfting. Kandidaten skiller tydelig mellom eget og andres bidrag.  
  • Oppgavens form, struktur, språk og begrepsbruk ligger på et meget høyt nivå. Referanser og kildehenvisninger følger korrekt praksis og er uten betydelige feil. 
  • Oppgaven mangler den originalitet, selvstendighet og overbevisende gjennomføring som kjennetegner en  A-oppgave.
C: God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.
  • Kandidaten demonstrerer god innsikt i kriminologiske/rettssosiologiske perspektiver og teori, og har satt seg inn i relevant faglitteratur og foreliggende forskning. Målene med oppgaven er hovedsakelig godt definert, men kan inneholde uklare formuleringer. 
  • Kandidaten viser gode metodiske ferdigheter. Metodisk fremgangsmåte er faglig fundert og begrunnet. Det empiriske materialet er presentert og anvendes på en nokså selvstendig måte.
  • Arbeidet fremstår som godt på de viktigste områdene. Det er en god sammenheng mellom problemstilling, metodevalg, teoritilnærming, analyse, drøfting og konklusjon, og kandidaten viser god evne til faglig fundert, selvstendig og kritisk drøfting. Kandidaten skiller nokså tydelig mellom eget og andres bidrag.  
  • Oppgavens form, struktur, språk og begrepsbruk ligger på et godt nivå. Referanser og kildehenvisninger er utført på en tilfredsstillende måte. Noen feil kan godtas.  

D: Brukbar

 

D: En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.

 

 

  • Kandidaten viser nokså god, men under gjennomsnittet, innsikt i kriminologiske/rettssosiologiske perspektiver og teori, og har satt seg inn i relevant faglitteratur og foreliggende forskning. Målene med oppgaven er beskrevet, men kan være uklare. 
  • Kandidaten viser nokså gode metodiske ferdigheter, men med noen vesentlige mangler. Metodisk fremgangsmåte er kun til dels faglig fundert og begrunnet. 
  • Arbeidet fremstår som nokså godt, men med potensiale for forbedring. Sammenhengen mellom problemstilling, metodevalg, teoritilnærming, analyse, drøfting og konklusjon er noe løs. Kandidaten viser evne til kritisk drøfting, men den er noe svakt faglig fundert. Skillet mellom kandidatens og andres bidrag kan være uklart. 
  • Oppgavens form, struktur, språk og begrepsbruk ligger på et akseptabelt nivå. Referanser og kildehenvisninger kan inneholde til dels alvorlige feil og mangler. 
  • Oppgaven kan tidvis være av god kvalitet, men har noen klare svakheter på sentrale områder. 
E: Tilstrekkelig  E: Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.
  • Kandidaten viser ikke mer enn tilstrekkelig innsikt i kriminologiske/rettssosiologiske perspektiver, teorier, relevant faglitteratur og foreliggende forskning. Målene med oppgaven kan være uklare. 
  • Kandidaten viser begrensede metodiske ferdigheter, og den metodiske fremgangsmåten er svakt faglig fundert og begrunnet. 
  • Arbeidet fremstår som relativt beskjedent og nokså fragmentarisk.  Det er en svak sammenheng mellom problemstilling, metodevalg, teoritilnærming, analyse, drøfting og konklusjon. Kandidaten viser kun tilstrekkelig evne til faglig fundert og kritisk drøfting, og kan ha problemer med å skille mellom eget og andres bidrag. 
  • Fremstillingen er stort sett akseptabel, men har merkbare mangler mht. form, struktur, språk og begrepsbruk. Referanser og kildehenvisninger kan inneholde alvorlige feil og mangler.  
F: Ikke Bestått F: Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet
  • Kandidaten viser ikke tilstrekkelig innsikt i kriminologiske/rettssosiologiske perspektiver, teorier, relevant faglitteratur og foreliggende forskning. Målene med oppgaven er uklart definert eller ikke beskrevet. 
  • Kandidaten innehar ikke de nødvendige metodiske ferdigheter som kreves. Metodisk fremgangsmåte er ikke tilstrekkelig faglig fundert eller begrunnet.  
  • Arbeidet fremstår som beskjedent og fragmentarisk. Det er en svært svak eller ingen sammenheng mellom problemstilling, metodevalg, teoritilnærming, analyse, drøfting og konklusjon. Kandidaten viser ikke nødvendig evne til faglig fundert og kritisk drøfting, og skiller lite mellom eget og andres bidrag. 
  • Fremstillingen har vesentlige mangler mht. form, struktur, språk og begrepsbruk.
  • Oppgaven oppfyller ikke masteroppgavens teoretiske, empiriske og/eller etiske minimumskrav. 

Vurderingskriterier for muntlig eksamen 

Studenten får oppgitt en foreløpig karakter før muntlig. Endelig karakter fastsettes etter muntlig prøve. Den muntlige prøven er fortrinnsvis en samtale om kandidatens avhandling og ikke en pensumhøring. I vurdering av masteroppgaven benyttes en gradert karakterskala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Det gis én samlet karakter der muntlig eksamen kan justere karakteren inntil ett trinn opp eller ned. Studenter som har skrevet oppgave sammen, kan derfor få forskjellig karakter. Den endelige karakteren skal ta utgangspunkt i den skriftlige oppgaven. Dette innebærer at det kun vil være i situasjoner hvor sensorene er usikre på hva som er den riktige karakteren, at man kan justerer karakteren opp eller ned én bokstavkarakter. 

Muntlig prøve skal også kontrollere at den oppgitte forfatter har skrevet oppgaven. Muntlig prøve er åpent for tilhørere.

Muntlig eksamen starter med at sensorene presenterer seg. Deretter gir kandidaten en muntlig presentasjon av sin masteroppgave på ca. 15 minutter. Etter dette vil man gå over til hoveddelen av muntlig prøve, samtale om kandidatens avhandling (ca. 45 minutter). Denne delen vil innledes av at sensorene redegjør for oppgavens styrker og svakheter og hva de har lagt vekt på i vurderingen, før de inviterer kandidaten til en diskusjon med spørsmål og kommentarer i forlengelse av dette. Totaltid for muntlig eksamen vil være inntil 60 minutter.

Sensorene bes være oppmerksomme på at muntlig eksamen er en særskilt situasjon som kan frembringe angst og uro hos kandidatene. Det er viktig at sensorene legger til rette for at eksaminasjonen blir en god situasjon. 

 

Følgende vurderingskriterier skal sensor legge vekt på under muntlig eksamen:

  • Kunnskap og forståelse for teamet for fordypningsoppgaven og pensum i emnet.
  • Alternative perspektiver identifiseres og artikuleres
  • Muntlig fremstillingsevne 
  • Selvstendighet 

 

Publisert 6. nov. 2018 08:58 - Sist endret 20. apr. 2020 16:34