Informasjon om aktuelt emne
Emnekode og navn | KRIM5001 – Masteroppgave |
Læringskrav og litteraturliste |
Se emneside |
Nivå og forkunnskapskrav |
Masternivå. For å levere masteroppgave i kriminologi, må studenten ha bestått KRIM4101 – Sentrale teoretiske perspektiver i kriminologien 1, KRIM4102 – Sentrale teoretiske perspektiver i kriminologien 2, KRS4105 - Kvantitativ metode og KRS4106 - Kvalitativ metode |
Eksamensform og aktuelle hjelpemidler |
Innlevering av masteroppgave på mellom 24 000 – 42 000 ord og muntlig eksamen. Muntlig eksamen starter med at kandidaten gir en muntlig presentasjon av sin masteroppgave på ca. 15 minutter. Etter dette vil man gå over til hoveddelen av muntlig prøve, samtale om kandidatens avhandling. Totaltid for muntlig eksamen vil være inntil 60 minutter. |
Sist oppdatert | 09.11.2022 |
Ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi er masteroppgavene i kriminologi og rettssosiologi på 60 studiepoeng. For studenter med opptak til masterprogrammene før høsten 2015 skal størrelsen på masteroppgaven være mellom 24000 ord og 52000 ord. Dette tilsvarer om lag 60-130 sider. For studenter med opptak fra og med høsten 2015 skal oppgaven være mellom 24000 ord og 42000 ord, som tilsvarer om lag 60 – 105 sider. For oppgaver utarbeidet i fellesskap av en gruppe gjelder andre krav til omfang. Masteroppgaven utgjør halvparten (60 stp) av mastergraden i kriminologi og i rettssosiologi.
Studentene står fritt til selv å velge tema for sin masteroppgave, og temaene spenner over et bredt register. Som et ledd i kvalitetssikringen av karaktersettingen ved IKRS tilstrebes et fokus på at oppgavene blir vurdert etter like standarder. Karakterbeskrivelsene skal gi studentene klare mål å jobbe mot og klare kriterier for sensorene, for å sikre en mest mulig forutsigbar og rettferdig sensur av oppgavene.
Sensorveiledningen er forankret i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, og emnets læringsutbytte er beskrevet under overskriftene Kunnskap, Ferdigheter og Generell kompetanse på emnesiden.
Masteroppgavene i kriminologi og rettssosiologi skal utgjøre et selvstendig vitenskapelig arbeid utført på en forskningsetisk forsvarlig måte. Dette innebærer at oppgaven skal inneholde en avgrenset, tydelig, fruktbar og forskbar problemstilling, redegjørelse for innsamling og analyse av data, drøfting av egne funn og betraktinger i forhold til andre undersøkelser, diskusjoner, teorier og tilnærmingsmåter.
I vurderingen av oppgaven skal sensor se hen til helheten. Oppgaver kan være ujevne, på den måten at de har utpregede styrker og svakheter. Dersom en oppgave for eksempel viser originalitet, og evne til selvstendig resonnement, skal dette honoreres og kan til en viss grad oppveie eventuelle svakheter ved oppgaven.
Det er bedre at studenten skriver grundig, veloverveid og kort om et begrenset tema, enn mer overfladisk, ubearbeidet og utflytende om et stort og diffust tema.
I tillegg til skjema for vurderingskriterier kan følgende spørsmål være veiledende i sensuren:
- Er problemstillingen klar og presis, og knyttet til eksisterende teorier og tidligere forskning?
- Er problemstillingen forskbar, og er den anvendte metoden formålstjenlig og brukt på en hensiktsmessig og integrert måte?
- Er presentasjonen og behandlingen av faglitteraturen fyllestgjørende, relevant og oppdatert?
- Er analyse, fortolkning og drøfting faglig fundert og begrunnet og tydelig koblet til problemstillingen?
- Er analysen og konklusjonene rimelige og konsistente med det fremlagte data- eller kildematerialet?
- Er fremstillingen logisk oppbygget, og er det en sammenheng mellom de forskjellige delene i oppgaven?
- Er nødvendige referanser med i teksten og litteraturlisten, og er de øvrige formelle sidene ved framstillingen i orden?
- Gir masteroppgaven et originalt bidrag til forskningen på sitt område?
- Er det faglig sett en vanskelig oppgave studenten har tatt for seg?
Vurderingskriterier
Karakter | Overordnede retningslinjer for karakterfastsettelse |
Førsteinntrykk og lesbarhet, kunnskap og innhold, refleksjon og selvstendighet (fordypningsoppgaven)
|
A: Fremragende
|
A: Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.
|
|
B: Meget god | B: Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet |
|
C: God | Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. |
|
D: Brukbar
|
D: En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.
|
|
E: Tilstrekkelig | E: Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. |
|
F: Ikke Bestått | F: Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet |
|
Vurderingskriterier for muntlig eksamen
Studenten får oppgitt en foreløpig karakter før muntlig. Endelig karakter fastsettes etter muntlig prøve. Kandidaten går ut av rommet når sensorene diskuterer og blir enige om endelig karakter. Den endelige karakteren gjøres kjent for studenten umiddelbart etter muntlig prøve. Den muntlige prøven er fortrinnsvis en samtale om kandidatens avhandling og ikke en pensumhøring. I vurdering av masteroppgaven benyttes en gradert karakterskala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Det gis én samlet karakter der muntlig eksamen kan justere karakteren inntil ett trinn opp eller ned. Studenter som har skrevet oppgave sammen, kan derfor få forskjellig karakter. Den endelige karakteren skal ta utgangspunkt i den skriftlige oppgaven. Dette innebærer at det kun vil være i situasjoner hvor sensorene er usikre på hva som er den riktige karakteren, at man kan justerer karakteren opp eller ned én bokstavkarakter.
Muntlig prøve skal også kontrollere at den oppgitte forfatter har skrevet oppgaven. Muntlig prøve er åpent for tilhørere.
Muntlig eksamen starter med at sensorene presenterer seg. Deretter gir kandidaten en muntlig presentasjon av sin masteroppgave på ca. 15 minutter. Etter dette vil man gå over til hoveddelen av muntlig prøve, samtale om kandidatens avhandling (ca. 45 minutter). Denne delen vil innledes av at sensorene redegjør for oppgavens styrker og svakheter og hva de har lagt vekt på i vurderingen, før de inviterer kandidaten til en diskusjon med spørsmål og kommentarer i forlengelse av dette. Totaltid for muntlig eksamen vil være inntil 60 minutter.
Sensorene bes være oppmerksomme på at muntlig eksamen er en særskilt situasjon som kan frembringe angst og uro hos kandidatene. Det er viktig at sensorene legger til rette for at eksaminasjonen blir en god situasjon.