Eksamensoppgave JUR1000 - 1. avdeling våren 2006

Dag 1

Onsdag 10. mai
Eksamenstid: 0900 – 1700.

Praktikumsoppgave

(antatt eksamenstid 5 timer)

Peder og Marte Ås hadde vært gift i mer enn 30 år da Peder i 2000 arvet en hytte ved Storsjøen i Lillevik etter sin onkel. Hytta var 40 år gammel og lå i et område med 14 andre hytter som alle hadde store tomter, enkelte på opp til 10 mål (ett mål = ett dekar). Peder og Martes eiendom var på 8 mål. Alle hyttetomtene var skilt ut fra gården Nordvang. Da tomtene ble skilt ut og solgt, ble det inntatt en bestemmelse i skjøtene om at det bare kunne oppføres én hytte på hver tomt. Skjøtene inneholdt også en bestemmelse om at Nordvang hadde rett til å la gårdens dyr beite på tomtene. Begge heftelsene var tinglyst på tomtene. På det tidspunkt tomtene ble utskilt hadde Nordvang 25 melkekyr, tre hester og 30 sauer.

Da Peder arvet hytta, hadde eieren av Nordvang, Lars Vang, sluttet med melkekyr 20 år tidligere, og gått over til kyllingproduksjon. I 2001 bestemte han seg for å slutte med kyllinger. I stedet anskaffet han 60 kjøttproduserende kyr, som gikk ute på beite mesteparten av døgnet. I løpet av sommeren 2002 hadde kyrne rasert det meste av blomsterbed og bærbusker hos Peder og Marte. Sammen med andre hytteeiere protesterte de mot beitingen. Prinsipalt mente de at beiteretten for gården Nordvang var falt bort, siden den ikke var brukt på over 20 år. Subsidiært påsto de at beiterettens omfang måtte begrenses, siden de nye kyrne gjorde langt større skade enn det melkekyrne, som sto inne om natten, hadde gjort. De store kyrne skremte dessuten barnebarna til Peder og Marte. De krevde derfor å få gjerde inn tre mål av tomten for å holde kyrne unna den delen av eiendommen som lå nærmest hytta. Lars Vang holdt på sin rett til å la dyrene beite over hele området. Beiteretten hadde ikke falt bort, selv om den ikke var brukt på mange år. Han hadde rett til når som helst å benytte beiteretten i samsvar med gårdens behov, og Peder og Marte hadde derfor heller ikke rett til å gjerde inn noen del av tomten. Hvis alle hytteeiendommene skulle ønske å gjerde inn på samme måte som Peder og Marte, ville beitearealet bli betydelig begrenset og for lite for den besetningen han nå hadde.

Spørsmål 1: Er retten til beite falt bort, siden den ikke har vært benyttet på over 20 år?

Spørsmål 2:  Forutsett at gården Nordvang fortsatt har en beiterett: Er Lars Vangs beitebruk i samsvar med servituttlovens § 2?

Etter en del diskusjon kom Lars Vang og Peder og Marte Ås til enighet om beitespørsmålet. I 2005 dukket det imidlertid opp en ny sak som førte til uenighet. De 15 hytteeierne ønsket å bygge flere hytter på eiendommene sine for barn og barnebarn. Sammen utarbeidet de et reguleringsforslag som åpnet for en tredobling av hytteantallet, slik at det i alt skulle kunne bygges 30 nye hytter på området, to ekstra hytter på hver eiendom. Kommunen var interessert i den økningen i næringsvirksomheten som hyttebyggingen ville innebære og vedtok forslaget som kommunens reguleringsplan for området. Lars Vang protesterte under hele planprosessen mot reguleringsplanen og viste til den tinglyste heftelsen om at det bare kunne bygges én hytte på hver eiendom. Hytteeierne hevdet at heftelsen var falt bort i og med reguleringsplanen.

Spørsmål 3: Kan Lars Vang fortsatt gjøre gjeldende bestemmelsen om at det bare kan bygges én hytte på hver eiendom?

Peder og Marte trivdes svært godt på hytta si, og etter at de begge var blitt pensjonister bodde de der fra begynnelsen av mai til midten av oktober. De hadde anskaffet en liten leilighet i Oslo, etter å ha solgt huset de hadde hatt der, og bodde i den når de da ikke var på en av sine mange utenlandsturer. Deres to sønner og Peders datter Anne fra et tidligere ekteskap kom ofte på besøk på hytta. Særlig Anne og hennes barn var gjerne der. Hun hadde også som barn vært en flittig gjest på hytta hos Peders onkel. Peder ønsket derfor å overføre hytta til Anne. Marte og han kunne sikre sine interesser ved å forbeholde seg en livsvarig bruksrett. Marte var imidlertid lite begeistret for tanken og motsatte seg en slik overdragelse. Peder holdt på sitt, og viste til at han eide hytta alene, og derfor måtte kunne overdra den til hvem han ville. Marte mente at selv om Peder alene eide hytta, kunne han ikke gjennomføre en slik overdragelse uten hennes samtykke, siden hun oppfattet hytta som sitt hjem.

Spørsmål 4: Har Peder rett til å overdra hytta til datteren Anne uten Martes samtykke?

Omtrent samtidig med at denne diskusjonen pågikk spurte eieren av nabohytta, Cathrine Holm, om Peder og Marte ville kjøpe hennes hytteeiendom på 10 mål for å sikre den for sine barn. Peder og Marte var svært interesserte, men Cathrine Holm ba dem i forkant undersøke om en slik overdragelse krevde konsesjon, fordi hun nødig ville ha myndighetene blandet inn i saken.

Spørsmål 5: Krever en overdragelse av hytteeiendommen fra Cathrine Holm til Peder og Marte Ås konsesjon?

Alle spørsmål skal besvares.

Teorioppgave

(antatt eksamenstid 3 timer)

Gjør rede for kjøperens rett etter kjøpsloven § 34 til å kreve retting av en mangel eller omlevering av tingen, og selgerens rett etter kjøpsloven § 36 til å tilby retting av en mangel eller omlevering av tingen.

Både praktikumsoppgaven og teorioppgaven skal besvares.

Det juridiske fakultet, Oslo den 10. mai 2006

Hans Jacob Bull
eksamensformann