JUS2111 - Høst 2018

Litteratur/læringskrav

Oversikt over ansvarlig faglærere og faglærere på studieåret

Statsforfatningsrett

Beskrivelse av fagområdet

Faget behandler de grunnleggende regler om våre tre statmakter, deres oppgaver, deres rettslige forhold til hverandre og deres kompetanse overfor enkeltindivider og andre private aktører. Sentralt for faget er hvilken kompetanse som ligger til henholdsvis den lovgivende, den utøvende og den dømmende makt, samt de metodiske særtrekk som gjør seg gjeldende ved tolkningen av konstitusjonelle regler. Grunnlovens rettigheter til vern om individene setter særlige skranker for kompetansen til alle de tre statsmakter, og reiser videre spørsmål om domstolenes rolle, funksjon og kompetanse som håndhever av grunnlovsrettigheter.

Konstitusjonelle rettsregler vil i noen grad legge bånd på og føringer for den politiske handlefriheten. Fagets nære tilknytning til de politiske beslutningsprosesser gjør derfor at en viktig læring ligger i å belyse forholdet mellom rett og politikk. Faget grenser også til flere andre fag på rettsstudiet, herunder rettskildelære, examen facultatum og rettsfilosofi, folkerett, internasjonale menneskerettigheter, forvaltningsrett og EØS-rett.

Hva lærer du?

Kunnskaper

Studenten skal ha god forståelse av:

  • Konstitusjonen og endring av konstitusjonen
  • Statsrettslig metode, tolkning av Grunnlovens tekst og forholdet til internasjonal rett
  • Hovedreglene om statsmaktenes oppgaver og kompetanse
  • Hovedreglene om kontroll med statsmaktene (parlamentarisme, opplysningsplikt, riksrett, domstolskontroll mv.)
  • Hovedtrekk i samtlige rettigheter som følger av Grunnloven, begrensning av grunnlovsrettigheter og grunnlovsrettighetenes forhold til internasjonale menneskerettigheter
  • De nærmere reglene om kravet til lov og dom på strafferettens område, til vern om ytringsfrihet, om eiendomsrett, mot tilbakevirkende lover og mot diskriminering
  • Konstitusjonens grenser (konstitusjonell nødrett m.v.)

Studenten skal ha kjennskap til:

  • Hovedtrekkene i konstitusjonell historie etter 1814, herunder også bakgrunnen for grunnlovsreformen i 2014
  • Hovedtrekkene i de ideologier og det idegrunnlag som statsmaktenes kompetanse og menneskerettighetene bygger på
  • Hvordan andre land har tilnærmet seg sentrale statsrettslige problemstillinger (komparative hovedlinjer)

Ferdigheter

Studenten skal kunne:

  • Identifisere, drøfte og løse rettsspørsmål i statsforfatningsretten
  • Formulere og formidle kunnskap om statsrettslige problemstillinger
  • Gjennomføre rettspolitiske vurderinger av statsrettslige problemstillinger

Generell kompetanse

Studenten skal etter endt emne forstå hvordan hensyn til demokrati, rettsstat, ansvar m.v. ivaretas av konstitusjonen og hvordan politisk vilje kan omsettes i rettslig bindende form. Studenten skal videre ha en forståelse for hvordan og hvorfor regler om menneskerettigheter setter innholdsmessige grenser for flertallets styringsrett. Studentens kunnskap om det rettslige grunnlaget for statens virksomhet har betydning for forståelsen av all rettslig virksomhet.

Litteratur

Innføringslitteratur

  • Knophs oversikt over Norges rett, 14. utg. (Oslo, 2014: Universitetsforlaget) s. 39-71.

Hovedlitteratur

Pensumalternativ 1:

  • Smith, Eivind: Konstitusjonelt demokrati. Statsforfatningsretten i prinsipielt og komparativt perspektiv, 4. utgave (Oslo 2017, Fagbokforlaget). Følgende deler er ikke pensum: Kap I pkt. 6-9, 10.1, 10.2, 10.3 og 11, kap II pkt. 2, kap III pkt. 4.1, 4.2, 4.3, 6.1, 6.2, 7 og 8, kap IV pkt. 6.3, kap V pkt. 1, 2, 3 og 5, kap VI pkt. 1.2, 2.1, 2.3.1, 2.3.2, 3.1, 3.2, 3.3, 4.2.2 og 4.3.2, kap VII pkt. 5, 6.2.3, 6.3.2 og 7.4, kap VIII, kap IX pkt. 1 og kap X pkt 2. Petitavsnitt, fotnoter og tabeller går ut over kunnskapskravene, og detaljene i det komparative materialet tjener kun til å gi et bedre grunnlag for å forstå norsk statsforfatningsrett.
  • Dokument 16 (2011-2012) Rapport fra Menneskerettighetsutvalget om menneskerettigheter i Grunnloven, kapittel 9-10, 13, 15, 20, 24.3, 26, 40. Fremstillingen av SP og ØSK er ikke en del av pensum. (44 x 2 s.)

De to foregående skriftene dekker til sammen læringskravene i faget.

Eller:

Alternativ 2:

  • Benedikte Moltumyr Høgberg: Statsrett - Kort forklart, Universitetsforlaget, 2. utg. 2016 (145 s.)
  • Dokument 16 (2011-2012) Rapport fra Menneskerettighetsutvalget om menneskerettigheter i Grunnloven, kapittel 9-10, 13-15, 19-20, 23, 24.1-24.3, 26, 40-41. Fremstillingen av SP og ØSK er ikke en del av pensum. (75 x 2 s.)
  • Eirik Holmøyvik: Tolkingar av Grunnlova I: Tolkingar av Grunnlova – Om forfatningsutviklinga 1814-2014 (red. Eirik Holmøyvik), s. 11-31 (unntatt punkt 6), Pax Forlag 2013 (15 s.). Alternativt finnes samme artikkel i Eirik Holmøyvik og Dag Michalsen, Lærebok i forfatningshistorie, Pax Forlag 2015, kapittel 2 s. 49-62.
De tre foregående skriftene dekker til sammen læringskravene i faget

Tilleggslitteratur:

  • Johs Andenæs og Arne Fliflet: Statsforfatningen i Norge, 9. utg., Universitetsforlaget Oslo 2004.
  • Eirik Holmøyvik (red): Tolkingar av grunnlova – Om forfatningsutviklinga 1814-2014, Pax Forlag Oslo 2013.
  • Mads Andenæs og Eirik Bjørge: Menneskerettene og oss, Universitetsforlaget Oslo 2012.
  • Vibeke Blaker Strand og Kjetil Mujezinovic Larsen: Menneskerettigheter i et nøtteskall, Gyldendal Oslo 2015.
  • Jørgen Aall: Rettsstat og menneskerettigheter, 4. utg., Fagbokforlaget Bergen 2015.
  • Eivind Smith, Stat og rett, Artikler i utvalg 1980-2001, Universitetsforlaget Oslo 2002.
  • Benedikte Moltumyr Høgberg, Grunnloven § 97 etter plenumsdommen i Rt. 2010 s. 143 (Rederiskattesaken), Tidsskrift for Rettsvitenskap 2010 s. 694-744.
  • Jens Edvin Skoghøy, Forbud mot tilbakevirkende lovgivning, Lov og Rett 2011 s. 255-282.
  • Eivind Smith: Grunnloven § 97: En eller to hovedregler? Lov og Rett 2013 s.488-499.
  • Eivind Smith: Høyesterett og folkestyret, Universitetsforlaget Oslo 1993.
  • Eirik Holmøyvik: Årsaker til utviklinga av prøvingsretten i Noreg og Danmark, Tidsskrift for Rettsvitenskap 2007 s. 718-779.
  • Anine Kierulf: Rettsstatens overnasjonale vending: Den andre prøvingsretten, Nytt Norsk Tidsskrift 2009 s. 256-277.
  • Eivind Smith: Er Høyesterett en konstitusjonsdomstol? Jussens Venner 2/2017 s. 98-122.
  • Inger-Johanne Sand: Konstitusjonelle dilemma: Mellom kontinuitet og forandring, og mellom demokrati, europeisering og internasjonalisering, Lov, Liv og Lære – Festskrift til Inge Lorange Backer, Universitetsforlaget Oslo 2016, s. 431-445.
  • Dag Michalsen: Grunnlovens nye verdiparagraf § 2, Tidsskrift for Rettsvitenskap 2014 s. 206-234
  • Michel Rosenfeld and Andras Sajo: The Oxford Handbook of Comparative Constitutional Law, Oxford University Press, 2012, pp. 1-25.
  • Tom Ginsburg: Fordelene ved evolusjon i en revolusjonær tidsalder - Norges varige grunnlov i et komparativt perspektiv. Nytt Norsk Tidsskrift, 03/2014 s. 225-237.
  • Dieter Grimm: The Achievement of Constitutionalism and its Prospects in a Changed World, The Twilight of Constitutionalism (ed Petra Dobner/Martin Loughlin), Oxford University Press, Oxford 2010, pp. 3-22.

Doms-, material- og oppgavesamlinger:

  • Fremmede konstitusjoner ved bruk i studiet av komparativ statsforfatningsrett. Tilgjengelig på fakultetets sider om forskningsområder: - konstitusjonell rett.
  • Stortingets forretningsorden (utgitt av Stortinget i hefteform, sammen med bl.a. oppdatert versjon av grunnlovsteksten i stadig nye utgaver). Regelverk av stor betydning for å forstå Stortingets virkemåte. Nettdokument.
  • JSU Doms- og kjennelsessamling for 2. studieår, 4. utgave.
  • Andenæs, Mads m.fl., Grunnloven vår. Tekstutgave. 15. utgave 2012. - Nyttig samling av den oppdaterte grunnlovsteksten samt grunnlovene av 1814 og andre historiske dokumenter.

Folkerett

Beskrivelse av fagområdet

Folkeretten handler i hovedsak om rettsforholdet mellom statene, i motsetning til den interne retten i hver enkelt stat. De fleste folkerettsregler bygger på traktater mellom statene. Traktatene kan være av ulik karakter. Det er vanlig å skille mellom traktater som fastsetter gjensidige rettigheter og plikter (”kontraktstraktater”) og traktater som tar sikte på å gi generelle regler for verdenssamfunnet (”rettsettende traktater”). I tillegg har vi traktater som oppretter internasjonale organer og organisasjoner. Felles for traktatene er at de er avtaler og dermed krever samtykke. Den folkerettslige sedvaneretten bygger ikke på uttrykkelig samtykke, men på statenes praksis. I tillegg kan folkerettslige regler bygge på generelle rettsprinsipper.

Internasjonale organisasjoner har viktige oppgaver i å utvikle folkeretten og overvåke at den blir overholdt. FN er den viktigste organisasjonen, men det finnes organisasjoner for de fleste saksområder, både på globalt og regionalt nivå. EØS- og EFTA-organene er viktige for Norge. Det er også opprettet traktatorganer som er tildelt rettslige oppgaver. Den økte myndigheten til internasjonale organisasjoner og organer reiser spørsmål om demokratisk kontroll og konstitusjonelle garantier for deres virksomhet.

Individene har krav på respekt for de internasjonale menneskerettighetene, og kan også bli holdt ansvarlige for internasjonale forbrytelser.

Hva lærer du?

Kunnskaper

Studenten skal ha god forståelse av:

  • Folkerettens karakter, med særlig vekt på likheter og forskjeller mellom nasjonal rett og folkeretten
  • Folkerettens kilder og metode, herunder
    • Traktater:
      • Forhandling, inngåelse, gyldighet og endring
      • Tolkning, herunder ulike typer traktater og tolkningstradisjoner innenfor ulike rettsområder, slik som internasjonale menneskerettigheter
      • Konflikt mellom og harmonisering av traktater
      • Traktatbrudd
    • Folkerettslig sedvanerett
    • Generelle rettsprinsipper
  • Folkerettens subjekter
  • Stater, med særlig vekt på opprettelse og oppløsning av stater, statsterritoriet og havområdene, statsborgerne, suverenitet, forbudet mot bruk av makt, myndighetsutøvelse (jurisdiksjon) og immunitet
  • Internasjonale (mellomstatlige) organisasjoner, med særlig vekt på FN - herunder om hva som skal anses som en internasjonal organisasjon, organenes struktur og kompetanse og om demokratisk og konstitusjonell kontroll
  • Individenes stilling i folkeretten
  • Internasjonale domstolers domsmyndighet og prosedyre, særlig Den internasjonale domstol (ICJ)
  • Staters ansvar ved brudd på folkeretten

Studenten skal ha  kjennskap til:

  • Verdens handelsorganisasjon (WTO), Europarådet, NATO og de folkerettslige sidene ved EU, EFTA og EØS-organene
  • Krigens folkerett

Ferdigheter

Studenten skal kunne:

  • Finne fram til, lese og forstå traktater og dommer fra internasjonale domstoler
  • Anvende folkerettslig metode ved tolkning av traktater
  • Identifisere, drøfte og løse konkrete rettsspørsmål på dette området
  • Analysere om en norm kvalifiserer som folkerettslig sedvanerett
  • Formulere og formidle kunnskaper om folkerettslige problemstillinger

Generell kompetanse

  • Studenten skal ha en grunnleggende forståelse av samspillet mellom nasjonal rett og folkeretten
  • Studenten skal ha innsikt i hvordan internasjonale institusjoner fungerer og i samspillet mellom internasjonale og nasjonale institusjoner
  • Studenten skal ha forståelse av grunnleggende begreper som suverenitet, jurisdiksjon og folkerettslig ansvar

Litteratur

Alternativ 1:

Innføringslitteratur:

  • Vaughan Lowe, International Law: A Very Short Introduction, Oxford University Press, 2015.

Hovedlitteratur:

  • Ruud, Morten og Ulfstein, Geir: Innføring i folkerett, 4. utg., Universitetsforlaget. ORIA

Følgende avsnitt i fjerde utgave er ikke del av hovedlitteraturen:

Kap. 2 Kap. 3, Kap. 7(pkt. 5.3), Kap. 12(pkt. 3.1, 3.5. og 3.7.), Kap. 13, Kap. 15, Kap. 16, Kap. 17( med unntak av pkt. 3).

Eller:

Alternativ 2:

Innføringslitteratur:

  • Sondre Torp Helmersen: Folkerett i et nøtteskall, Gyldendal Juridisk, 2014

Hovedlitteratur:

  • James Crawford, Brownlie’s Principles of International Law, Oxford University Press, 2012, Kap: 2, 4, 5(pkt. 1-2), 6(pkt 1-4), 7(pkt 1-6), 8, 11, Kap. 13 (pkt. 1-2), 16, 17(pkt1-5), 19(pkt. 4), 21, 22 (pkt1-2), 23(pkt1), 25, 31(pkt. 1-3), 32, 33. (pkt. 1-3,5). ORIA

Tilleggslitteratur

  • James Crawford and Marti Koskenniemi, The Cambridge Companion to International Law, Cambridge University Press, 2012. ORIA
  • Boyle, Alan E. og C. Chinkin: The making of international law, Oxford University Press, 2007 ORIA
  • Malcolm Shaw, International Law, Cambridge University Press, 7utg., 2014.
  • Geir Ulfstein, Hva er folkerett, Oslo, 2016 (Universitetsforlaget).
  • B.S. Chimni, Third World Approaches to International Law, International Community Law Review, vol 8, 2006, s. 3–27. PDF
  • Diane Otto, The Exile of Inclusion: Reflections on Gender Issues in International Law Over the Last Decade, Melbourne Journal of International Law, Volume 10, Issue 1, 2009 PDF
  • Martti Koskenniemi, ‘The Fate of Public International Law: Between Technique and politics’, Modern Law Review; vol 70, 2007, s. 1-30. PDF
  • Andrew Guzman, How International Law Works? A Rational Choice Theory, Oxford, 2008 (Oxford University Press).
  • Mads Andenas, ‘Jurisdiction, Procedure and the Transformation of International Law’, European Journal of Business Law, (2012) s. 127-138. PDF

Traktat- og materialsamlinger

  • Fife, Rolf Einar: Den internasjonale domstol i Haag - rettspraksis 1946-1993, Oslo 1994 (TANO). Relativt kortfattet omtale av sakene og dommene på norsk. ORIA
  • "Norges Traktater" (flere bind).
  • "Overenskomster med fremmede stater". ORIA
  • "United Nations Treaty Series". Tilgang via fakultetets IP-nummer Veiledning
  • "I.C.J. Reports" (International Court of Justice, Reports of Judgements, etc). Lenke til ICJs hjemmeside
  • Listen av kjerne dommer på kurswebsiden.
  • "U.N. Reports of International Arbitral Awards". ORIA

  • Disse samlingene vil, sammen med traktatsamlingene, være til hjelp ved studier av primærmateriale. Det gjøres oppmerksom på at traktatsamlingen ”Global and European Treaties” inneholder et bredere tilfang av traktater enn ”Folkerettslig tekstsamling”, noe som vil være nyttig ved studiet av relevant primærmateriale.

Internasjonale menneskerettigheter

Beskrivelse av fagområdet

Menneskerettigheter er de rettighetene og frihetene ethvert menneske har i kraft av å være menneske. Siden vedtakelsen av FN i 1945 har statenes forpliktelser til å respektere og sikre borgernes menneskerettigheter blitt formulert skriftlig i ulike konvensjoner både på internasjonalt og regionalt plan. Faget internasjonale menneskerettigheter tar utgangspunkt i hvordan menneskerettighetene beskyttes gjennom konvensjoner som Norge er part til, samt gjennom nasjonalt utformede rettsregler i Grunnloven og i ordinære lover. Menneskerettighetenes innhold fastlegges gjennom tolkning. Domstolpraksis og annen håndhevingspraksis fra Norges Høyesterett, Den europeiske menneskerettsdomstol og FN-komiteene står sentralt når vi gjennom tolkning søker å fastlegge innholdet i ulike rettigheter.

Menneskerettighetene er universelle – det vil si at de gjelder for alle mennesker. De er også udelelige – de ulike rettighetene henger innbyrdes sammen med hverandre og utgjør et hele. Dermed står ikke det enkelte land fritt til å bestemme at egne tradisjoner eller nasjonale verdier skal gå foran menneskerettighetene. Som utgangspunkt går det heller ikke an å plukke ut noen rettigheter og å avvise andre.

Statene er forpliktet til å sikre at både nasjonale lover, forskrifter og forvaltningspraksis er i tråd med menneskerettighetene. I tillegg er statene forpliktet til å ta skritt for å beskytte og sikre individers rettigheter i den private sfære. Dette betyr at menneskerettighetene går på tvers av rettssystemet for øvrig og får betydning for rettsområder som statsforfatningsrett, velferdsrett, forvaltningsrett, EØS-rett, strafferett, familierett og avtalerett. De inneholder korrektiver og krav til all offentlig myndighetsutøvelse.

Hva lærer du?

Kunnskap

Studenten skal ha god forståelse av:

  • Begrepet menneskerettigheter, slik det uttrykkes i menneskerettskonvensjoner og Grunnloven og er utviklet i rettspraksis og annen håndhevelse. 

  • Sentrale menneskerettigheter inkludert rettene til liv, legeme, frihet og sikkerhet, den frie tanke, tro og ytring, privat- og familieliv, eiendom, arbeid, utdannelse, helse og sosial trygghet, politisk medbestemmelse og rettferdig rettspleie og forvaltning, samt miljørettigheter, barns rettigheter og vernet mot diskriminering og rett til likhet.

  • Menneskerettighetenes grenser ved bruk av tvang, samt menneskerettslige plikter til å sikre individers rettigheter i den private sfære, herunder frihet fra vold.

  • Diskrimineringsvernets betydning for velferdsregulering og praksis.
     

Studenten skal ha forståelse av:

  • Hovedtrekkene i overvåking og kontroll med menneskerettighetene av FN-organer og Den europeiske menneskerettsdomstol og forankringen i nasjonal rett gjennom Grunnloven og menneskerettsloven.

Ferdigheter

Studenten skal kunne

  • Identifisere menneskerettslige problemstillinger i et saksforhold
  • Anvende menneskerettslig metode på praktiske situasjoner, herunder drøfte om menneskerettighetene kommer til anvendelse og om en restriksjon er forholdsmessig og kan rettferdiggjøres

Generell kompetanse

Studenten skal etter avlagt master i rettsvitenskap kunne anvende menneskerettigheter og menneskerettslig metode i domstolene, som advokat, i forvaltningen eller i andre institusjoner, samt formulere og formidle kunnskap om menneskerettslige problemstillinger

Litteratur

Innføringslitteratur

  • Mads Andenæs, "Menneskerettene", §§ 12-13 i Knophs Oversikt over Norges rett, 14 utg ved Kåre Lilleholt, Universitetsforlaget 2014, s 61-71
  • Andenæs, Mads og Bjørge, Eirik : Menneskerettene og oss. Oslo, Universitetsforlaget 2012, s. 11-17, s. 79-112.

Hovedlitteratur

  • Andenæs, Mads og Bjørge, Eirik: Menneskerettene og oss. Oslo, Universitetsforlaget 2012: Kapittel 1 punkt 1.2, 1.3 og 1.4, med unntak av punktene 1.2.4 og 1.2.6. (Dette vil si at følgende sider er hovedlitteratur: s. 18-34, s. 38-39, s. 44-67.)
  • Blaker Strand, Vibeke, og Larsen, Kjetil Mujezinović Menneskerettigheter i et nøtteskall. Oslo, Gyldendal 2015: Hele kapittel 1, kapittel 2 med unntak av punktene 2.1.3, 2.2.2, 2.2.3, 2.3.2 og 2.3.3, kapittel 3 med unntak av punkt 3.3, hele kapittel 5. I kapittel 4 leses punktene 4.1, 4.9, 4.10, 4.16, 4.17, 4.20 og 4.22. (Dette vil si at følgende sider er hovedlitteratur: s. 15-45, 51-55, 63-71, 79-102, 106-122, 153-162, 187-196, 201-208, 213-216, 218-227.)
  • Vibeke Blaker Strand: «En diskrimineringsrettslig tilnærming versus en velferdsrettslig tilnærming for bedring av utsatte grupper og individers rettsstilling» i Retfærd vol. 35, 2012 nr. 1 s. 55-80 (23 s.) Artikkelen er tilgjengelig her
  • Patricia Londono: “Developing Human Rights Principles in Cases of Gender-based Violence: Opuz v Turkey in the European Court of Human Rights” i Human Rights Law Review (2009) 9 (4): 657-667 (11 s.) Artikkelen er tilgjengelig her. 

  • Karl Harald Søvig: "Avgjørelser fra EMD i saker om vern av privat- og familieliv fra 2016" i Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål, årgang 15, nr. 2, 2017 s. 106-116 (det vil si artikkelens punkt 1, 2, 3 og 4) (11 s.). Artikkelen er tilgjengelig her:

    https://www.idunn.no/file/pdf/66963781/avgjoerelser_fra_emd_i_saker_om_vern_av_privat-_og_familieli.pdf

    Tilleggslitteratur

  • Andenæs, Mads og Bjørge, Eirik: Menneskerettene og oss. Oslo, Universitetsforlaget 2012 s. 129-199.
  • Andenæs, Mads, Andreas Motzfeldt Kravik og Eirik Bjørge, "Høyesterett og EMD: samspill, subsidiaritet og skjønnsmargin", Lov og rett 2015 side 261-278 og "Menneskerettsspørsmål for Høyesterett som EMD ikke har tatt stilling til", Lov og rett 2015 side 323-343.
  • Andenæs, Mads og Andreas Kravik: Norske verdier og EMK, Lov og rett 2010 16 sider.
  • Aall, Jørgen: Rettsstat og menneskerettigheter. Bergen, Fagbokforlaget 2014, 4. utg.
  • Blaker Strand, Vibeke, og Larsen, Kjetil Mujezinović: Menneskerettigheter i et nøtteskall. Oslo, Gyldendal 2015 s. 123-153, s. 163-187, s. 196-201, s. 208-212
  • Høstmælingen, Njål: Internasjonale menneskerettigheter. Oslo: Universitetsforlaget 2012.
  • Menneskerettighetsutvalgets rapport om menneskerettigheter i Grunnloven (Dokument 16 (2011–2012)
  • Likestillings- og diskrimineringsombudet, «CEDAW 2017: Ombudets rapport til FNs kvinnekomité – et supplement til Norges niende periodiske rapport», punkt 2 «Vold i nære relasjoner» Rapporten finnes her: http://www.ldo.no/globalassets/brosjyrer-handboker-rapporter/rapporter_analyser/rapporter_diverse/cedaw2017.pdf
  • Kirsten Sandberg «Barnets beste som rettighet» s. 57—84 i Ingunn Ikdahl og Vibeke Blaker Strand (red.) Rettigheter i velferdsstaten. Begreper, trender, teorier Gyldendal 2016.
  • Elisabeth Gording Stang «Barns rett til familie og omsorg, særlig om barnevernet» s. 165—194 i Njål Høstmælingen, Elin Saga Kjørholt og Kirsten Sandberg (red.) Barnekonvensjonen. Barns rettigheter i Norge Universitetsforlaget 2016 3. utg.
  • Arnfinn Bårdsen «Høyesteretts praksis på psykiatrifeltet» i Kritisk Juss, årg. 42 nr. 3 2016 s. 238—262 Artikkelen er tilgjengelig på Idunn. Den har DOI: 10.18261/issn.2387-4546-2016-03-04
  • Aslak Syse «Tvungent psykisk helsevern – enkelte kommentarer» i Kritisk Juss, årg. 42 nr. 4 2016 s. 278—300 Artikkelen er tilgjengelig på Idunn. Den har DOI: 10.18261/issn.2387-4546-2016-04-02
  • Karl Harald Søvig: "Avgjørelser fra EMD i saker om vern av privat- og familieliv fra 2017. Nærmere om barnevernssakene mot Norge" i Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål, årgang 16, nr. 2, 2018 s. 123–140.

 

Publisert 9. mai 2018 14:29 - Sist endret 29. mai 2018 17:38
Del på e-post
Error: uriis required