JUS2111 - Vår 2020

Litteratur/læringskrav

Oversikt over ansvarlig faglærere og faglærere på studieåret

Statsforfatningsrett

Beskrivelse av fagområdet

Faget behandler de grunnleggende regler om våre tre statmakter, deres oppgaver, deres rettslige forhold til hverandre og deres kompetanse overfor enkeltindivider og andre private aktører. Sentralt for faget er hvilken kompetanse som ligger til henholdsvis den lovgivende, den utøvende og den dømmende makt, samt de metodiske særtrekk som gjør seg gjeldende ved tolkningen av konstitusjonelle regler. Grunnlovens rettigheter til vern om individene setter særlige skranker for kompetansen til alle de tre statsmakter, og reiser videre spørsmål om domstolenes rolle, funksjon og kompetanse som håndhever av grunnlovsrettigheter.

Konstitusjonelle rettsregler vil i noen grad legge bånd på og føringer for den politiske handlefriheten. Fagets nære tilknytning til de politiske beslutningsprosesser gjør derfor at en viktig læring ligger i å belyse forholdet mellom rett og politikk. Faget grenser også til flere andre fag på rettsstudiet, herunder rettskildelære, examen facultatum og rettsfilosofi, folkerett, internasjonale menneskerettigheter, forvaltningsrett og EØS-rett.

Hva lærer du?

Kunnskaper

Studenten skal ha god forståelse av:

  • Konstitusjonen og endring av konstitusjonen
  • Statsrettslig metode, tolkning av Grunnlovens tekst og forholdet til internasjonal rett
  • Hovedreglene om statsmaktenes oppgaver og kompetanse
  • Hovedreglene om kontroll med statsmaktene (parlamentarisme, opplysningsplikt, riksrett, domstolskontroll mv.)
  • Hovedtrekk i samtlige rettigheter som følger av Grunnloven, begrensning av grunnlovsrettigheter og grunnlovsrettighetenes forhold til internasjonale menneskerettigheter
  • De nærmere reglene om kravet til lov og dom på strafferettens område, til vern om ytringsfrihet, om eiendomsrett, mot tilbakevirkende lover og mot diskriminering
  • Konstitusjonens grenser (konstitusjonell nødrett m.v.)

Studenten skal ha kjennskap til:

  • Hovedtrekkene i konstitusjonell historie etter 1814, herunder også bakgrunnen for grunnlovsreformen i 2014
  • Hovedtrekkene i de ideologier og det idegrunnlag som statsmaktenes kompetanse og menneskerettighetene bygger på

  • Kjennskap til hvordan de norske hovedreglene om (1) statsform (monarki/republikk/ parlamentarisme), (2) domstolskontroll med lover og (3) konstitusjonell endring forholder seg til hovedreglene om tilsvarende spørsmål i noen fremmede land (komparativt perspektiv).

Ferdigheter

Studenten skal kunne:

  • Identifisere, drøfte og løse rettsspørsmål i statsforfatningsretten
  • Formulere og formidle kunnskap om statsrettslige problemstillinger
  • Gjennomføre rettspolitiske vurderinger av statsrettslige problemstillinger

Generell kompetanse

Studenten skal etter endt emne forstå hvordan hensyn til demokrati, rettsstat, ansvar m.v. ivaretas av konstitusjonen og hvordan politisk vilje kan omsettes i rettslig bindende form. Studenten skal videre ha en forståelse for hvordan og hvorfor regler om menneskerettigheter setter innholdsmessige grenser for flertallets styringsrett. Studentens kunnskap om det rettslige grunnlaget for statens virksomhet har betydning for forståelsen av all rettslig virksomhet.

Litteratur

Innføringslitteratur

  • Knophs oversikt over Norges rett, 14. utg. (Oslo, 2014: Universitetsforlaget) s. 39-71.

Hovedlitteratur

Pensumalternativ 1:

  • Smith, Eivind: Konstitusjonelt demokrati. Statsforfatningsretten i prinsipielt og komparativt perspektiv, 4. utgave (Oslo 2017, Fagbokforlaget). Følgende deler er ikke pensum: Kap. I pkt. 10.1-10.2, pkt.11, kap. II pkt. 2, kap.III pkt.6.1.3, kap.IV pkt.6.3, kap.V pkt.1, 2, 3 og 5, kap. VI pkt.1.2, pkt.3.1 og 3.2, VII pkt. 6.2.3, 6.3.2 og 7.4, og kap. X pkt. 2. Petitavsnitt, fotnoter og tabeller går ut over kunnskapskravene, og detaljene i det komparative materialet tjener kun til å gi et bedre grunnlag for å forstå norsk statsforfatningsrett.
  • Dokument 16 (2011-2012) Rapport fra Menneskerettighetsutvalget om menneskerettigheter i Grunnloven, kapittel 20, 23, 24.3, 26 og 40. Fremstillingen av SP og ØSK er ikke en del av pensum.

De to foregående skriftene dekker til sammen læringskravene i faget.

Eller:

Alternativ 2:

  • Benedikte Moltumyr Høgberg: Statsrett - Kort forklart, Universitetsforlaget, 2. utg. 2016 (145 s.)
  • Dokument 16 (2011-2012) Rapport fra Menneskerettighetsutvalget om menneskerettigheter i Grunnloven, kapittel 9-10, 13-15, 19-20, 23, 24.1-24.3, 26, 40-41. Fremstillingen av SP og ØSK er ikke en del av pensum. (75 x 2 s.)
  • Eirik Holmøyvik: Tolkingar av Grunnlova I: Tolkingar av Grunnlova – Om forfatningsutviklinga 1814-2014 (red. Eirik Holmøyvik), s. 11-31 (unntatt punkt 6), Pax Forlag 2013 (15 s.). Alternativt finnes samme artikkel i Eirik Holmøyvik og Dag Michalsen, Lærebok i forfatningshistorie, Pax Forlag 2015, kapittel 2 s. 49-62.
  • Beate Kathrine Berge og Malcolm Langford: Norway’s Constitution in a Comparative Perspective. 2019, Oslo Law Review 03/19, s. 198-228.
De fire foregående skriftene dekker til sammen læringskravene i faget

Tilleggslitteratur:

  • Johs Andenæs og Arne Fliflet: Statsforfatningen i Norge, 11. utg., Universitetsforlaget Oslo 2017.
  • Eirik Holmøyvik (red): Tolkingar av grunnlova – Om forfatningsutviklinga 1814-2014, Pax Forlag Oslo 2013.
  • Mads Andenæs og Eirik Bjørge: Menneskerettene og oss, Universitetsforlaget Oslo 2012.
  • Vibeke Blaker Strand og Kjetil Mujezinovic Larsen: Menneskerettigheter i et nøtteskall, Gyldendal Oslo 2015.
  • Jørgen Aall: Rettsstat og menneskerettigheter, 5. utg., Fagbokforlaget Bergen 2018.
  • Eivind Smith, Stat og rett, Artikler i utvalg 1980-2001, Universitetsforlaget Oslo 2002.
  • Benedikte Moltumyr Høgberg, Grunnloven § 97 etter plenumsdommen i Rt. 2010 s. 143 (Rederiskattesaken), Tidsskrift for Rettsvitenskap 2010 s. 694-744.
  • Jens Edvin Skoghøy, Forbud mot tilbakevirkende lovgivning, Lov og Rett 2011 s. 255-282.
  • Eivind Smith: Grunnloven § 97: En eller to hovedregler? Lov og Rett 2013 s.488-499.
  • Eivind Smith: Høyesterett og folkestyret, Universitetsforlaget Oslo 1993.
  • Eirik Holmøyvik: Årsaker til utviklinga av prøvingsretten i Noreg og Danmark, Tidsskrift for Rettsvitenskap 2007 s. 718-779.
  • Anine Kierulf: Rettsstatens overnasjonale vending: Den andre prøvingsretten, Nytt Norsk Tidsskrift 2009 s. 256-277.
  • Eivind Smith: Er Høyesterett en konstitusjonsdomstol? Jussens Venner 2/2017 s. 98-122.
  • Inger-Johanne Sand: Konstitusjonelle dilemma: Mellom kontinuitet og forandring, og mellom demokrati, europeisering og internasjonalisering, Lov, Liv og Lære – Festskrift til Inge Lorange Backer, Universitetsforlaget Oslo 2016, s. 431-445.
  • Dag Michalsen: Grunnlovens nye verdiparagraf § 2, Tidsskrift for Rettsvitenskap 2014 s. 206-234
  • Michel Rosenfeld and Andras Sajo: The Oxford Handbook of Comparative Constitutional Law, Oxford University Press, 2012, pp. 1-25.
  • Tom Ginsburg: Fordelene ved evolusjon i en revolusjonær tidsalder - Norges varige grunnlov i et komparativt perspektiv. Nytt Norsk Tidsskrift, 03/2014 s. 225-237.

  • Dieter Grimm, “The Achievement of Constitutionalism and its Prospects in a Changed World”, in The Twilight of Constitutionalism, eds. Petra Dobner and Martin Laughlin, Oxford University Press, 2010, p.3-22.

    Martin Loughlin, “What is Constitutionalism”, in The Twilight of Constitutionalism, eds. Petra Dobner and Martin Laughlin, Oxford University Press, 2010, p.47-69.

    (Antologien er tilgjengelig som e-bok i fakultetets bibliotek.)

Doms-, material- og oppgavesamlinger:

  • Fremmede konstitusjoner ved bruk i studiet av komparativ statsforfatningsrett. Tilgjengelig på fakultetets sider om forskningsområder: - konstitusjonell rett.
  • Stortingets forretningsorden (utgitt av Stortinget i hefteform, sammen med bl.a. oppdatert versjon av grunnlovsteksten i stadig nye utgaver). Regelverk av stor betydning for å forstå Stortingets virkemåte. Nettdokument.
  • JSU Doms- og kjennelsessamling for 2. studieår, 4. utgave.
  • Andenæs, Mads m.fl., Grunnloven vår. Tekstutgave. 15. utgave 2012. - Nyttig samling av den oppdaterte grunnlovsteksten samt grunnlovene av 1814 og andre historiske dokumenter.

Folkerett

Beskrivelse av fagområdet

Folkeretten handler i hovedsak om rettsforholdet mellom statene, i motsetning til den interne retten i hver enkelt stat. De fleste folkerettsregler bygger på traktater mellom statene. Traktatene kan være av ulik karakter. Det er vanlig å skille mellom traktater som fastsetter gjensidige rettigheter og plikter (”kontraktstraktater”) og traktater som tar sikte på å gi generelle regler for verdenssamfunnet (”rettsettende traktater”). I tillegg har vi traktater som oppretter internasjonale organer og organisasjoner. Felles for traktatene er at de er avtaler og dermed krever samtykke. Den folkerettslige sedvaneretten bygger ikke på uttrykkelig samtykke, men på statenes praksis. I tillegg kan folkerettslige regler bygge på generelle rettsprinsipper.

Internasjonale organisasjoner har viktige oppgaver i å utvikle folkeretten og overvåke at den blir overholdt. FN er den viktigste organisasjonen, men det finnes organisasjoner for de fleste saksområder, både på globalt og regionalt nivå. EØS- og EFTA-organene er viktige for Norge. Det er også opprettet traktatorganer som er tildelt rettslige oppgaver. Den økte myndigheten til internasjonale organisasjoner og organer reiser spørsmål om demokratisk kontroll og konstitusjonelle garantier for deres virksomhet.

Individene har krav på respekt for de internasjonale menneskerettighetene, og kan også bli holdt ansvarlige for internasjonale forbrytelser.

Hva lærer du?

Kunnskaper

Studenten skal ha god forståelse av:

  • Folkerettens karakter, med særlig vekt på likheter og forskjeller mellom nasjonal rett og folkeretten
  • Folkerettens kilder og metode, herunder
    • Traktater:
      • Forhandling, inngåelse, gyldighet og endring
      • Tolkning, herunder ulike typer traktater og tolkningstradisjoner innenfor ulike rettsområder, slik som internasjonale menneskerettigheter
      • Konflikt mellom og harmonisering av traktater
      • Traktatbrudd
    • Folkerettslig sedvanerett
    • Generelle rettsprinsipper
  • Folkerettens subjekter
  • Stater, med særlig vekt på opprettelse og oppløsning av stater, statsterritoriet og havområdene, statsborgerne, suverenitet, forbudet mot bruk av makt, myndighetsutøvelse (jurisdiksjon) og immunitet
  • Internasjonale (mellomstatlige) organisasjoner, med særlig vekt på FN - herunder om hva som skal anses som en internasjonal organisasjon, organenes struktur og kompetanse og om demokratisk og konstitusjonell kontroll
  • Individenes stilling i folkeretten
  • Internasjonale domstolers domsmyndighet og prosedyre, særlig Den internasjonale domstol (ICJ)
  • Staters ansvar ved brudd på folkeretten

Studenten skal ha  kjennskap til:

  • Verdens handelsorganisasjon (WTO), Europarådet, NATO og de folkerettslige sidene ved EU, EFTA og EØS-organene
  • Krigens folkerett

Ferdigheter

Studenten skal kunne:

  • Finne fram til, lese og forstå traktater og dommer fra internasjonale domstoler
  • Anvende folkerettslig metode ved tolkning av traktater
  • Identifisere, drøfte og løse konkrete rettsspørsmål på dette området
  • Analysere om en norm kvalifiserer som folkerettslig sedvanerett
  • Formulere og formidle kunnskaper om folkerettslige problemstillinger

Generell kompetanse

  • Studenten skal ha en grunnleggende forståelse av samspillet mellom nasjonal rett og folkeretten
  • Studenten skal ha innsikt i hvordan internasjonale institusjoner fungerer og i samspillet mellom internasjonale og nasjonale institusjoner
  • Studenten skal ha forståelse av grunnleggende begreper som suverenitet, jurisdiksjon og folkerettslig ansvar

Litteratur

Alternativ 1:

Innføringslitteratur:

  • Vaughan Lowe, International Law: A Very Short Introduction, Oxford University Press, 2015. ORIA

Hovedlitteratur:

  • Ruud, Morten og Ulfstein, Geir: Innføring i folkerett, 5. utg. (2018), Universitetsforlaget. ORIA

Bare følgende avsnitt er en del av hovedlitteraturen: Kap. 1, Kap. 4, Kap. 5, Kap. 6, Kap. 7 (unntatt pkt. 5.3), Kap. 8, Kap. 9, Kap. 10, Kap. 11, Kap. 12, Kap. 14, Kap. 17 (pkt. 3), Kap. 18, Kap. 19.

Eller:

Alternativ 2:

Innføringslitteratur:

  • Sondre Torp Helmersen: Folkerett i et nøtteskall, Gyldendal Juridisk, 2. utgave, (2018) ORIA

Hovedlitteratur:

  • James Crawford, Brownlie’s Principles of Public International Law (9. utgave, Oxford University Press 2019) ORIA

Bare følgende avsnitt er en del av hovedlitteraturen: Kap. 2, Kap. 4, Kap. 5 (pkt. 1-2), Kap. 6 (pkt 1-4), Kap. 7 (pkt 1-6), Kap. 8, Kap. 11, Kap. 13 (pkt. 1-2), Kap. 16, Kap. 17 (pkt 1-5), Kap. 21, Kap. 22 (pkt 1-2), Kap. 23 (pkt 1), Kap. 25, Kap. 31 (pkt 1-3), Kap. 32, Kap. 33 (pkt 1-3).

Tilleggslitteratur

  • James Crawford and Marti Koskenniemi, The Cambridge Companion to International Law, Cambridge University Press, 2012. ORIA
  • Boyle, Alan E. og C. Chinkin: The making of international law, Oxford University Press, 2007 ORIA
  • Malcolm Shaw, International Law, Cambridge University Press, 7utg., 2014.
  • Geir Ulfstein, Hva er folkerett, Oslo, 2016 (Universitetsforlaget).
  • B.S. Chimni, Third World Approaches to International Law, International Community Law Review, vol 8, 2006, s. 3–27. PDF
  • Diane Otto, The Exile of Inclusion: Reflections on Gender Issues in International Law Over the Last Decade, Melbourne Journal of International Law, Volume 10, Issue 1, 2009 PDF
  • Martti Koskenniemi, ‘The Fate of Public International Law: Between Technique and politics’, Modern Law Review; vol 70, 2007, s. 1-30. PDF
  • Andrew Guzman, How International Law Works? A Rational Choice Theory, Oxford, 2008 (Oxford University Press).
  • Mads Andenas, ‘Jurisdiction, Procedure and the Transformation of International Law’, European Journal of Business Law, (2012) s. 127-138. PDF

Traktat- og materialsamlinger

  • Fife, Rolf Einar: Den internasjonale domstol i Haag - rettspraksis 1946-1993, Oslo 1994 (TANO). Relativt kortfattet omtale av sakene og dommene på norsk. ORIA
  • "Norges Traktater" (flere bind).
  • "Overenskomster med fremmede stater". ORIA
  • "United Nations Treaty Series". Tilgang via fakultetets IP-nummer Veiledning
  • "I.C.J. Reports" (International Court of Justice, Reports of Judgements, etc). Lenke til ICJs hjemmeside
  • Listen av kjerne dommer på kurswebsiden.
  • "U.N. Reports of International Arbitral Awards". ORIA

  • Disse samlingene vil, sammen med traktatsamlingene, være til hjelp ved studier av primærmateriale. Det gjøres oppmerksom på at traktatsamlingen ”Global and European Treaties” inneholder et bredere tilfang av traktater enn ”Folkerettslig tekstsamling”, noe som vil være nyttig ved studiet av relevant primærmateriale.

Internasjonale menneskerettigheter

Beskrivelse av fagområdet

Menneskerettigheter er de rettighetene og frihetene ethvert menneske har i kraft av å være menneske. Siden vedtakelsen av FN i 1945 har statenes forpliktelser til å respektere og sikre borgernes menneskerettigheter blitt formulert skriftlig i ulike konvensjoner både på internasjonalt og regionalt plan. Faget internasjonale menneskerettigheter tar utgangspunkt i hvordan menneskerettighetene beskyttes gjennom konvensjoner som Norge er part til, samt gjennom nasjonalt utformede rettsregler i Grunnloven og i ordinære lover. Menneskerettighetenes innhold fastlegges gjennom tolkning. Domstolpraksis og annen håndhevingspraksis fra Norges Høyesterett, Den europeiske menneskerettsdomstol og FN-komiteene står sentralt når vi gjennom tolkning søker å fastlegge innholdet i ulike rettigheter.

Menneskerettighetene er universelle – det vil si at de gjelder for alle mennesker. De er også udelelige – de ulike rettighetene henger innbyrdes sammen med hverandre og utgjør et hele. Dermed står ikke det enkelte land fritt til å bestemme at egne tradisjoner eller nasjonale verdier skal gå foran menneskerettighetene. Som utgangspunkt går det heller ikke an å plukke ut noen rettigheter og å avvise andre.

Statene er forpliktet til å sikre at både nasjonale lover, forskrifter og forvaltningspraksis er i tråd med menneskerettighetene. I tillegg er statene forpliktet til å ta skritt for å beskytte og sikre individers rettigheter i den private sfære. Dette betyr at menneskerettighetene går på tvers av rettssystemet for øvrig og får betydning for rettsområder som statsforfatningsrett, velferdsrett, forvaltningsrett, EØS-rett, strafferett, familierett og avtalerett. De inneholder korrektiver og krav til all offentlig myndighetsutøvelse.

Hva lærer du?

Kunnskap

Studenten skal ha god forståelse av:

  • Forankringen menneskerettighetene er gitt i nasjonal rett gjennom Grunnloven og menneskerettsloven.

  • Begrepet menneskerettigheter, slik det uttrykkes i menneskerettskonvensjoner og Grunnloven og er utviklet i rettspraksis og annen håndhevelse. 

  • Innholdsmessige sider ved: vernet mot diskriminering og rett til likhet, retten til liv, torturforbudet, retten til personlig frihet og sikkerhet, retten til privat- og familieliv, religions- og livssynsfrihet, ytringsfrihet, forsamlings- og foreningsfrihet, politiske rettigheter, retten til utdanning, retten til helse, barns rettigheter og retten til effektive rettsmidler. 

  • Menneskerettighetenes grenser ved bruk av tvang, samt menneskerettslige plikter til å sikre individers rettigheter i den private sfære, herunder frihet fra vold.

Studenten skal ha forståelse av:

  • Hovedtrekkene i den institusjonelle strukturen for overvåking og kontroll med menneskerettighetene i FN-komiteene og i Den europeiske menneskerettsdomstol.
  • Hvordan ulike institusjoner i Norge bidrar til å oppfylle menneskerettslige forpliktelser til å sikre at rettigheter blir reelle.

Ferdigheter

Studenten skal kunne

  • Identifisere menneskerettslige problemstillinger i et saksforhold
  • Anvende menneskerettslig metode på praktiske situasjoner, herunder drøfte om menneskerettighetene kommer til anvendelse og om en restriksjon er forholdsmessig og kan rettferdiggjøres
  • Reflektere rundt forholdet mellom flertallsmakt og mindretallsvern.

Generell kompetanse

Studenten skal etter avlagt master i rettsvitenskap kunne anvende menneskerettigheter og menneskerettslig metode i domstolene, som advokat, i forvaltningen eller i andre institusjoner, samt formulere og formidle kunnskap om menneskerettslige problemstillinger

Litteratur

Innføringslitteratur

  • Andenæs, Mads og Bjørge, Eirik: Menneskerettene og oss. Oslo, Universitetsforlaget 2012

Hovedlitteratur

  • Vibeke Blaker Strand og Kjetil Mujezinović Larsen, Menneskerettigheter i et nøtteskall. Oslo, Gyldendal 2015. Hele boken med unntak av punktene: 2.1.3, 2.2.2, 2.2.3, 3.3, 4.4, 4.6, 4.7, 4.14, 4.15, 4.17, 4.18, 4.19, 4.21, 4.22

Dette vil si at følgende sider er hovedlitteratur: s. 15-45, 51-55, 63-102, 106-130, 133-140, 150-174, 188-192, 201-208, 216-227.

  • Andreas Føllesdal, Morten Ruud og Geir Ulfstein (red.), «Menneskerettighetene og Norge. Rettsutvikling, rettsavklaring, og demokrati», Universitetsforlaget 2017.

Følgende kapitler er hovedlitteratur:

Kapittel 1 (unntatt punkt 3.5 og 3.6), kapittel 2, kapittel 5 (f.o.m. punkt 1 t.o.m. punkt 10), kapittel 12.

  • Vibeke Blaker Strand: "Interpreting the ECHR in its normative environment: interaction between the ECHR, the UN convention on the elimination of all forms of discrimination against women and the UN convention on the rights of the child" i The International Journal of Human Rights (2019), 14 sider. Artikkelen finnes her.

    Tilleggslitteratur

  • Jørgen Aall: Rettsstat og menneskerettigheter. Bergen, Fagbokforlaget 2018, 5. utg.
  • Njål Høstmælingen: Internasjonale menneskerettigheter. Oslo: Universitetsforlaget 2012.
  • Menneskerettighetsutvalgets rapport om menneskerettigheter i Grunnloven (Dokument 16 (2011–2012)
  • Vibeke Blaker Strand: «En diskrimineringsrettslig tilnærming versus en velferdsrettslig tilnærming for bedring av utsatte grupper og individers rettsstilling» i Retfærd vol. 35, 2012 nr. 1 s. 55-80 (23 s.) Artikkelen er tilgjengelig her
  • Kirsten Sandberg «Barnets beste som rettighet» s. 57—84 i Ingunn Ikdahl og Vibeke Blaker Strand (red.) Rettigheter i velferdsstaten. Begreper, trender, teorier Gyldendal 2016.
  • Catarina Krause og Martin Scheinin (red.) “International Protection of Human Rights: A textbook” Åbo Akademi University Institute for Human Rights 2012
  • Jacobs, White & Ovey: "The European Convention on Human Rights", Oxford University Press 2017, 7th edition

 

Publisert 26. nov. 2019 11:58 - Sist endret 9. mars 2020 08:40
Del på e-post
Error: uriis required