Pensum/læringskrav

Læringskrav

• Strafferett
• Sivilprosess og straffeprosess

Pensum

Strafferett

Litteraturbeskrivelse

Litteraturen består av innføringslitteratur, anbefalt hovedlitteratur, samt tilleggslitteratur. Innføringslitteraturen dekker ikke kunnskapskravene, og går sjelden utover disse. Heller ikke fordypningslitteraturen dekker nødvendigvis kunnskapskravene, men går til gjengjeld utover disse. Den anbefalte hovedlitteratur består av den litteratur som best dekker læringskravene. Det skal bemerkes at kunnskapskravene refererer til gjeldende rett, og ikke anbefalt hovedlitteratur. Det finnes ikke hovedlitteratur som er fullt ut oppdatert eller som dekker alle deler av kunnskapskravene like godt. Eksempelvis er ulovlig politiprovokasjon og de strafferettslige følger ikke omtalt i Andenæs` bok ”Alminnelig strafferett”, mens strafferettens unnlatelseslære på sin side ikke er beskrevet i Eskelands bok ”Strafferett”. Studentene må selv skaffe seg oversikt over på hvilke områder det har kommet til relevant ny rettspraksis, samt lærebøkenes øvrige sterke og svake sider i forhold til gjeldende rett og relevante rettskilder og pågående faglige debatter.

Innføringslitteratur

• Erling Johannes Husabø: Knophs oversikt over Norges rett (Oslo 2010) kap. 119 og 120

• Henry John Mæland: Norsk alminnelig strafferett (Bergen 2012)

• Svein Slettan/Toril Marie Øye: Forbrytelse og straff (Oslo 2001)

• Alf Petter Høgberg og Henriette N. Tøssebro: Om begresninger i adgangen til å fingere skyld, Kritisk Juss nr. 3-4, (2012),s.223-243.

Det er kun Slettan/Øyes fremstilling som gir et omriss av både den alminnelige og spesielle strafferett, men denne fremstilling er til gjengjeld fra 2001, og studentene bør derfor være oppmerksomme på at en del elementer i så vel lovgivning som rettspraksis er endret.

Hovedlitteratur

ALMINNELIG STRAFFERETT:

• Johs. Andenæs: Alminnelig strafferett (5. utgave ved Matningsdal og Rieber-Mohn, 2004). Utvalgte kapitler (se nedenfor). Petitstoff omfattes ikke av læringskravet.

eller

• Ståle Eskeland: Strafferett (2006). Utvalgte kapitler (se nedenfor)

Litteraturhenvisninger til læringskrav i ALMINNELIG STRAFFERETT -God forståelse:

• Juridisk metode: Andenæs kap. 10 og 11 eller Eskeland kap. II:6.1.og 6.2, III: 1, 2, 3.1 og 3.3, IV og XX
• Ansvarslæren: Andenæs kap. 8, 9, 12:I-V 1., 14, 15:I-VII, 16, 17, 19 - 24, 25:III-IX, 27:I, 28, 29, 31, og 33 – 35 eller Eskeland kap. VII-XI, XII: 2.2.1 og XIII
• Reaksjonssystemet (inkl. fullbyrdelseslæren): Andenæs kap. 37: II og VI, 38:II, III, V, VI, 39:II, III, 41:I og II og 47:III-V eller Eskeland kap. XVI: 1 og 2, og XVII: 1, 3 – 6

Litteraturhenvisninger til læringskrav i ALMINNELIG STRAFFERETT -Kjennskap til:

• Straffens formål, begrunnelser og virkninger: Andenæs kap. 6 og 7 eller Eskeland kap. II:4 og 5
• Fullbyrdelseslæren: Se Andenæs i punktet 'Reaksjonssystemet' ovenfor eller Eskeland (2006) kap. XIX: 1, 2, 3, og 4.
• Straffelovgivningens virkeområde i tid og rom: Andenæs kap. 53 og 55 eller Eskeland kap. 3.3.2

• Johs. Andenæs v. Kjell Andorsen: Spesiell strafferett og formuesforbrytelsene, Oslo 2008

Litteraturhenvisninger til læringskrav i SPESIELL STRAFFERETT - God forståelse:

• Strl. § 162: Andenæs v. Andorsen, kap 32
• Strl. § 192, 195, 196: Andenæs v. Andorsen, kap 14, 15 og 16
• Strl. §§ 228 og 229: Andenæs v. Andorsen, kap 6 - 8
• Strl. §§ 233 og 239: Andenæs v. Andorsen, kap 5 og 12
• Strl. §§ 255, 257 og 267, 276a-c: Andenæs v. Andorsen, kap. 38. 39, 41, 46 og 50
• Strl. § 317: Andenæs v. Andorsen, kap. 60

Tilleggslitteratur

Ståle Eskeland: De mest alvorlige forbrytelser, Cappelen Damm Akademisk, 2011

Monografier:

• Kjell Andorsen: Strafferettslig nødrett (Oslo 1999)
• Kjell Andorsen: Rettsvillfarelse i strafferetten (Bergen 2005)
• Erling Johannes Husabø: Straffansvarets periferi – Medvirkning, forsøk, førebuing (Bergen 1999)
• Jørn RT Jacobsen: Menneskevern eller menneskeverd. En innleiing til spørsmålet om allmennprevensjonen sin rettslige legitimitet (Bergen 2003)
• Jørn RT Jacobsen: Fragment til forståing av den rettsstatlege strafferetten (Bergen 2009)
• Magnus Matningsdal: Spesiell strafferett (Bergen 2010)

Magnus Matningsdals bok Spesiell strafferett omhandler rettstilstanden under straffeloven av 2005, mens kunnskapskravene i faget relaterer seg til gjeldende rett. Mye av gjeldende rett videreføres imidlertid under straffeloven av 2005, og dessuten redegjøres det gjennomgående i fremstillingen utrykkelig for hva som allerede må anses å være gjeldende rett.

Artikler:

• Kjell V. Andorsen: “Dolus eventualis”, Jussens venner 1996 s. 116 – 135.
• Kjell V. Andorsen: “Dolus eventualis – tolv år etter”, Jussens venner 2009 s. 155 – 180.
• Kjell V. Andorsen: “Objektive straffrihetsgrunner og rettsstrid”, i David Doublet m.fl. (red.): Stat, politikk og folkestyre: Festskrift til Per Stavang s. 579 – 592.
• Kjell V. Andorsen: “Provokativ politietterforskning”, Jussens venner 2001 s. 1 – 27.
• Marius Emberland: “Lovskravet i EMK art. 7 – i lys av nyere EMD-praksis”, Tidsskrift for strafferett 2001 s. 55 – 67.
• Gemetchu Hika: “Objektivt straffansvar – unntak fra skyldkravet i norsk strafferett og forholdet til uskyldspresumsjonen i EMK artikkel 6 (2)", Tidsskrift for rettsvitenskap 2010 s. 505 – 547.
• Alf Petter Høgberg: “I hvilken grad kommer rettsanvendelsestvil tiltalte til gode?”, Jussens venner 2007 s. 20 – 36.
• Alf Petter Høgberg: “Om reelle hensyn og deres betydning for grensen mellom straffbare og straffrie handlinger”, Tidsskrift for rettsvitenskap 2000 s. 525 – 649.
• Benedikte Moltumyr Høgberg og Torunn Salomonsen: Voldtektslovgivning på ville veier? – straffeloven § 192, Tidsskrift for strafferett 2010 s. 210-252.
• Magnus Matningsdal: “Høyesterettspraksis som rettskildefaktor i straffesaker” i David Doublet m.fl. (red.): Stat, politikk og folkestyre: Festskrift til Per Stavang s. 671 – 694.
• Magnus Matningsdal: “Medvirkning til straffbare handlinger – hovedpunkter”, Jussens venner 2008 s. 357 – 383.
• Asbjørn Strandbakken og Magnus Matningsdal: “Straffenivå og straffeteorier i norsk strafferett anno 2001”, Jussens venner 2004 s. 1 – 17.
• Asbjørn Strandbakken: “Grunnloven § 96”, Jussens venner 2004 s. 166 – 215.
• Ørnulf Øyen: “Fortsatt forbrytelse”, Jussens venner 2005 s. 218 – 258.

Straffeprosess

Innføringslitteratur

• Steinar Fredriksen: Innføring i straffeprosess (2. utg.). Gyldendal Akademisk, 2009

Fredriksens bok er, som tittelen sier, en innføringsbok. Den gir en oversikt som inneholder stoff om alle læringskravene, men fremstillingen er ikke grundig nok til å dekke læringskravene.

Hovedlitteratur

• Joh. Andenæs v/ Tor-Geir Myhrer: Norsk straffeprosess (2009), med unntak av petitavsnitt og noter. I kap. 26, kap. 37 II og kap. 48 hører også petitavsnitt med til lærestoffet. Kap. 75 IV, kap. 76, kap. 77 og kap. 78 hører ikke med til lærestoffet.

eller

• Jo Hov: Innføring i prosess 1 og 2 (2010), med unntak av petitavsnitt. Stoff som bare angår sivilprosessen, hører ikke med her.

og

• Jørgen Aall: Rettsstat og menneskerettigheter (3. utgave) 2011 kap 16,17, 18 og 20 med unntak av petitavsnitt

eller

• Erik Møse: Menneskerettigheter (2002) kap. 12.1 - 12.8 med unntak av følgende avsnitt: 12.3.1, 12.3.2, 12.3.5, 12.3.6, kap. 13 med unntak av følgende avsnitt: 13.2, 13.4, 13.12. Petitavsnitt inngår ikke.

og

• Arne Gunnar Aas: ”Aktivt forsvar”, innlegg og debatt ved det 36 nordiske juristmøtet. Förhandlingarna vid det 36 nordiska juristmötet i Helsingfors 15-17. augusti 2002. Del 1. - 2002. - S. 23-36. Del 2 / redaktör Gisela Knuts. - 2003. - S. 342-344 (Gardes innlegg). Fullstendig gjengivelse som PDF http://jura.ku.dk/njm/36/aas-arne-gunnar/

• EMD-dommer:

• Engel and others v. The Netherlands A 22 (1977) (Criminal charge)
• Saunders v. The United Kingdom A19187/91 (Self incrimination)
• Salduz v. Turkey A 36391/02 (2008) (Access to lawyer during investigation and custody)
• Y v. Norway A 56568/00 and Ringvold v. Norway A 34964/97 (Presumption of innocence)
• Kaste and Mathiesen v. Norway A 18885/04, 21166/04 (Examination of witnesses against the accused)
• Zolotukhin v. Russia A 14939/03 (The right not to be tried twice)
• Taxquet v. Belgium A 926/05 (Reasoned decisions in jury trials)

Litteraturbeskrivelse - hovedlitteraturen:

Fremstillingene i Hov og Andenæs/Myhrer dekker læringskravene bortsett fra i internasjonale menneskerettigheter og inkorporeringen av dem i norsk rett. Hovs bøker søker i stor utstrekning å behandle likeartede spørsmål i sivil- og straffeprosess samlet, mens Andenæs /Myhrer kun gjelder straffeprosess. I Andenæs/Myhrer går fremstillingen i kap. 62 III-IV, 65 IX-XVI, 71 VII, 72 IV-VII og 74 V-IX går ut over det som kreves for god forståelse av spørsmål som ikke er sentrale i henhold til fagbeskrivelsen. Sammen med Hov eller Andenæs/Myhrer dekker Aall og Møse læringskravene i internasjonale menneskerettigheter i straffeprosessen, men må suppleres med nyere EMD-dommer etter særskilt liste for å være à jour med rettspraksis fra EMD.

Fremstillingen i petit og fotnoter er ikke del av hovedlitteraturen, bortsett fra unntakene i Andenæs /Myhrer som er angitt ovenfor. Petitavsnittene inneholder dels analyser av spesielle spørsmål, dels domsreferater og kan eventuelt leses som tilleggslitteratur. Rettspraksis i straffeprosess er meget omfattende og det kommer stadig nye avgjørelser. Studentene må beherske de sentrale avgjørelsene

Tilleggslitteratur

Artikler:

• Dorenfeldt, Lauritz J.: ”Påtalemyndigheten og de politiske myndigheter." I Lov og frihet: festskrift til Johs. Andenæs på 70-årsdagen, 7. september 1982 / redaksjon: Anders Bratholm, Nils Christie og Torkel Opsahl 1982.
• Høyland, Jon ”Hva styrer dommerens valg? Irrelevante og ubevisste faktorers betydning for domstolens avgjørelser” Lov og Rett nr 1 2003 s 21- 40
• Johnsen Jon T.: Prinsippet om at tvilen skal komme tiltalte til gode
• Kolflaath, Eivind: Bevist utover enhver rimelig tvil. TfR nr 2/2011 s 135-196
• Matningsdal, Magnus: Forholdet mellom tiltalebeslutning og dom. Jussens venner 2002, s. 89-132.
• Matningsdal, Magnus: Grensen mellom skyld- og straffespørsmål. Jussens venner 1998, s. 273-299.
• Myhrer, Tor-Geir: Etterforskningsbegrepet: avgrensning, vilkår, roller og ansvar, i Tidsskrift for strafferett nr. 1 2001.
• Strandbakken, Asbjørn: Klage over påtalevedtak. Jussens venner 1997, s. 127-167.

Artikkelsamlinger:

• Bratholm, Anders og Ståle Eskeland (red.): Justismord og rettssikkerhet 2008
• Eskeland, Ståle og Per Brandtzæg (red.): Rettsmedisinsk sakkyndighet i fortid, nåtid og fremtid: Mot et paradigmeskifte ved vurdering av rettsmedisinsk sakkyndighet i straffesaker, 2007.

Monografier:

• Jebens, Sverre Erik: Menneskerettigheter i straffeprosessen 2004
• Magnussen, Svein: Vitnepsykologi 2004
• Matningsdal, Magnus: Siktedes rett til å eksaminere vitner: opplesning av politiforklaringer, anonyme vitner og dommeravhør av barn 2007.

Doktoravhandlinger:

• Myhrer Tor-Geir: Personvern og samfunnsforsvar. Om taushetsplikt og ytringsrett i straffesaksbehandlingen. 2001.
• Nygard, Lars Jonas: Juryen for fall 2010
• Rachlew, Asbjørn: Justisfeil ved politiets etterforskning
• Robberstad, Anne: Mellom tvekamp og inkvisisjon. Straffeprosessens grunnstruktur belyst ved fornærmedes stilling. 1999
• Strandbakken, Asbjørn: Uskyldspresumsjonen. ”In dubio pro reo”. 2003
• Torgersen, Runar: Ulovlig beviserverv og bevisforbud i straffesaker. 2009.
• Øyen, Ørnulf: Vernet mot selvinkriminering i straffeprosessen. 2010.
• Aall, Jørgen: Rettergang og menneskerettigheter. Den europeiske menneskerettighetskonvensjons artikkel 6 og norsk straffeprosess. 1995.
• Aarli, Ragna: Offentlig rettergang. Publikums adgang til innsyn i og omtale av straffesaker. 2010.

Kommentarutgave

• Hans Kristian Bjerke, Erik Keiserud, Knut Erik Sæther Straffeprosessloven. Kommentarutgave. Bind I og II (2011).

Litteraturbeskrivelse - tilleggslitteratur

Tilleggslitteraturen går for en rekke spørsmål langt utover kravet til god forståelse. Den behandler også straffeprosessuelle spørsmål som faller utenfor læringskravene. Artiklene og monografiene supplerer og uttyper mange av spørsmålene i hovedlitteraturen, men tar også opp andre spørsmål som er viktige i straffeprosessuell debatt. Særlig doktorgradene gir innsikt i hvor forskningsfronten i straffeprosess går for tiden.

Sivilprosess

Innføringslitteratur

• Dag Bugge Nordén og Arnfinn Bårdsen: På talefot med tvisteloven, i Jussens Venner nr 1/2008 s 1-90
• Henry John Mæland: Kort prosess. En innføring i den sivile rettergang etter tvisteloven (2009)

Hovedlitteratur

• Jo Hov: Innføring i prosess 1 og 2 (2010), med unntak av petitavsnitt.

eller

• Anne Robberstad: Sivilprosess (2009) Hele boken inklusive petitavsnitt hører med til lærestoffet, unntatt notene.

Tilleggslitteratur

• Anne Austbø og Geir Engebretsen: Mekling i rettskonflikter (2006)
• Kjelland-Mørdre, Rolland, Steen, Gammelgård og Anker: Konflikt, mekling og rettsmekling (2008)
• Anne Robberstad: Rettskraft (2006)
• Anne Robberstad: Norske dommeres plikt til å veilede om EØS-retten, i Lov og Rett 2002 side 195-223
• Camilla Bernt-Hamre: Utenrettslige forklaringer og erklæringer som bevis i den nye tvisteloven, i Jussens Venner nr 5/2007 s 273-294
• Erik Møse: Menneskerettigheter (2002)
• Gunnar Aasland: Rettens stilling til partenes anførsler i tvistemål, i Tidsskrift for Rettsvidenskap, 1967, s. 157-200.
• Halvard Haukeland Fredriksen: Tvisteloven og EØS-avtalen, i TfR 2008 s.289-359.
• Inge Lorange Backer: Rettslig interesse for søksmål, skjønn og klage (1984)
• Jørgen Aall: Rettsstat og menneskerettigheter (2007)
• Per Henrik Lindblom: "Sena uppsatser. Om domstolsprocessen, processmaterialet och den alternativa tvistlösningen" (2006).
• Schei m fl: Tvisteloven. Kommentarutgave. Bind I og II (2007)
• Torstein Eckhoff: Tvilsrisikoen (bevisbyrden) (1943)
• Stein Rognlien: Luganokonvensjonen (1993)

Felles tilleggslitteratur for straffeprosess og sivilprosess

• Anders Bøhn: Domstolloven. Kommentarutgave (2002)
• Anne Robberstad: Mellom tvekamp og inkvisisjon (1999). Kap. 2, 4, 5, 6
• Eivind Kolflaath: Bevisbedømmelse som slutning til beste forklaring, i Tidsskrift for Rettsvitenskap, 2007 s. 171-219.
• Henrik Zahle: Om det juridiske bevis (1976)
• Nils Erik Lie: Parts- og vitneavhør (2002)
• Svein Magnussen: Vitnepsykologi (2004)
• Alf Petter Høgberg, Henriette N. Tøssebro: Om begrensninger i adgangen til å fingere skyld, Kritisk Juss nr. 3-4 (2012) s. 223-243.