Læringsmål - JUS5130/JUR1130

Masternivå JUS5130  

Kunnskap  

Studenten skal:  

• ha god forståelse av hvordan regulering i krise og krig fungerer, hvordan demokrati og rettsstat sikres gjennom lovgivning, og hvordan demokrati og rettsstat utfordres i krise og krig  

• ha god forståelse av sentrale begreper som demokrati og rettsstat og hvordan dette kan operasjonaliseres i regelverket  

• ha god forståelse av hva som menes med kriser og krig og hvordan disse begrepene benyttes i lovgivningen, samt innsikt i kriselovgivningen  

• ha god forståelse av rettskildebildet for krise- og krigsregulering, inkludert betydningen av Grunnloven, fullmaktslover, krisehjemler, menneskerettigheter og internasjonal rett  

• ha god forståelse for forholdet mellom ulike reguleringsformer som grunnlov, lov, forskrifter, retningslinjer og anbefalinger, både på internasjonalt, nasjonalt, regionalt og lokalt nivå  

• ha god forståelse av hvordan smittevernloven og koronaloven fungerte som styringsverktøy for myndighetene under pandemien, og hvordan dette ble håndhevet av politi og domstoler.  

• ha god forståelse for offentlighetens mulighet til å påvirke krisereguleringen under pandemien  

• ha god forståelse for reglene i Grunnloven om håndtering av krig og militære operasjoner, og hvilken betydning disse reguleringene har for demokrati og rettsstat, herunder også for menneskerettighetene  

Ferdigheter  

Studenten skal kunne:  

• identifisere og formulere generelle og konkrete rettslige og metodiske problemstillinger for krise- og krigsregulering i lys av demokrati og rettsstat  

• gjennomføre selvstendige drøftelser og analyser av slike problemstillinger ved hjelp av relevant rettskildemateriale  

• foreta kritiske vurderinger av hvordan krise- og krigsregulering er gjennomført som en del av den norske beredskapen  

• formulere og formidle kunnskap om krise- og krigsregulering, særlig i lys av demokrati og rettsstat  

Generell kompetanse  

Studenten skal kunne bruke kunnskapene og ferdighetene til å:  

• ta stilling til konkrete rettslige problemstillinger vedrørende krise- og krigsregulering samtidig som overordnede prinsipper om demokrati og rettsstat ivaretas på best mulig måte  

• reflektere over betydningen av demokrati og rettsstat i krig og krise  

• gi råd og veiledning til offentlige etater, private virksomheter, organisasjoner og enkeltpersoner om hvordan regulering for krise og krig er, og hvordan slik regulering kan, skal eller bør benyttes i nye krisesituasjoner  

• klargjøre de eksisterende rettslige rammene for krise- og krigsregulering 

Bachelornivå JUR1130

Kunnskap  

Studenten skal ha:  

• kunnskap om hvordan regulering i krise og krig fungerer, hvordan demokrati og rettsstat sikres gjennom lovgivning, og hvordan demokrati og rettsstat utfordres i krise og krig  

• kunnskap om sentrale begreper som demokrati og rettsstat og hvordan dette kan operasjonaliseres i regelverket  

• kunnskap om hva som menes med kriser og krig og hvordan disse begrepene benyttes i lovgivningen, samt innsikt i kriselovgivningen  

• kunnskap om rettskildebildet for krise- og krigsregulering, inkludert betydningen av Grunnloven, fullmaktslover, krisehjemler, menneskerettigheter og internasjonal rett  

• kunnskap om forholdet mellom ulike reguleringsformer som grunnlov, lov, forskrifter, retningslinjer og anbefalinger, både på internasjonalt, nasjonalt, regionalt og lokalt nivå  

• kunnskap om hvordan smittevernloven og koronaloven fungerte som styringsverktøy for myndighetene under pandemien, og hvordan dette ble håndhevet av domstolene  

• kunnskap om offentlighetens mulighet til å påvirke krisereguleringen under pandemien  

• kunnskap om reglene i Grunnloven om håndtering av krig og militære operasjoner, og hvilken betydning disse reguleringene har for demokrati og rettsstat, herunder også for menneskerettighetene  

Ferdigheter  

Studenten skal kunne:  

• identifisere og formulere relevante rettslige og metodiske problemstillinger for krise- og krigsregulering i lys av demokrati og rettsstat  

• gjennomføre drøftelser av slike problemstillinger ved hjelp av relevant rettskildemateriale  

• stille kritiske spørsmål til hvordan krise- og krigsregulering er gjennomført som en del av den norske beredskapen  

• formulere og formidle kunnskap om krise- og krigsregulering, særlig i lys av demokrati og rettsstat  

Generell kompetanse  

Studenten får gjennom kunnskapene og ferdighetene i emnet et godt grunnlag for å:  

• avdekke og vurdere problemstillinger vedrørende krise- og krigsregulering samtidig som overordnede prinsipper om demokrati og rettsstat ivaretas på best mulig måte  

• reflektere over betydningen av demokrati og rettsstat i krig og krise  

• løfte frem og synliggjøre problemstillinger for offentlige etater, private virksomheter, organisasjoner og enkeltpersoner om hvordan regulering for krise og krig fungerer, og hvordan slik regulering kan, skal eller bør benyttes i nye krisesituasjoner  

• utvikle en bredere forståelse for de rettslige rammene for krise- og krigsregulering