Bakgrunn for oppdraget
Digitaliseringen av offentlig sektor står høyt på den politiske og administrative dagsorden. Digitaliseringen gir store muligheter til å forbedre offentlig forvaltning. Det har imidlertid vært uttrykt bekymring fra flere hold om at digitaliseringen ikke bare fører godt med seg. En bekymring er at det er grupper i samfunnet som opplever å bli marginalisert på grunn av digitalisering: Overgangen til digital forvaltning kan føre til digitalt utenforskap. Det er en fare for at grupper uten nødvendige digitale ferdigheter eller tilgang til digitale teknologier kan lide rettighetstap. Det er også en fare for at de samme gruppene stilt overfor en digital forvaltning, ikke får tilstrekkelig veiledning slik at de forstår hvilke plikter de har. Den pågående koronapandemien kan forsterke utenforskapet, f.eks. fordi forvaltningen raskt legger om til digitale løsninger på sentrale rettighetsområder som helse, sosialhjelp, skole, barnehage uten nødvendigvis å sikre at utsatte grupper er inkludert.
FNs spesialrapportør for ekstrem fattigdom og menneskerettigheter, Phillip Alston, ga i oktober en rapport til FNs generalforsamling der han advarte mot flere sider ved utviklingen av digitale velferdsstaten. Han slo fast at «[a]s humankind moves, perhaps inexorably, towards the digital welfare future it needs to alter course significantly and rapidly to avoid stumbling zombie-like into a digital welfare dystopia». Rapportøren peker blant annet på at automatisering og digitalisering kan gå bekostning av borgernes verdighet. En forvaltning som baserer seg på digital rapportering og veiledning kan marginalisere svake grupper som ikke behersker slike systemer. Digital forvaltning står i fare for å eliminere menneskelig interaksjon og medmenneskelighet som ofte er uunnværlige for å gi – i hvert fall noen mottakere av velferdstjenester – nødvendig omsorg og hjelp . (Note by the Report of the Special Rapporteur on extreme poverty and human rights til FNs generalforsamling 11. oktober 2019)
Oppdraget
Studentgruppen skal kartlegge omfanget av digitalisering på sentrale rettighetsområder, utrede hvilke konsekvenser digitaliseringen har for ressurssvake grupper, hvilke rettigheter gruppene har overfor den digitale forvaltning etter gjeldende rett, hvordan gjeldende rett fungerer og vurdere endringer i gjeldende rett. Gruppen skal særlig være oppmerksom på forvaltningens plikt til å veilede borgerne om borgernes rettigheter og plikter, og skal vurdere hvor langt borgerne kan og bør kunne velge andre løsninger enn digitale, både faktisk og rettslig. Studentgruppen kan velge å fokusere på enkelte forvaltningsområder, som f.eks. velferds- eller utlendingsforvaltningen. Studentgruppen skal også vurdere konsekvensene av digitalisering i lys av den pågående pandemisituasjonen som ytterligere kan forsterke marginaliseringen.
Studentgruppen skal ikke utrede hvilke rettigheter borgere i institusjoner, som sykehus, barnevernsinstitusjoner eller fengsler, har til tilgang digitale teknologier.
Studentgruppen skal foreslå regler som sikrer sårbare gruppers rettssikkerhet i møte med den digitale forvaltning. Forslaget kan inneholde f.eks. lovregulering av digitale rettigheter eller rettigheter i møte med den digitale forvaltning. Studentgruppen skal vurdere hvor det er hensiktsmessig å regulere spørsmålene. Studentgruppen kan for eksempel foreslå et nytt kapittel i forvaltningsloven, regulering i særlover, f.eks. et nytt kapittel i folketrygdloven eller likestillings- og diskrimineringsloven eller foreslå en helt ny lov om digital rettssikkerhet.
Studentgruppen skal undersøke og ta stilling til alle spørsmål i mandatet, og utarbeide en skriftlig utredning som fremlegges for UiO, Jussbuss og JURK i form av en JOU (Jusstudentenes offentlige utredninger).
Studentgruppens arbeid skal utføres i henhold til Utredningsinstruksen og forvaltningsloven og andre relevante veiledninger. Studentgruppen kan se bort ifra kravene til å utrede økonomiske og administrative konsekvenser. Studentgruppen må likevel se hen til slike konsekvenser i valget mellom ulike forslag og når disse begrunnes.
Utredningen skal også bygge på litteraturen og undervisningen i faget JUS5502 Lovgivningslære.
Studentgruppen står fritt til å innhente informasjon og kontakte relevante aktører for innspill.
Utredningen skal inneholde forslag til lov- og forskriftstekst der det fremmes forslag eller gis anbefalinger som vil kreve slike endringer. Eventuelle forslag til endringer skal utformes i tråd med reglene i Justisdepartementets veiledning Lovteknikk og lovforberedelse (2000).
Bakgrunnsdokumenter
- Note by the Report of the Special Rapporteur on extreme poverty and human rights til FNs generalforsamling 11. oktober 2019.
- Digitalisering i NAV på bekostning av brukerne, Linn Widad Firdaous Nikkerud, sosial- arbeid- og trygderettsgruppen, Jussbuss, Advokatbladet desember 2017.