JUS5590 - Høst 2018

Litteratur/læringskrav

Diskriminerings- og likestillingsrett

Denne litteraturlisten er felles for studenter som tar emnet på master- og bachelor-nivå. Merk at det er egne læringskrav avhengig av om du tar master-emnet på 10 studiepoeng eller bachelor-emnet på 10 studiepoeng.

Se emnesiden for fagbeskrivelse

Læringskrav

Læringskrav for JUS5590 - master-emnet på 10 studiepoeng (for jusstudenter, masterstudenter og jurister)

Det kreves god forståelse av:

Forholdet mellom grunnleggende rettsprinsipper som likhet og frihet og retten til likebehandling og ikke-diskriminering i et mangfoldig og inkluderende samfunn
Overordnede rettskildemessige prinsipper av betydning for forholdet mellom norsk rett, menneskerettighetene og EU-retten på likestillings- og diskrimineringsrettens området. Sentralt står forholdet mellom nasjonalt vedtatte lover (Grunnloven, arbeidsmiljøloven, likestillings- og diskrimineringslovene) og Norges internasjonale forpliktelser etter EU/EØS-retten og internasjonale menneskerettigheter.
Diskrimineringsbegrepets innhold med hovedvekt på diskrimineringsgrunnlagene kjønn, etnisitet, religion, livssyn, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, Funksjonsnedsettelse og alder, herunder direkte, indirekte, strukturell og sammensatt diskriminering.
Forholdet mellom et individuelt og strukturelt/systemisk diskrimineringsvern, herunder positive forpliktelser som offentlige og private arbeidsgiveres aktivitets- og redegjørelsesplikt, myndigheters plikt til å avskaffe stereotypiske oppfatninger innen de ulike diskrimineringsområdene og adgang til å forskjellsbehandle for å fremme likestilling
Nasjonale og internasjonale likestillingsorganers kompetanse.
Reglene om bevisbyrde, erstatning og oppreisning, sanksjoner, og retten til rettighetsinformasjon og rettshjelp.

Det kreves kjennskap til:

Hovedtrekk i diskrimineringsvernets utvikling og samfunnsmessige kontekst.
Ulike teoretiske forståelser av forholdet mellom likestilling og ikke-diskriminering, multi-kulturalisme og rettslig pluralisme.
Ulike rettsteoretiske og rettspolitiske syn på likestillings- og diskrimineringsvernets innhold, utforming og håndheving.

Litteratur (master)

Litteratur omfatter 600 sider (eksklusiv generelle anbefalinger) og finnes i Anne Hellum og Julia Köhler-Olsen Like rettigheter - ulike liv. Gyldendal 2014, Ingunn Ikdahl og Vibeke Blaker Strand Rettigheter i Velferdsstaten, Gyldendal 2016,samt i et eget Kompendium som er utgitt på UNIPUB i 2017. En del artikler samt Proposisjon 81 L (2016-2017) Lov om Likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven): https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-81-l-20162017/id2547420/ Proposisjon 80 L (2016-2017) Lov om Likestillingsombudet og Diskrimineringsnemnda (diskrimineringsombudsloven): https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-80-l-20162017/id2545683/ er tilgjengelig på nett.

Generelt om diskriminerings- og likestillingsrett

Anne Hellum: ”Rettferdighet og frihet. Tove Stang Dahls forfatterskap i et nøtteskall”, i PROSA 06/06 2007, s 17-19. Tilgjengelig på nett,
http://2001-10.prosa.no/artikkel.asp?ID=103
Anne Hellum: «Rettslig spydspiss: Diskriminerings- og likestillingsrettens kvinne- og kjønnsperspektivt», i Ketsch me if you can – sociale rettigheder og ligestilling, Mette Hartlev, Stine Jørgensen, Helga Aune, Anne Hellum (red), Karnov Group, 2017 s. 123-139, Kompendium
Anne Hellum og Julia Köhler-Olsen: "Like rettigheter, sammensatte identiteter og ulike liv: utfordringer for internasjonal og nasjonal rett", i Like rettigheter - ulike liv, Hellum og Köhler-Olsen red. Gyldendal 2014, s. 19-27

Diskrimineringsgrunnlagene kjønn, seksuell orientering, etnisitet, alder og funksjonsnedsettelse

Proposisjon 81 L (2016-2017). Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven), Tilgjengelig på nett
- Diskrimineringsgrunnlag: s. 81 – 96
- Forbud mot diskriminering på grunn av graviditet mv.: s. 150-164
Jussi Erik Pedersen «Alle er like for loven»- Likhetsnormen i grunnloven § 98, første ledd», i Jussens Venner no. 52, 185-202, Tilgjengelige på ett: https://www.idunn.no/jv/2017/03/alle_er_like_for_loven_likhetsnormen_igrunnloven_98_
Vibeke Blaker Strand: "Forenklingsjuss – en trussel mot individers vern mot kjønnsdiskriminering?» i Lov og rett: Norsk juridisk tidsskrift. 54(8), s 449- 470, Tilgjengelig på nett
Arnfinn H. Midtbøen: «Etnisk diskriminering i arbeidsmarkedet», i Tidsskrift for samfunnsforskning Vol 55, Nr. 1, s. 3- 30. Tilgjengelig på nett: : https://www.idunn.no/tfs/2015/01/etnisk_diskriminering_iarbeidsmarkedet
Anne Hellum: "Vernet mot diskriminering på grunnlag av kjønn, seksuell orientering og kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk: noen utviklingslinjer i internasjonal og norsk rett" I Festskrift til Aslak Syse, Gyldendal 2016, s. 191-215, Kompendium
Vibeke Blaker Strand: «Nedsatt funksjonsevne som diskrimineringsgrunnlag drøye ti år etter framleggelsen av NOU 2005: 8 Likeverd og tilgjengelighet», Fesstkrift til Aslak Syse, Gyldendal 2016, s. 449-469, Kompendium
Marianne Jenum Hotvedt: «Universell utforming «in action»», Fesstkrift til Aslak Syse, Gyldendal 2016, s. 267-285, Kompendium

Likestilling og forbud mot direkte, indirekte, strukturell og sammensatt diskriminering:

Proposisjon 81 L (2016-2017). Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven), (tilgjengelig på nett)
- Lovens formål, fremme likestilling: s. 57-59
- Forbud mot diskriminering: s. 99 – 111
- Lovlig forskjellsbehandling: s. 118 – 130
- Særlige regler i arbeidsforhold: s. 264 - 291
- Positiv særbehandling: s. 165- 175
- Aktivitetsplikt for offentlige myndigheter, arbeidslivets organisasjoner: s. 228 - 240
- Sammensatt diskriminering: s. 113 – 117
- 9. Lovens virkeområde: s. 61 -72
Sandra Fredman: “Emerging from the Shadows: Substantive Equality and Article 14 of the European Convention on Human Rights, Human Rights Law Review, 2016, 16, 273–301, Tilgjengelig på nett doi: https://doi.org/10.1093/hrlr/ngw001
Anne Hellum: “Vern mot sammensatt diskriminering etter internasjonale menneskerettigheter og norsk rett" i Like rettigheter - ulike liv. Hellum og Köhler-Olsen red., Gyldendal 2014 s. 39-65

Forholdet mellom diskrimineringsgrunnlagene, særlig om kjønn, etnisitet og religion i utdanning, arbeidsliv, rettighetsinformasjon og konfliktløsning

Vibeke Blaker Strand: «Bruken av hijab i politiet: Individuelt og strukturelt diskrimineringsvern på kollisjonskurs» i Hellum og Khöler Olsen: Like rettigheter - ulike liv. Gyldendal 2014, s. 261-288
Julia Köhler-Olsen: "Svømmeundervisning i den offentlige skolen: jenters rett til svømmeundervisning, Hellum og Köhler Olsen: Like rettigheter - ulike liv. Gyldendal 2014 Gyldendal 2014. s. 291-317
Tina Nordstrøm og Anne Hellum i «Innvandrerkvinners rett til rettighetsinformasjon: Fra internasjonale menneskerettigheter til norsk lovgivning, politikk og praksis», i Like rettigheter og ulike liv, Anne Hellum og Julia Köhler-Olsen (red.) Gyldendal 2014, s. 357- 387
Anne Hellum og Farhat Taj: "Norsk-pakistanske kvinner i rettslig klemme: om å gjøre rettighetsinformasjon tilgjengelig, forståelig og anvendelig". I Hellum og Köhler-Olsen: Like rettigheter - ulike liv. Gyldendal 2014, s.389-401

Forholdet mellom individvern og strukturelt vern, særlig om utdanning, arbeidsliv og familieliv

Anne Hellum og Vibeke Blaker Strand: «Solberg-regjeringens forslag til reformer på diskrimineringsfeltet: Uniformering, individualisering, privatisering og avrettsliggjøring», Hefte for kritisk juss nr. 1 2017, https://www.idunn.no/kritisk_juss/2017/01/solberg-regjeringens_forslag_til_reformerpaa_diskriminerings
Helga Aune: "Opplæringslovens og barnehagelovens formålsbestemmelser. Utdanning, likestilling og stereotype kjønnsroller". I Jakhelln og Welstad (red.) Utdanningsrett. Cappelen Damm, 2012, s. 55-74. Kompendium

Helga Aune: "Deltidsarbeid - stereotype kjønnsroller i arbeidsliv og privatliv. Videreutvikling av vernet mot diskriminering på strukturelt grunnlag - neste trinn i diskrimineringsjussens utvikling?" I Svensson et al.: På vei: Kjønn og rett i Norden. Macadam, 2011 s. 51-72, Kompendium
Tone Linn Wærstad: Hvordan sikre kvinners diskrimineringsvern gjennom forbudet mot strukturell diskriminering i kvinnediskrimineringskonvensjonen, Ketsch me if you can – sociale rettigheder og ligestilling, Mette Hartlev, Stine Jørgensen, Helga Aune, Anne Hellum (red), Karnov Group, 2017, s. 196-209 (Kompendium)

Diskrimineringsvernets betydning for utformingen av annen lovgivning: særlig om sosiale rettigheter og strafferettslig vern

Vibeke Blaker Strand: «Håndheving av diskrimineringsvernet i møte med andre lover i velferdsstaten» i Ingunn Ikdahl og Vibeke Blaker Strand (red), Rettigheter i velferdsstaten. Begreper, trender, teorier, Gyldendal Oslo 2016 s. 135—166
Ingunn Ikdahl: «Rett til tilrettelegging i barnehagen? En tredelt analyse av velferdsrettigheter» i Ingunn Ikdahl og Vibeke Blaker Strand (red.) Rettigheter i velferdsstaten. Begreper, trender, teorier, Oslo 2016 s. 85—116
Trine Baumback: «Straferet og kønsdiskrimination – en evig forbindelse», i , Ketsch me if you can – sociale rettigheder og ligestilling, Mette Hartlev, Stine Jørgensen, Helga Aune, Anne Hellum (red), Karnov Group, 2017 ss 210-223, Kompendium.
Anne Hellum: «Mellom kjønnsspesifikk og kjønnsnøytral rettighetsfesting: Krisesenterloven» i Ingunn Ikdahl og Vibeke Blaker Strand (red.) Rettigheter i velferdsstaten. Begreper, trender, teorier, Oslo 2016 s. 203—226

Håndheving/bevisbyrde/sanksjoner – sammenhengen mellom det materielle og prosessuelle vernet

Proposisjon 81 L (2016-2017). Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven), (tilgjengelig på nett)
- Bevisbyrde s, 293-295
- Oppreisning og erstatning s.295-298
- Arbeidsgivers redegjørelsesplikt s. 304
Proposisjon 80 L (2016 – 2017) Lov om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Diskrimineringsnemnda (diskrimineringsombudsloven)
- Proposisjonens hovedinnhold s 7-10
- Likestillings- og diskrimineringsombudet s. 101 – 102
- Diskrimineringsnemnda s. 103 -109
Håndheving av EØS avtalen: http://eftasurv/int
Aslak Syse og Geir Helgeland: Reglene om "delt bevisbyrde" i norsk diskrimineringsrett. I Arbeid og rett (red.) Aune et al. Cappelen 2009, s.585-605. Kompendium.
Utvalgte generelle rekommandasjoner/anbefalt materiale (tilgjengelige på nett)
Kvinnekomiteen General Recommendation No. 25 on Article 4, paragraph 1, of the Convention on the Elimination of All Forms of Discrimination against Woman.
Kvinnekomiteen General Recommendation No. 28 on the Core obligations of states Parties under Article 2 of the Convention on the Elimination of All Forms of Discrimination against woman.
Kvinnekomiteen General Recommendation No. 19. Violence against Woman.
Menneskerettskomiteen General Comment No. 28 "Equality of rights between men and woman. Article 3.
Menneskerettskomiteen General Comment No. 22: The right to freedom of thought, conscience and religion ( Art. 18)
ØSK-komiteen General Comment No. 20 Non-Discrimination in Economic, Social and Cultural Rights, Art.

Læringskrav for JUR1590 - bachelor-emnet på 10 studiepoeng (for studenter på bachelor-nivå)

Det kreves kunnskap om og forståelse av:

Forholdet mellom grunnleggende rettsprinsipper som likhet og frihet og retten til likebehandling og ikke-diskriminering i et mangfoldig og inkluderende samfunn.
Overordnede rettskildemessige prinsipper av betydning for forholdet mellom norsk rett, menneskerettighetene og EU/EØS-retten på likestillings- og diskrimineringsrettens område. Sentralt står forholdet mellom nasjonalt vedtatte lover (Grunnloven, arbeidsmiljøloven, likestillings- og diskrimineringslovene) og Norges internasjonale forpliktelser etter EU/EØS-retten og internasjonale menneskerettigheter.
Diskrimineringsbegrepets innhold med hovedvekt på diskrimineringsgrunnlagene kjønn, etnisitet, religion, livssyn, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, Funksjonsnedsettelse og alder, herunder direkte, indirekte, strukturell og sammensatt diskriminering.
Forholdet mellom et individuelt og strukturelt/systemisk diskrimineringsvern, herunder positive forpliktelser som offentlige og private arbeidsgiveres aktivitets- og redegjørelsesplikt, myndigheters plikt til å avskaffe stereotypiske oppfatninger innen de ulike diskrimineringsområdene og adgang til å forskjellsbehandle for å fremme likestilling.
Nasjonale og internasjonale likestillingsorganers kompetanse.
Reglene om bevisbyrde, erstatning og oppreisning, sanksjoner, og retten til rettighetsinformasjon og rettshjelp.

Det kreves kjennskap til:

Hovedtrekk i diskrimineringsvernets utvikling og samfunnsmessige kontekst
Ulike teoretiske forståelser av forholdet mellom likestilling og ikke-diskriminering, multikulturalisme og rettslig pluralisme.
Ulike rettsteoretiske og rettspolitiske syn på likestillings- og diskrimineringsvernets innhold, utforming og håndheving.

Litteratur (bachelor)

OBS: Nytt pensum høsten 2017 - kompendier vil bli trykket opp og er forhåpentligvis klare før undervisningen starter!

Litteratur omfatter 400 sider (eksklusiv generelle anbefalinger) og finnes i Anne Hellum og Julia Köhler-Olsen Like rettigheter - ulike liv. Gyldendal 2014, samt i et eget Kompendium som er utgitt på UNIPUB i 2017. Proposisjon 81 L (2016-2017) Lov om Likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven): https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-81-l-20162017/id2547420/ En del artikler samt Proposisjon 80 L (2016-2017) Lov om Likestillingsombudet og Diskrimineringsnemnda (diskrimineringsombudsloven): https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-80-l-20162017/id2545683/ tilgjengelig på nett.