Varmere enn sola 🌞
Tre år før hadde en annen Intel-topp, Pat Gelsinger, stått på en konferanse og regnet høyt. Fortsatte prosessorene å bli raskere i samme tempo, sa han, ville de i 2005 bli like varme som en atomreaktor. I 2010 som dysa på en rakett. Og i 2015 som overflaten på sola.
Han sa det halvt på spøk. Men regnestykket var ekte, og det er grunnen til at ingen fikk kjøpt den prosessoren på 4 GHz.
Det merkelige er at en prosessor ikke gjør noe annet enn å slå av og på. Hvordan kan noe bli så varmt av å svare ja og nei?
Den mest produserte tingen i historien
Lille julaften 1947 viste to forskere ved Bell Labs i USA fram noe de hadde satt sammen av en plastbit, en stripe gullfolie og et stykke germanium. Det var verdens første transistor, og du kunne se hver eneste del av den med det blotte øyet.
I dag sitter det mer enn 30 milliarder av dem i prosessoren i en iPhone 18 Pro. Det er mer enn fire ganger så mange som det finnes mennesker på jorda, på en brikke mindre enn et frimerke. Transistoren er den tingen menneskene har laget flest av, noensinne. Anslagene ligger på langt flere enn det finnes stjerner i Melkeveien, eller sandkorn i Sahara.
Og alle sammen gjør én eneste ting: de er brytere. Det er bare ingen som trykker på dem. Hvordan slår en bryter seg på uten at noen rører den? Det er det første vi skal finne ut.
To nøtter å ta med seg
Den første: du har lekt hviskeleken. Én hvisker en setning til nestemann, som hvisker den videre, og etter ti personer har «bestemor baker boller» blitt til noe helt annet. Inne i prosessoren din vandrer et ettall gjennom port etter port etter port, og det kommer ut like skarpt som det gikk inn. Hver eneste gang, milliarder av ganger i sekundet.
Hvorfor blir ikke datamaskinen en hviskelek? Svaret er noe av det vakreste i hele faget, og det handler om hvor ettallet egentlig kommer fra. Gjett før du kommer.
Den andre: rekorden for en vanlig prosessor er 9,2 GHz. Den ble satt med en brikke du kan kjøpe i butikken, kjølt med flytende helium på 269 kuldegrader. Laptopen din går på rundt en tredjedel av det. Hvis den samme brikken tåler over 9 GHz, hvorfor selger ingen den slik?
Og mens du tenker på det: på én klokkeperiode i en prosessor på 3 GHz rekker lyset å bevege seg omtrent ti centimeter. Lyset. Ti centimeter.
Hva du får igjen for å komme
Siden første forelesning har vi gått nedover, lag for lag: fra Python til ordrer, fra ordrer til porter. Nå er vi nede. Under dette ligger bare fysikken, og fra neste forelesning går veien oppover igjen.
Du trenger ingen fysikk for å følge med. Ingen elektronikk, ingen formler du skulle hatt fra før. Det eneste som trengs, er at du lurer på hvorfor ting er som de er.
Når vi er ferdige, vet du hvorfor mobilen blir varm, hvorfor Intel-sjefen gikk ned på kne, og hvorfor maskinen din har flere kjerner. Det viser seg å være det samme svaret alle tre gangene.
Og neste gang mobilen blir varm i hånda, vet du at det du kjenner, er milliarder av brytere som slår seg av og på.
Vi sees I forelesningen! ❤️