NEO

Problemstilling

Basert på analyse av datasettet kom vi fram til følgende problemstilling: 

Hvordan kan vi i NEO bidra til å gjøre språkopplæringen i norsk enklere, artigere og mer givende for unge voksne?

Det at språkopplæringen i norsk skal bli enklere betyr for oss at det skal være lett å velge vår prototype som et supplement til tradisjonelle læringsmetoder som å pugge eller lese i en ordbok. Artigere betyr for oss at man skal ha det gøy samtidig som man lærer seg norsk. Det at prototypen skal være mer givende betyr at den skal tilføre noe annet til språket, enn det et tradisjonelt norskkurs gjør. At spillet faktisk skal gi dem noe de kan ha bruk for. 

Visjon og form

Visjonen vår er inkludering, åpenhet og nysgjerrighet. Inkludering og åpenhet betyr at alle skal med. Det skal være rom for at alle får komme til ordet. Det skal legges til rette for et språk som gjør hverdagen lettere, slik at man blir mer inkludert. Man skal tørre “(..) å kaste seg inn til havet [...] og prøve å svømme.” slik en av brukerne i målgruppen har uttalt. Nysgjerrighet har vi tatt med oss fra språkkafeen i regi av Røde Kors. Deres filosofi er at man lærer masse når man er nysgjerrig, læring er nettopp det vi ønsker å oppnå. Vi har gått for et rundt bord som formkonsept. Dette fordi det er en inkluderende form, og gjenspeiler visjonen vår. Et rundt bord er typisk et cafèbord og inviterer til en avslappet atmosfære. Ofte forbundet med kos, hygge og åpenhet.

Bilder(over) viser den runde formen. 

Datainnsamling

Vi begynte datainnsamlingen med å besøke to språkkfaéer, for å øke domenekunnskapen vår rundt dette med norskopplæring blant unge voksne. Deretter gjennomføre vi fire ekspertintervjuer med folk som allerede hadde lært seg norsk i ung voksen alder for å få deres synspunkter på hva som fungerer eller ikke når man er i en læringsprosess. Vi valgte semi- strukturerte intervju fordi vi ønsket å høre om de samme temaene fra personer med ulik bakgrunn (kjønn, alder, nasjonalitet), men samtidig ha noe åpne spørsmål slik at disse ikke satte begrensninger for hva intervjuobjektene kunne fortelle om. Som formativ evaluering etter første iterasjon brukte vi fokusgruppe som datainnsamlingsmetode, med et representativt utvalg av målgruppen vår. Etter andre iterasjon hadde vi en workshop hvor brukerne fikk teste prototypen og velge layouten på spillbrettet, nemlig posisjonen til hvert element, knappene, skannerene og høyttaleren samt formen på disse. I fjerde iterasjon møtte vi en førstelektor med blant annet norsk som andrespråk som en av sine faglige kompetanser. Vi anser dermed henne som en domeneekspert. Vi møtte også en av ekspertene fra første iterasjon. Begge disse møtene var semi- strukturerte, noe uformelle samtaler med innhold som fokus. Med innhold mener vi spillets innhold, nemlig valg av kategorier, ord og uttrykk.

Prototypens utvikling

Etter første iterasjon hadde vi fire prototyper: 

- Block-based setningsoppbygging hvor man skulle sette sammen tre kort slik at de tilsammen dannet en setning. 

- Synonymordspillet hvor man skulle finne synonymer til en valgt kategori. En kategori ville vært “å bevege seg til fots” og riktige ordvalg ville vært “å gå”, “å vandre” eller “å spasere”

- Total Physical Response som baserer seg på bruk av flere sanser for å øke læringsutbyttet. Her tar man i bruk typiske artefakter i et gitt miljø eller typiske ting du har på deg. 

- Muntlig språk og norske uttrykk har mange oppgavekort som hvert har ett spørsmål, med ulike alternativer forklaringer om hva som er riktig svar, det er kun et svar som er korrekt. Hvert svar er representert med en farge og man trykker på knappen som matcher den fargen med svaret man vil avgi.

Under ser man prototypen etter iterasjon 2, en low fidelity mock- up i papp. Denne er en kombinasjon av de foregående prototypene og vi har tatt med oss de beste elementene fra hver av dem. Denne prototypen går ut på å velge en kategori, og finne kort som hører til. En kategori kan for eksempel være "på tur" og tilhørende kort kunne vært "flått", "å grille pølser på spyd" eller "over skog og hei". 

Bildene over er prototypen etter iterasjon 2. Her ser man bordoverflaten(venstre) med komponentene og veggene og beina(høyre). 

Etter tredje iterasjon kom det fram at vi skulle ha layouten på spillbrettet sentrert horisontalt, heller enn vertikalt. Dette betyr at vi har kategoriskanner og kortskanner ved siden av hverandre og knappene under. Disse knappene er også plassert horisontalt i forhold til hverandre, slik som skannerne er. 

Fjerde iterasjon var sentrert rundt spillets innhold. Med innhold mener valg av kategorier, ord og uttrykk. De ordene og uttrykkene som ble valgt kan falle under et kulturspesifikt språk. 

Den endelige prototypen har vi kalt Bordforråd. Navnet spiller på formen og hensikten med spillet, nemlig det å utvikle ordforrådet. 

Den endelige prototypen- Bordforråd

På bildet under ser man høyttaleren øverst på spillbrettet. Kategoriskanneren er i tre til venstre og kortskanneren i akryl til høyre. Knappene er nederst med forklarende tekst. De fem små led-pærene som representerer hver spiller er rød, blå, hvit, grønn og gul. Diameteren på bordet er 28cm. 

Bordforråd(over) sett fra fugleperspektiv. 

Den endelige prototypen vår er laserkuttet i treverk. Kortscanneren er i akryl. Spillet fungerer ved at man har fem kategorier med fem tilhørende kort til hver. På hvert kort er det enten en kategori, et ord eller et uttrykk. Man velger først et kategorikort og finner deretter kortene som hører til valgt kategori. Under kortskanneren er det et ledlys som lyser grønt, gult eller rødt avhengig av om kortet hører til kategorien eller ikke. Man har også valget om å få hint og forklaring til hva ordet eller uttrykket man har lagt på kortskanneren betyr. Hint og forklaringer kommer som lyd fra høyttaleren. Når det er neste spiller sin tur, trykker man på neste- knappen og de fem små ledpærene rundt bordet lyser i "lykkehjulsmønster" fram til det stopper på en tilfeldig spiller, slik at det blir denne spilleren sin tur. 

Her er link til kategoriene, ordene og uttrykkene samt tilhørende hint og forklaring. 

Bordforråd(over) sett fra froskeperspektiv. 

Hvordan er oppnådd prosjektmålet 

Prosjektmålet har vært å møte problemstillingen vår på best mulig måte. Ved å utvikle en løsning som skal oppfordre til samarbeid, får brukerne det sparket de trenger bak for å få den muntlige treningen de trenger. En av brukerne uttalte "You should patent this. I would by this!". Uttalelsen kan tyde på at dette er løsning de likte godt. Vi testet også for å se om prototypen førte til at brukerne lærte noe, dette bekreftet at de gjorde det i den summative evalueringen.