STV1020-2011-HOST.html

SAMFUNNSVITENSKAPELIG EMBETSEKSAMEN 2011^II

Statsvitenskap innføring. STV 1020 /1021 - Metode og statistikk.

Mandag 5. desember 2011, 4 timer

Alle oppgaver skal besvares.

I

En målsetting for norsk offentlig politikk har vært å fremme likestilling mellom kjønnene. I denne sammenhengen ble holdningen til likestilling undersøkt ved hjelp av dette spørsmålet:

Det snakkes om endringer i menns og kvinners roller i familien. Nedenfor beskrives tre slags familier. Hvilken av disse svarer best til din oppfatning av hvordan en familie skal være?

A: En familie der de to partnerne har like krevende jobber og hvor husarbeid og barnepass deles likt.

B: En familie der kvinnen har en mindre krevende jobb enn mannen, og der hun har hovedansvaret for hus og barn.

C: En familie der bare mannen har jobb, og det er kvinnen som tar seg av hus og barn.

1. Hva menes med variablers målenivå? Svarene på spørsmålet om holdning til likestilling blir kodet 1, 2 og 3 for svar A, B og C. Hvilket målenivå har denne variabelen? (Begrunn svaret.)

2. Hva menes med definisjonsmessig validitet? Hvis holdning til likestilling defineres som  oppfatning om hvorvidt det bør være forskjeller mellom kvinners og menns roller i familie og yrkesliv, hva vil du (kort) si om validiteten til spørsmålet ovenfor som mål for holdning til likestilling?

3. Hva menes med ja-siing? Er ja-siing et mulig problem når en bruker spørsmålet om holdning til likestilling? (Begrunn svaret.)

4. Spørsmålet om holdning til likestilling ble brukt i undersøkelser der stadig nye utvalg ble intervjuet over et lengre tidsrom. Hva kalles et slikt undersøkelsesopplegg? Hvilke alternative opplegg kunne vært brukt for å studere endring i nordmenns holdning til likestilling? Hvilke fordeler og ulemper knytter seg til de ulike oppleggene?

5. Undersøkelsen ble gjennomført ved å trekke et tilfeldig utvalg av telefonnumre (både fast- og mobiltelefoner). Disse ble oppringt, og den personen i husstanden som sist hadde fødselsdag ble intervjuet. Etter et kort telefonintervju ble vedkommende spurt om å fylle ut et spørreskjema som så ble sendt i posten. Hvilke fordeler og ulemper har et slikt undersøkelsesopplegg sammenliknet med et der respondentene oppsøkes og intervjues i hjemmet sitt?

6. Hva menes med klyngeutvelging? Ville det være hensiktsmessig å bruke klyngeutvelging i denne undersøkelsen? (Begrunn svaret.)

7. Hva menes med stratifisert utvelging, og hva er hensikten med å bruke stratifisering? Forskerne er interessert i å undersøke om det er forskjeller mellom ulike partiers velgergrupper når det gjelder holdningen til likestilling, og er opptatt av å få med nok velgere fra de mindre partiene. Ville det være mulig å sikre seg dette ved å bruke stratifisert utvelging ved trekkingen av telefonnumre? (Begrunn svaret.)

II

Tabellen nedenfor er en kohortmatrise, som viser andelen som foretrekker full likestilling  (svaralternativ A) innenfor ulike aldersgrupper på ulike tidspunkter.

1. Beskriv med ord hva tallet 73 i øverste venstre ruten i tabellen forteller.

Hva slags mønster for forskjeller mellom aldersgrupper i holdning til likestilling viser tabellen?

3. Hva menes med (statistisk) samspill? Er det samspill mellom alder og undersøkelsestidspunkt i effekten på holdning til likestilling? (Begrunn svaret.)

4. Hva menes med at aldersforskjeller kan skyldes livsfase- og generasjonseffekter?

5. Hva er utviklingen over tid for hele utvalget i andelen som foretrekker full likestilling?

6. Hva er utviklingen mellom 1989 og 2007 for holdning til likestilling for personer født i tidsrommet 1965-1969?

7. Hva menes med bruttoendring (eller endring på individnivå) og nettoendring (eller endring på aggregatnivå)? Hva slags endring er det som vises i kohortmatrisen?

III

Forskerne vil lage en analyse av hvordan kjønn og utdanning påvirker holdning til likestilling ved hjelp av de foreliggende intervju-dataene.

1. Hvilke fordeler gir et eksperimentelt undersøkelsesopplegg når det gjelder å trekke slutninger om årsaksforhold, sammenliknet med opplegget som er brukt her, nemlig en intervju-undersøkelse med et befolkningsutvalg? Kunne den foreliggende problemstillingen vært undersøkt eksperimentelt?

2. Hva menes med en rekursiv kausalmodell?

3. Hva menes med en spesifisert kausalmodell?

4. Forskerne setter opp en rekursiv, spesifisert kausalmodell, som viser hvordan de tenker seg påvirkningen mellom kjønn, utdanning og holdning til likestilling. Hvordan ville du selv sette opp en slik modell for de tre variablene? Tegn kausalmodellen og begrunn antakelsene du gjør.

Forskerne gjennomfører en regresjonsanalyse med de tre variablene. For kjønn er kvinner kodet 1 og menn 0. Utdanningsvariabelen er todelt, der 1 er utdanning på universitets-/høyskolenivå og 0 lavere utdanning. Også likestillingsvariabelen er todelt (1 for de som foretrekker full likestilling (svaralternativ A), og 0 for andre svar eller ubesvart). Materialet består av nesten 14.000 intervjuer fra perioden 2005-2009. Følgende resultater rapporteres:

Likning 1: Likestilling = 0,609 + 0,104 Kjønn

Likning 2: Likestilling = 0,596 + 0,143 Utdanning

Likning 3: Likestilling = 0.545 + 0,102 Kjønn + 0,142 Utdanning

5. Hva kalles koeffisienten 0,609 i likning 1? Hvordan kan den tolkes?

6. Hva kalles koeffisienten 0,104 i likning 1? Hvordan kan den tolkes?

7. Beskriv med ord hva resultatene i likning 3 forteller.

8. Forskerne bruker de tre likningene til å dekomponere sammenhengen med holdning til likestilling for kjønn og utdanning. Hva kalles analyseopplegget som er brukt her?

1. Lag en tabell som viser dekomponeringen av sammenhengen mellom kjønn og holdning til likestilling, og utdanning og holdning til likestilling, og kommenter resultatet.

10. Hva kan du ut fra resultatet si om sammenhengen mellom kjønn og utdanning? Lar det seg gjøre å beregne hvor sterk den er?

11. Statistikkprogrammet som ble brukt i analysen beregnet at t-verdien for effekten av kjønn i likning 1 var 11,70. Hva er en t-verdi og hva brukes den til? Hva forteller dette resultatet om effekten av kjønn på holdning til likestilling?