STV1020 - Politisk analyse 2: Forskningsdesign og kvantitative metoder

STV1020-2011-VAR.html

SAMFUNNSVITENSKAPELIG EMBETSEKSAMEN 2011I

Statsvitenskap innføring. STV 1020 /1021 - Metode og statistikk.

Onssdag 8. juni 2011, 4 timer

 

 

Alle oppgaver skal besvares.

I

 

Gjør kort rede for hva som menes med følgende fire begreper:

  1. Operasjonell definisjon

 

  1. Kriterievaliditet

 

  1. Spuriøs effekt

 

  1. Eksperiment

 

II

 

  1. En forskergruppe gjennomførte en intervjuundersøkelse ved hjelp av telefon for å undersøke stemmegivning ved stortingsvalgene i 2005 og 2009. De brukte tilfeldig uttrekking fra en liste over alle private telefonnumre for å velge ut de som skulle intervjues. Hva slags type utvelging er dette?

 

  1. Hva menes med klyngeutvelging? Ville det være hensiktsmessig å bruke klyngeutvelging i denne undersøkelsen?

 

  1. Undersøkelsen ble gjennomført rett etter stortingsvalget i 2009, og de intervjuede ble spurt om hvordan de hadde stemt ved valget i 2009 og fire år tidligere ved valget i 2005. Hva kalles denne typen spørsmål? Hvilke andre opplegg kunne vært brukt for å undersøke endring i stemmegivning?

 

  1. Drøft fordeler og ulemper ved de ulike oppleggene for å undersøke endring over tid.

 

  1. Tabell 1 viser sammenhengen mellom stemmegivning i 2005 og 2009 for personer som deltok i begge valgene og stemte på et av partiene som er representert Stortinget. Hva er uavhengig og avhengig variabel i tabellen? Hvilket målenivå har variablene?

 

Tabell 1. Stemmegivning ved valgene i 2005 og 2009 (prosent).

   

Stemte ved Stemte ved stortingsvalget i 2005  
valget i 2009 SV A SP KF V H FP Totalt
SV 60 3 5 1 2 0 0 10
A 28 86 13 4 17 10 6 38
SP 4 1 67 3 7 1 2 6
KF 1 0 5 80 3 2 1 7
V 2 2 2 1 50 3 1 5
H 3 4 5 7 16 73 11 20
FP 2 3 3 4 5 11 78 14
Sum 100 99 100 100 100 100 99 100

                         

 

  1. Hvilket parti har høyest og hvilket har lavest velgerlojalitet (beholder flest eller færrest av sine 2005-velgere ved valget i 2009)? Hvilket parti mistet SV flest av sine 2005-velgere til?

 

  1. Tabell 2 er prosentuert i grandtotalen. Hva er hensikten med en slik prosentuering? Hvor stor andel av velgerne oppgir å ha stemt på samme parti i 2009 som de gjorde i 2005?

 

 

Tabell 2. Stemmegivning ved valgene i 2005 og 2009 (prosent. N totalt 2600).

 

Stemte ved Stemte ved stortingsvalget i 2005  
valget i 2009 SV A SP KF V H FP Sum
SV 8,1 1,1 0,3 0,1 0,1 0,1 0,0 9,9
A 3,7 29,1 0,8 0,3 1,0 2,0 0,8 37,8
SP 0,6 0,4 4,2 0,2 0,4 0,1 0,3 6,2
KF 0,1 0,1 0,3 6,1 0,2 0,4 0,1 7,2
V 0,3 0,7 0,1 0,1 3,0 0,7 0,1 4,9
H 0,4 1,5 0,3 0,5 1,0 14,7 1,4 19,8
FP 0,3 1,1 0,2 0,3 0,3 2,3 9,9 14,4
Sum 13,5 34,0 6,2 7,6 6,0 20,2 12,6 100,0

 

 

 

 

  1. Hva måler en ved hjelp av Scotts pi? Når kan dette målet brukes?

 

  1. Formelen for Scotts pi er:

        Scott’s Pi  = % faktisk samsvar - % tilfeldig samsvar/ 100 - % tilfeldig samsvar

Hva menes med tilfeldig samsvar og hvordan beregnes det? Beregn det tilfeldige samsvaret for cellen SV 2005-SV 2009, og for cellen KF 2005-KF 2009.

 

  1. Det tilfeldige samsvaret for alle cellene i diagonalen blir 21,2. Hva blir da Scotts Pi? Kommenter resultatet.

Pi  =  75,1  –  21,2 = 53,9  =  0,68

          100,0 – 21,2   78,8

 

  1. Det er blitt påvist at noen velgere oppgir feil parti når de blir spurt om stemmegivning ved et tidligere valg. Dette er vanligvis velgere som har skiftet parti mellom de to valgene, og feilen består i at de oppgir sitt nye parti som det de stemte på også ved det første valget. Hvordan vil slik feilerindring påvirke resultatet for Scotts pi?

 

III

 

Forskerne ønsket å undersøke hvilken betydning det kan ha for partivalget hvilke politiske saker velgerne er opptatt av. Respondentene fikk oppgitt ulike politiske saker, og ble for hver sak bedt om å si om de så på den som en viktig sak det burde gjøres noe med. Tabell 3 viser forskjellen i stemmefordeling på stortingspartiene i 2009 mellom de som vektla ”Lavere skatter” og de som ikke gjorde det.

 

Tabell 3. Stemmegivning i 2009 avhengig av om velgerne vektla lavere skatter (Prosent)

  SV A SP KF V H FP Sum
Lavere skatter viktig sak 1 22 5 4 3 28 36 99
Lavere skatter ikke viktig sak 12 41 7 8 5 18 9 100

                    

 

  1. Hva er uavhengig og avhengig variabel i tabell 3? Hvilket målenivå har variablene?

 

  1. Framstill innholdet i tabellen ved hjelp av et stolpediagram, og beskriv tendensen.

                   

Forskerne gjennomførte en regresjonsanalyse der de så på betydningen av noen utvalgte saker for sjansen for at en person ville stemme Fremskrittspartiet (FP). Resultatet er vist i tabell 4. Det å vektlegge en sak er kodet 1, mens det ikke å vektlegge er kodet 0. Det å stemme FP er kodet 1 og det å stemme andre partier 0.

 

Tabell 4. Multivariat regresjonsanalyse av sammenhengen mellom saksprioriteringer og stemmegivning på Fremskrittspartiet i 2009.

  Regresjonskoeffisient Standard-avvik (-feil) t-verdi
Konstantledd 0.0046 0.0156 2.98
Lavere skatter 0.157 0.0155 10.13
Styrke forskning og undervisning -0.0139 0.0123 -3.15
Styrke eldreomsorgen -0.019 0.0137 -1.38
Minske kriminaliteten 0.029 0.0139 2.06
Styrke miljøvernet i Norge -0.053 0.0127 -4.14
La private overta oppgaver fra det offentlige 0.114 0.0151 7.55
Begrense innvandringen 0.177 0.0128 13.85

 

 

  1. Hvordan kan konstantleddet på 0,046 tolkes? Hvordan kan stigningskoeffisienten på 0,157 for saksprioriteringen ”Lavere skatter” tolkes?

 

  1. Hvilke saksprioriteringer øker sjansen for å stemme FP, og hvilke reduserer sjansen? Begrunn svaret.

 

  1. Når du sammenlikner resultatet for ”Lavere skatter” i tabell 3 og tabell 4, hva vil du si om forskjellen? Hva kan forklare en eventuell forskjell?

 

  1. Kan en ut fra resultatene i tabell 4 konkludere at begrense innvandringen er den saken som betyr mest for å øke sjansen for å stemme Fremskrittspartiet?

 

  1. Hva kan være formålet med en t-test i den foreliggende undersøkelsen? Hva er forutsetningen for å kunne bruke den her?

 

  1. Vis hvordan t-verdien for lavere skatter er beregnet.

 

  1. Hva betyr det at en regresjonskoeffisient er signifikant? Hvilke av regresjonskoeffisientene i tabell 4, som skriver seg fra en analyse av 2600 respondenter, er signifikante og hvilke er ikke signifikante med et signifikansnivå på 5 prosent? Begrunn svaret.

 

  1. Hva blir konklusjonen om signifikansniåvet i stedet settes til 1 prosent?

 

Publisert 24. juni 2015 13:29 - Sist endret 24. juni 2015 13:29
Del på e-post