STV1100 – 2021 / Eksamensoppgave med sensorveiledning
Studentene har fått beskjed om å gå rett på sak. Besvarelsen trenger ikke innledning eller avslutning.
Studentene behøver ikke følge reglene for litteraturreferanse. Sitater trenger ikke være utstyrt med sidetall eller annen angivelse av opphavssted.
Det som er sagt i forelesningene, kan brukes uten at foreleseren krediteres. (Hvis det skulle finnes likelydende fraser i ulike oppgaver, er forklaringene antagelig at studentene gjengir foreleseren. Det er helt uproblematisk)
Det har ingenting å si om svarene på de ulike spørsmålene i oppgaven har ulik lengde.
1
Se på følgende påstand.
«Philip Pettit mener at frihet for en person er det samme som at ingen blander seg inn i livet hun lever, og at hun ikke er fattig.»
Er du enig i påstanden? Begrunn svaret?
SENSORVEILEDNING:
Det er tre feil i påstanden:
(i) Dersom innblandingen er kontrollert av den som er gjenstand for innblanding, er den – ifølge Pettit – ingen frihetsberøvelse. Kontrollert innblanding (interference) er ikke invasjon (invasion).
(ii) Dersom en person, P, ikke blander seg inn i en annens, Qs, liv på en ukontrollert måte, men når som helst vil kunne gjøre det, er Q ufri i forhold til P. Både invasjon og fare for invasjon er dominans, og å være dominert er å være ufri.
(iii) Fattigdom er ikke den eneste årsaken til ufrihet i form av forringelse (vitiation). Også mangel på personlige ressurser (for eksempel funksjonsutfordringer) og mange på sosiale ressurser medfører ufrihet av denne kategorien. Det samme gjelder mangel på beskyttelse mot forringelse.
2
Se på følgende påstand.
«John Rawls mener at medlemmene av samfunnet skal forhandle om prinsippet for sosial rettferdighet. Dette innebærer at de som har størst forhandlingsstyrke, får prinsippet de ønsker seg.»
Er du enig i påstanden? Begrunn svaret?
SENSORVEILEDNING:
Det er riktig at Rawls mener at samfunnsmedlemmene skal inngå en kontrakt, og følgelig at de skal forhandle om prinsipper for rettferdighet. Men han fremholder at forhandlingene skal foregår på «rimelige vilkår». Det er derfor han kaller sin teori «justice as fairness». Og han mener det er urimelig at noen bruker forhandlingsmakt til å true seg til et prinsipp de har fordel av.
For å unngå at «trussel-fordel» (threat advantage) har noe å si for utfallet, skal samfunnsmedlemmene se bort fra alt de vet om sin ressurssituasjon, sine evner og anlegg, sitt livssyn og hvilket utviklingstrinn samfunnet de hører til, befinner seg på. Dette er tanken om «slør av uvitenhet».
Et stort pluss til kandidater som redegjør for begrunnelsen for at uvitenhet er en forutsetning for rimelighet (fairness).
3
Se på følgende påstand.
«Martha Nussbaum mener at alle mennesker, uansett hvor hvilket samfunn de hører til, bør leve på den samme måten.»
Er du enig i påstanden? Begrunn svaret?
SENSORVEILEDNING:
Dette er nok et vanskeligere spørsmål enn de to foregående.
Utgangspunkt er den aristoteliske tanken (som også finnes hos Marx) at visse kapabiliteter er uløselig forbundet med menneskelighet. Å være et menneske er det samme som å ha kapabilitetene som trengs for å funksjonere på visse måter. Derfor er det normativt grunnlag for å forlange at staten legger til rette for utvikling og bruk av disse kapabilitetene.
Altså er det visse måter alle mennesker skal kunne leve på. Noen velger ikke å leve på noen av disse måtene. (Noen vil for eksempel ikke delta i det politiske livet: ikke stemme ved valg, og så videre.) Det er uproblematisk. Å leve i henhold til sin egen plan og sine egne normative standarder, er også noe alle mennesker skal kunne gjøre.
Verre er det at noen samfunn ikke tillater sine medlemmer å leve på visse måter. Disse samfunnene setter for eksempel grenser for kvinners livsutfoldelse. Dette er et mye større problem.
På den ene siden fastholder Nussbaum den aristoteliske tanken jeg nevnte ovenfor. På den andre siden har hun et pluralistisk syn, som går ut på at (et visst) mangfold av sosiale tradisjoner er akseptabelt og attpåtil verdifullt.
Hun anstrenger seg for å forene de to standpunktene. Det er ikke opplagt at hun klarer det. Studenter som bringer denne tematikken inn besvarelsen (på en vellykket måte), fortjener belønning for det.
4
Se på følgende påstand.
«Machiavelli er ikke opptatt av normative spørsmål.»
Er du enig i påstanden? Begrunn svaret?
SENSORVEILEDNING:
Det er opplagt at påstanden inneholder én feil: Machiavelli er opptatt av hvordan fyrsten bør gå til verks for å erobre nytt territorium. Han er med andre ord opptatt av normative spørsmål som dreier seg om klok (instrumentell rasjonell) handling.
Man kan også hevde at han er opptatt av etikk, det vil si normative spørsmål som dreier seg om riktig og galt, skjønt han ofte ytrer seg som om han ikke var det. Man kan blant annet tillegge ham det konsekvensetiske synet at fyrsten ikke bare kan tillate seg, men også bør, gjøre alt som er nødvendig for å skape et velordnet samfunn.
Men noe av det Machiavelli skriver, peker i retning av den mer kyniske holdninger at det er om å gjøre at fyrste får det til å se ut som om han er opptatt av etikk.