STV4318B - våren 2017

6 timers skoleeksamen

Både oppgave I, oppgave II og oppgave III skal besvares. Ved karakterfastsettelsen vil oppgave I telle 40 % og oppgavene II og III telle 30 % hver (60 % til sammen). De 4 oppgavene som besvares under oppgavene II og III, vil telle likt.

I

Besvar enten oppgave 1 eller oppgave 2

Oppgave 1

Gjør – med utgangspunkt i Everett Rogers og Ragnar Waldahls pensumbidrag – rede for sentrale trekk ved diffusjonsteorier. Gjør særlig rede for diffusjonsteorienes vektlegging av utviklingsstadier og adopsjonsgrupper. Diskuter sterke og svake sider ved denne tilnærmingen. Bruk eksempler.

Oppgave 2

Hva er en dybtgående konfliktlinje (cleavage)?

Gjør rede for tilnærmingene til a) Knutsen og Scarbrough, b) Stubager og c) Oesch til dette begrepet og skisser funn fra deres empiriske analyser som eventuelt støtter opp om forestillingen om dybtgående konfliktlinjer.

 

II

Besvar 2 av de følgende 3 oppgavene

1. Gjør rede for Shalom Schwartz’ tilnærminger til verdibegrepet. Hvordan måler han personlige verdier? Skisser de ti verdiene fra Schwartz’ analyser og forklar kort hva de innebærer. Skisser de to hoveddimensjonene for verdiorienteringer.

2. Gjør rede for klasseskjemaene til Erikson-Goldthorpe-Portocarero (EGP) og Daniel Oesch. Skisser hypoteser og funn fra de empiriske analysene som Knutsen og Langsæther gjør vedrørende sammenhengene mellom partivalg og de to klasseskjemaene.

3. Hvilke sosiale klasser er mest tilbøyelige til å stemme på høyreradikale partier ifølge Elisabeth Ivarsflaten? Hvorfor er oppslutningen om høyreradikale partier fra disse kjernegruppene «sårbar» (vulnerable)? Gjør rede for de empiriske analysene som støtter opp om denne konklusjonen.

 

III

Besvar 2 av de følgende 3 oppgavene

4. Gjør rede for hovedtrekk ved kognitiv konsistensteorier. Diskuter fruktbarheten ved slike teorier når det gjelder henholdsvis holdningsdannelse, holdningsendring og konsolidering av holdninger.

5. Hva menes med uttrykkene «liten verden», «rike blir rikere» og «informasjonskaskader» i forbindelse med sosiale medier? Diskuter – med basis i empirisk forskning – i hvilken grad disse fenomenene kan bidra til å styrke eller svekke demokratisk debatt og deltakelse.

6. Hvilke teknikker er ifølge Gudmund Hernes sentrale for medienes nyhetsformidling? Diskuter i hvilken grad og hvordan medienes bruk av disse teknikkene kan påvirke folkemeningen i sentrale politiske stridsspørsmål.  Bruk eksempler.

Publisert 21. mai 2019 13:38 - Sist endret 21. mai 2019 13:38