Kollokvieoppgaver til SVEXFAC h�sten 2003

Utarbeidet av Eivind Balsvik p� bakgrunn av tidligere gitte eksamensoppgaver.

 

23/9: Faghistorie

a)      Gj�r rede for forskjellige svar p� sp�rsm�let om n�r og hvor samfunnsfag generelt vokste fram.

b)      Gj�r rede for viktige historiske begivenheter og bidragsytere i dannelsen av den norske samfunnsvitenskapelige institusjonen.

c)      Dr�ft likheter og forskjeller mellom naturvitere og samfunnsvitere n�r det gjelder forskeres forhold til det som skal studeres.

 

Belys gjerne din fremstilling med eksempler og informasjon fra Elisabeth L�nn�s artikkel �Helga Eng-liv og verk.� og kapittel utdraget �Empiri og teori� av Finn Sivert Nielsen og �nund Brottveit.

30/9 Modeller

a) Hva menes med en modell i samfunnsvitenskap? Gi noen grunner for at modeller er viktige for forskning.

b) I samfunnsvitenskapen opereres det med forskjellige modeller av mennesker. Hva er en menneskemodell? Beskriv modellen som kalles �det rasjonelle mennesket�.

c) Hvorfor er det viktig � ha kritisk distanse til de menneskemodellene som blir brukt eller forutsatt i samfunnsvitenskapene?

 

Belys gjerne din dr�fting med eksempler fra utdraget fra Raymond Boudons bok The Origin of Values. Sociology and Philosophy of Beliefs, eller Graham Allisons artikkel �Conceptual Models and the Cuban Missile Crisis�.

 

7/10 Forskningsopplegg, data og datainnsamling

a) Gj�r rede for hva et forskningsopplegg er.

b) Hva er kvalitative og kvantitative data?

c) Gj�r rede for noen samfunnsvitenskapelige hovedstrategier for innsamling av data.

 

Belys gjerne din dr�fting med eksempler fra en eller flere av de f�lgende artiklene: Ottar Hellevik �Ungdom og verdier�, Fredrik Barth �Et samfunn m� forst�s ut fra egne forutsetninger. U-landsforskning i sosialantropologisk perspektiv�, Aud Talle ��But it is mutilation.� Antropologi og vanskelige temaer�, Nils Christie ��Ondskapens banalitet� i Nord-Norge. Gjensyn med studien av fangevoktere i konsentrasjonsleirene�.

 

14/10 Samfunnsfagenes dobbeltdialog

a) Hva betyr det n�r det hevdes at samfunnsvitere er engasjert i en �dobbeltdialog� eller en �dobbel hermeneutikk�? Hvordan er samfunnsfag her forskjellig fra naturvitenskap?

b) Hva menes det n�r det hevdes at samfunnsfagene er �samfunn i samfunnet�?

c) Dr�ft ulike m�ter samfunnsfagene p�virker samfunnet og samfunnet p�virker samfunnsfagene.

 

Det er fint om deres dr�ftelse til a-delen er informert av Hans Skjervheims artikkel �Deltaker og tilskodar�, og kapittelutdraget �Handlingsbegrep og handlingsforst�else� fra Dag �sterbergs bok Fortolkende sosiologi.�

21/10 Vitenskaplige forklaringer

a) Gj�r rede for hva som kjennetegner henholdsvis �rsaksforklaringer, funksjonelle forklaringer, og form�lsforklaringer (ogs� kalt hensiktsforklaringer). Gi gjerne eksempler p� hver av forklaringstypene.

b) Dr�ft deretter hver av disse forklaringstypenes rolle i samfunnsvitenskapene.

c) Dr�ft til slutt likheter og forskjeller mellom samfunnsvitenskapene og naturvitenskapene.

� ���

Jon Elsters kapittel om �Vitenskaplig forklaring� fra boka Argumentasjonsteori, spr�k og vitenskapsfilosofi er den grundigste dr�ftelsen av vitenskaplige forklaringer p� pensum. Det er fint om dere tar utgangspunkt i denne teksten.

 

28/10 Normativ argumentasjon

a) Hva er normativ argumentasjon?

b) Hva kjennetegner normativ argumentasjon som har en konsekvensetisk form (konsekvens argumentasjon)?

c) Kan man moralsk forsvare at det er l�nnsforskjeller i et samfunn ved hjelp av et konsekvensetisk argument?� Kan det samme forsvares ved hjelp av normbasert argumentasjon (argumentasjon som tar utgangspunkt i generelle moralske prinsipper)? Dr�ft!

 

4/11 Fagetikk

a) Gj�r rede for samfunnsforskningens interne normer (ogs� kalt vitenskapens moralregler eller vitenskapens ethos), som for eksempel normen om universalisme.

b) Dr�ft noen ulike normkonflikter eller brudd p� normer man kan f� i samfunnsforskning.

 

Gi gjerne eksempler fra for eksempel Katrine Fangens forskning p� det norske h�yreekstremistiske milj�et i Oslo, eller Stanley Milgrams laboratorium eksperiment om fors�kspersoners villighet til � p�f�re andre smerte p� kommando.�