Arbeidsoppgaver SVEXFAC, høsten 2008
Arbeidsoppgavene er sortert etter temaene i seminarundervisningen. Noen av oppgavene krever kun kjennskap til det relevante kapitlet i læreboken. Disse anbefaler vi at studentene jobber med i tilknytning til lesingen av læreboken. Noen oppgaver krever kjennskap til flere kapitler fra læreboken. Disse er merket med ”*”. Andre oppgaver krever kjennskap både til tekstene fra antologien og til kapitler fra læreboken. Disse er merket med dobbelstjerne, ”**”.
Seminar 1: Introduksjon til kurset faghistorie
1) I framstillingen av samfunnsfagenes historiske utvikling skiller pensum ut to historiske epoker som særlig viktige: opplysningstiden og perioden 1860-1930. Hvorfor var nettopp disse epokene særlig viktige for utviklingen av de ulike samfunnsfagene?
2) Hvilket bilde av tradisjonelle og moderne samfunn finner vi hos Adam Smith og Emile Durkheim?
3) Gjør rede for utviklingen av samfunnsfagene i Norge. Omtal gjerne både utviklingen av de ulike samfunnsvitenskapelige institusjonene og den faglige betydningen til enkeltstående forskere.
4) Hva gikk positivismestriden ut på?
**
5) Les Gunnar Aakvaags artikkel ”Fremveksten av sosiologisk tenkemåte: Karl Marx, Max Weber og Emile Durkheim.” Knytt minst tre sentrale problemstillinger til hver av disse tenkerne. Pek deretter på viktige likheter og forskjeller mellom dem.
6) Ta utgangspunkt i den artikkelen som presenterer ditt eget fag og gjør en vurdering av hvilken rolle faghistorien spiller der. Forsøk å gi en begrunnelse for hvorfor det er slik.
Pensumlitteratur:
Grimen, H: Kap. 2, ”Samfunnsfagenes framvekst”
Aakvaag, G. C.: ”Fremveksten av sosiologisk tenkemåte: Karl Marx, Max Weber og Emile Durkheim.”
Nielsen, F. S.: ”Antropologiens historie”
Østerud, Ø.: ”Statsvitenskap”
Lind, J. T.: ”Samfunnsøkonomi”
Teigen, K. H.: ”Psykologi”
Hesselberg, J.: ”Samfunnsgeografi – faghistorie og kjernebegreper.”
Seminar 2: Fortsettelse av faghistorie og menneskemodeller.
7) Hva menes med en menneskemodell i samfunnsvitenskapene? Gi noen grunner for at menneskemodeller er viktige for samfunnsforskningen.
8) I samfunnsvitenskapene opereres det med forskjellige modeller av mennesket. Forklar forskjellen mellom kausale og intensjonale menneskemodeller, og gjør rede for forskjellen mellom rasjonelle og ikke-rasjonelle menneskemodeller.
9) Anta at du har fått i oppgave å fremme et forslag om hva som bør gjøres for å øke valgdeltagelsen ved det kommende stortingsvalget. Vil det spille noen praktisk rolle hvilken menneskemodell du forutsetter? Hva slags type tiltak bør iverksettes hvis velgerne i all hovedsak handler som rasjonelle aktører, og hvilke tiltak bør iverksettes hvis velgerne handler ikke-rasjonelt?
**
10) Les artikkelen til Marianne Nordli Hansen og Arne Mastekaasa: Hvilke menneskemodeller presenteres (indirekte) der i forhold til å forklare reproduksjon av sosiale forskjeller gjennom utdanningssystemet. (Ta utgangspunkt i presentasjonen av verditeorien, kulturteorien og sosialposisjonsteorien).
11) Les Fredrik Barths artikkel: Hva slags menneskemodell er det som ligger til grunn for Barths fortolkning av fursamfunnets økonomi?
Pensumlitteratur:
Grimen, H: Kap. 3: ”Menneskemodeller i samfunnsvitenskapene”
Barth F: ”Økonomiske sfærer i Darfur”
Mastekaasa, A., Nordli-Hansen, M: ”Utdanning og ulikhet og forandring”
Seminar 3: Samordnende prosesser og basisinstitusjoner
12) Hva menes med en samordnende prosess? Gi en beskrivelse av en samordnende prosess, og forklar hvorfor og hvordan denne prosessen bidrar til å binde personer og handlinger sammen i samfunn, organisasjoner, eller grupper.
13) Gjør kort rede for bytte, makt og omsorg som samordnende prosesser. I følge bytteteorien kan all sosial samhandling betraktes som byttehandlinger. Drøft denne tesen kritisk. Kan for eksempel omsorg og makt oppfattes som byttehandlinger?
**
14) Les Fredrik Barths artikkel ”Økonomiske sfærer i Darfur”. Gjør kort rede for hovedstrukturen i furfolkets økonomi. Hvordan klarte ”Tomatmannen” å gjøre furfolkets to byttesfærer konvertible?
15) Hva menes med en basisinstitusjon? Ta utgangspunkt i Brusdals og Frønes artikkel og beskriv viktige kjennetegn ved den moderne familien. Diskuter deretter om vennskapet kan forstås som en basisinstitusjon; hvorfor, hvorfor ikke?
16) Kan man si at noen samordnende prosesser viktigere innenfor noen basisinstitusjoner enn innenfor andre? Gi en kritisk vurdering av holdbarheten til de følgende påstandene: ”I familien er kommunikasjon og omsorg de viktigste samordnende prosessene” og ”Staten er mer kjennetegnet av bytterelasjoner enn av kommunikasjon mellom politiske aktører?”
**
17) Drøft hvordan skolen og utdanningsvesenet for øvrig bidrar til å skape og reprodusere ulikhet mellom mennesker. Ta utgangspunkt i Marianne Nordli-Hansens og Arne Mastekaasas artikkel om utdanning og ulikhet.
Pensumlitteratur:
Grimen H: Kap. 4 og 5
Barth, F: ”Økonomiske sfærer i Darfur”
Brusdal, R., Frønes, I: ”Familien og vennene. Utviklingen i familie, samliv og vennskap.”
Mastekaasa, A., Nordli-Hansen M: ”Utdanning, ulikhet og forandring”
Seminar 4: Vitenskapelige forklaringer og objektivitets - og relativitetsproblematikk
18) Gjør rede for hva som kjennetegner henholdsvis årsaksforklaringer, funksjonelle forklaringer, og intensjonale forklaringer (også kalt formålsforklaringer). Hvilken rolle spiller de ulike forklaringstypene i samfunnsvitenskapene? Hvilke svakheter har de ulike forklaringstypene? (** Se artikkelen ”Vitenskapelig forklaring” av Jon Elster og ”Funksjonalisme og funksjonsforklaring i samfunnsvitenskapene av Willy Guneriussen”.)
19) Hvorfor er det viktig at premissene som inngår i en vitenskapelig forklaring er sanne? Hvilke krav til vitenskapelig forskning kan sies å følge fra sannhetsforpliktelsen?
20) Hva vil det si at en beskrivelse eller et forskningsbidrag er objektivt? Hvorfor er objektivitet et viktig ideal for all forskning?
**
21) Hvorfor er det vanskelig å vite om resultatene av samfunnsvitenskapelig forskning er objektive? Hva kan sikre samfunnsforskningens objektivitet, og hva kan true dens objektivitet? (Disse problemstillingene kan relateres til behandlingen av flere andre temaer på pensum, blant annet forskningsopplegg og vitenskapens etos. Se også artiklene til Merton og Weber.)
Pensumlitteratur:
Grimen: Kap.6
Elster, J: ”Vitenskapelig forklaring”
Guneriussen, W: ”Funksjonalisme og funksjonsforklaring i samfunnsvitenskapene”
(Merton, R: “Vitenskapenes normative struktur.”
(Weber, M: ”Samfunnsvitenskapenes objektivitet”)
Seminar 5: Rasjonalitet og samfunn
22) Gjør rede for Webers klassifikasjon av handlingstyper. Gi noen eksempler på de ulike handlingstypene.
23) Gjør rede for teorien om rasjonelle valg.
24) Gi et eller flere eksempler som illustrerer det faktum at individuell og kollektiv rasjonalitet ikke trenger å falle sammen. Hva kan man lære av slike eksempler?
25) Diskuter for og imot følgende påstand: ”Forskjellige kulturer framviser forskjellige typer rasjonalitet”.
26) Når en samfunnsforsker skal fortolke sosiale aktørers ytringer og handlinger, hvorfor er det da bedre å starte med antagelsen om at aktørene er rasjonelle enn antagelsen om at de er irrasjonelle?
**
27) Gjør kort rede for Adam Smiths teori om markedet og Gareth Hardins teori om ”Allmenningens tragedie”, og sammenlign deretter teorienes syn på mennesket (menneskemodell), statens rolle og uintenderte konsekvenser.
Pensumlitteratur:
Grimen, H: Kap. 7
Hardin, G: ”Allmenningens tragedie”
Seminar 6: Forskningsopplegg, data og datainnsamling.
28) Hva kjennetegner et kvalitativt forskningsopplegg? Gi noen grunner til at kvalitative forskningsopplegg er viktige i samfunnsvitenskapene. Pek også på noen hovedsvakheter ved kvalitative forskningsopplegg.
29) Hva kjennetegner et kvantitativt forskningsopplegg? Gi noen grunner til at kvantitative forskningsopplegg er viktige i samfunnsvitenskapene. Pek også på noen hovedsvakheter ved kvantitative forskningsopplegg.
**
30) Gjør rede for Harald Grimens modell av et idealtypisk forskningsopplegg. Gi deretter en fremstilling av gangen i et konkret forskningsopplegg, fra problemformulering til publikasjon av resultatene. Ta gjerne utgangspunkt i et eksempel fra kompendiene.
Pensumlitteratur:
Grimen, H: Kap. 8
Christie, N: ”Serberleirene i Nord-Norge; Gjensyn med en studie av fangevokterne”
Hellevik, Ottar: ”Ungdom og verdier”
Milgram, S: “En adferdsstudie av lydighet”.
Teigen, K. H.: ”Eksperiment og test”
Wikan, U: ”Fattigdom som opplevelse og livskontekst”
Seminar 7: Kjønnsperspektiver og relativisme. Metodologisk individualisme og kollektivisme
*
31) Gjør kort rede for hva som menes med metodologisk individualisme og metodologisk kollektivisme. Drøft hvorvidt metodologisk individualisme og metodologisk kollektivisme forutsetter bestemte menneskemodeller, for eksempel kausale eller intensjonale.
**
32) Hvorfor bør Durkheim klassifiseres som metodologisk kollektivist? Drøft hvorvidt Durkheim som metodologisk kollektivist vil mene at intensjonale forklaringer spiller en legitim rolle i samfunnsvitenskapen.
33) Gjør rede for noen poenger i den feministiske kritikken av tradisjonell vitenskapsforståelse.
Pensumlitteratur:
Grimen, H: Kap. 9
Guneriussen, W: ”Individualisme eller holisme”
Seminar 8: Forsker og forskningsobjekt, ekstern forskningsetikk.
34) Gjør rede for Hans Skjervheims skille mellom deltakerholdning og tilskuerholdning. Hva innebærer det å innta henholdsvis en deltakerholdning og en tilskuerholdning til den følgende uttalelsen fra biskop Kvarme?
Kvarme: ”Kirkens offisielle syn er at personer som lever i homofilt samliv ikke kan inneha kirkelig tjeneste som prest, diakon eller kateket.”
35) Nevn noen fordeler og ulemper med hver av de to holdningene som utgangspunkt for samfunnsvitenskapelig forskning.
36) Drøft hvorvidt samfunnsforskerens begreper må være forståelige eller anvendelige for de sosiale aktørene forskeren studerer. Hvilken status har aktørenes selvframstillinger? Kan samfunnsforskningen bidra med ny og oppsiktsvekkende kunnskap hvis den bygger på sosiale aktørers selvframstillinger?
Forskningsetikk:
37) Gjør rede for ulike normer som forskeren bør føle seg bundet av i forhold til de personene som er gjenstanden for forskningen.
38) Drøft noen eksempler på forskning som er problematisk fra en forskningsetisk synsvinkel.
**
39) Drøft hva som er forskningsetisk problematisk med Milgrams lydighetseksperimenter. Les Stanley Milgrams artikkel ”En adferdsstudie av lydighet”.
40) Les artikkelen til Katrine Fangen: ”Etikk i kvalitative studier”: Hvilke etiske dilemmaer og utfordringer er spesielt knyttet til kvalitativ forskning?
Pensumlitteratur:
Grimen, H: Kap. 10, 13
Fangen, K: ”Etikk i kvalitative studier”
Milgram, S: ”En atferdsstudie av lydighet”
Seminar 9: Normativ argumentasjon og sosial rettferdighet.
Normativ argumentasjon:
41) Hva er forskjellen på normative og deskriptive problemstillinger? Gjør rede for norm-argumentasjon og konsekvens-argumentasjon.
42) Kan man gi en moralsk begrunnelse for at det er lønnsforskjeller i et samfunn ved hjelp av konsekvens-argumentasjon? Kan det samme forsvares ved hjelp av norm-argumentasjon? Drøft disse problemstillingene!
43) Gi noen grunner for at det i praksis kan være svært vanskelig å oppnå begrunnet enighet om normative problemstillinger, selv etter saklig og nøktern diskusjon.
**
44) Hva er sosiale rettigheter?
45) Gjør rede for John Rawls’ modell for hvordan man kan begrunne sosiale rettigheter, og skisser John Rawls’ prinsipper for en rettferdig fordeling av goder.
46) Diskuter hvorvidt et samfunns fordeling av goder virkelig bør være i tråd med Rawls’ prinsipper. Er det for eksempel rettferdig at ressurssterke skal betale mer for felles goder? Hva ville for eksempel Robert Nozick svart på dette spørsmålet?
Pensumlitteratur:
Grimen, H: Kap. 12 (avsnitt. 1-7)
Thorsen, D. E: ”En invitasjon til normativ politisk analyse”
Seminar 10: Verdifrihetstesen og samfunnsfagene i samfunnet. Oppsummering
47) Gjør rede for de normene Robert Merton mener utgjør vitenskapens moralregler eller vitenskapens etos, som for eksempel normen om universalisme. Illustrer hver av normenes betydning ved å gi eksempler på hva som vil konstituere brudd med dem. (**Les artikkelen til Robert Merton i antologien.)
48) Drøft ulike mulige tolkninger av Webers verdifrihetslære.
49) Hva menes med at mennesket er et selvfortolkende dyr? Gi noen eksempler på at samfunnsvitenskapelig kunnskap har forandret menneskenes selvfortolkning, dvs. deres måte å forstå seg selv og deres eget samfunn på.
**
50) Hva går drømmen om å utvikle sosial teknologi ut på? Hvorfor er det prinsipielt vanskelig å utvikle sosial teknologi? Gi noen eksempler på bruk av sosial teknologi.
51) Les artikkelen til Gunnar Aakvaag; Hva menes med at Beck, Giddens og Baumann utvikler samtidsdiagnoser, og hvilke trekk ved det sen-moderne samfunnet er de særlig opptatt av?
52) Skisser ulike måter samfunnsfagene påvirkes av samfunnet, og ulike måter samfunnsfagene påvirker samfunnet.
Pensumlitteratur:
Grimen, H: Kap. 11, 13
Merton, R: “Vitenskapenes normative struktur”
Weber, M: ”Samfunnsvitenskapenes objektivitet”
Aakvaag, G: ”Nye sosiologiske samtidsdiagnoser”