Sensorveiledning for masteroppgave i norskdidaktikk ved ILS

Masteroppgavens plass i Lektorprogrammet

Masteroppgaven i norskdidaktikk skrives i det siste semesteret i det femårige Lektorprogrammet ved UiO. I studieløpet har kandidaten:

• 80 studiepoeng i nordisk
• 60 studiepoeng i et annet skolefag
• 60 studiepoeng profesjonsfag, inkludert 15 studiepoeng i norskdidaktikk.

På masternivå har kandidaten i tillegg:

• To 10-poengsemner i norskdidaktikk
• To valgfrie 10-poengsemner i nordisk
• To 10-poengsemner i didaktisk forskningsmetode.

Kandidaten har hatt 8 timer veiledning i skriveprosessen, samt 3 timer veiledning tidligere i studieløpet for planlegging av masteroppgaveprosjektet.

Retningslinjer for sensorenes vurdering av masteroppgaven

I vurderingen av masteroppgaven skal sensorene ta stilling til spørsmålene i listen nedenfor. De fleste norskdidaktiske masteroppgaver er empiriske studier, så en del av spørsmålene omhandler innsamling, analyse og drøfting av forskningsdata. Det er også fullt mulig å skrive på grunnlag av data samlet inn av andre (for eksempel som en del av et større forskningsprosjekt), eller skrive rent teoretiske oppgaver.

Sensorene skal gi oppgaven en helhetlig vurdering i form av en bokstavkarakter mellom A og F (se tabell med karakterdefinisjoner). Det er mange aspekter av oppgaven som skal vurderes (jf. spørsmålslisten), og enhver oppgave vil ha sine styrker og svakheter. Dette vil gjelde for alle karakternivåer, også de høyeste. Sensorene skal gi en helhetlig vurdering av oppgaven og sette den karakteren som er mest representativ for kvaliteten på oppgaven totalt sett.

Sensorene bes om å ta hensyn til at dette er en oppgave på 30 studiepoeng, og oppgaven må vurderes i forhold til hva som er realistisk å gjennomføre i løpet av ett semesters arbeid. Det kan for eksempel ikke forventes en fullstendig gjennomgang av tidligere forskning på feltet eller anvendelse av et omfattende empirisk materiale, heller ikke på A-nivået. Det sentrale er at kandidaten behersker det forskningsmessige håndverket og evner å gjennomføre et avgrenset norskdidaktisk forskningsprosjekt.

Noe som ikke skal vurderes av sensorene, er hvorvidt temaet for oppgaven kan regnes som norskdidaktisk. Temaet for oppgaven er vurdert og godkjent av fagmiljøet i norskdidaktikk ved ILS før tildeling av veileder og oppstarten av prosjektet, og kan derfor regnes som relevant for fagfeltet.

Spørsmål til grunnlag for vurderingen

NB! Hvis det er en teoretisk oppgave, skal sensor se bort ifra spørsmålene som omhandler empiriske data. Hvis oppgaven bygger på data samlet inn av andre enn kandidaten selv, skal sensor se bort ifra spørsmålene som omhandler datainnsamling.

1. Grunnledende trekk

• I hvilken grad er temaets fagdidaktiske relevans og aktualitet begrunnet på en overbevisende måte?
• Hvor presist formulert er problemstilling og/eller forskningsspørsmål?

2. Teori og forskning

• I hvilken grad viser kandidaten kjennskap til relevant teori og forskning?
• I hvilken grad er sentrale fagbegreper presisert, operasjonalisert og anvendt på en reflektert, nyansert og hensiktsmessig måte?

3. Metode

• I hvilken grad begrunner og diskuterer kandidaten metodens og dataenes relevans for problemstillingen?
• Hvor god er den praktiske gjennomføringen av metoden, og drøfter kandidaten på en kritisk måte eventuelle problemer som oppstod?
• Redegjør kandidaten for hvordan forskningsetiske retningslinjer er ivaretatt i prosjektet (inkludert problematisering av egen forskerrolle der dette er relevant)?

4. Resultater/diskusjon

• I hvilken grad er konklusjonene som trekkes, troverdige på bakgrunn av data, analyser, teori og tidligere forskning?
• I hvilken grad synliggjør kandidaten selvstendighet gjennom argumentasjon og vurdering av egne forskningsresultater?
• I hvilken grad brukes litteratur/kilder aktivt i studentens egen argumentasjon?
• I hvilken grad skisseres didaktiske implikasjoner på grunnlag av oppgavens resultater og diskusjon?

5. Struktur, språk og formalia

• Inneholder oppgaven følgende elementer (ikke nødvendigvis som separate deler/kapitler): sammendrag, problemstilling og/eller forskningsspørsmål, innledning, teori, tidligere forskning, metode, analyse, resultater, diskusjon, konklusjon og didaktiske implikasjoner?
• I hvilken grad er det sammenheng mellom de ulike delene i oppgaven slik at det er samsvar mellom problemstilling, teori, metode, resultater, diskusjon og konklusjon?

• Hvor klar er den språklige framstillingen?
• Er referansene i tekst og litteraturliste ført i samsvar med gjeldende versjon av APA?
• Er lengden på sitatene passende til formålet, og er de innarbeidet i fremstillingen for øvrig?
   

Karakterdefinisjoner

Masteroppgaven skal gis en samlet vurdering i form av en bokstavkarakter, i tråd med definisjonene i UiOs karaktersystem (se tabellen).

Karakterbegrunnelse

Sensorene skal skrive en begrunnelse for karakteren på ca. 1 side. I utformingen av begrunnelsen skal sensorene ta utgangspunkt i spørsmålslisten og trekke fram trekk ved oppgaven som særlig har vært lagt vekt på i vurderingen.