Fremmedspråk (engelsk, fransk, tysk, spansk)
Fremmedspråkdidaktikken er rettet mot de fremmedspråk det undervises i i norsk grunnskole, videregående skole og i voksenopplæringen. Når det gjelder engelsk, er didaktikken rettet fra 5. klasse i grunnskolen og oppover, i de andre fremmedspråkene fra 8. klasse i grunnskolen og oppover.
Språk er menneskenes viktigste kommunikasjonsmiddel og redskap for utvikling av tanke og personlighet. Norge er et lite språksamfunn, og nordmenn benytter fremmedspråk for å skaffe seg kunnskap om og innsikt i andre lands kulturer og for å kunne delta aktivt i verdenssamfunnet. Samarbeid på tvers av landegrenser og kulturgrenser gjør fremmedspråk viktig på alle felt i samfunnet, i privatlivet, i yrker og i utdanning.
Språkfagene favner vidt og inkluderer elementer fra vitenskapsfag som lingvistikk, litteratur, psykologi og antropologi og kunstfag som drama, musikk og formgivingsfag.
Kunnskapsutviklingen i fremmedspråk har beveget seg fra studiet av språk som form til studiet av språk i bruk. Den kommunikasjons- og sosialiseringsprosess som foregår når ulike språk og kulturer møtes, representerer et utfordrende forskningsfelt for fremmedspråkene. FoU-arbeid knyttet til spørsmålet om hvordan fremmedspråk læres, fører stadig til ny innsikt om sentrale læringsprosesser.
Som skolefag har fremmedspråkene historisk sett gjennomgått en prosess fra å være fag for relativt få og utvalgte elever til å være fag som skal tilrettelegges for alle elever. En konsekvens av dette har vært en dreining fra en overveiende teoretisk tilnærming til en mer praktisk-teoretisk tilnærming til fagene. Et annet viktig utviklingsperspektiv er det faktum at språklæring i stadig større grad foregår utenfor skolen. Fagene må derfor gi innsikt i egen læring av fremmedspråk og utvikle evnen til å lære språk i et livslangt perspektiv.
Det å lære fremmedspråk bidrar til den enkeltes personlige utvikling. Dagens fremmedspråkopplæring legger hovedvekten på et kommunikativt perspektiv. Kunnskaps- og danningsperspektivet er også viktige mål for faget i skolen. Arbeidet med å styrke elevenes totale språkkompetanse er en felles oppgave for alle språkfagene. Språkfagene fungerer derfor både som ferdighetsfag og redskapsfag, og som kultur- og danningsfag.
Studieplanen er felles for alle de fremmedspråkfagene som skolen gir opplæring i. Undervisningsplanene for de enkelte språkfag viser det enkelte språkfags egenart.
Undervisningen skal gjøre det mulig for studentene å erverve kunnskaper, gjøre praktiske erfaringer og utvikle evnen til refleksjon knyttet til språkdidaktiske spørsmål i fremmedspråk i skole og opplæring.
Studiet er derfor i stor grad verkstedsorientert, og deler av undervisningen bør være eksemplarisk i forhold til læringssituasjonene i skolen.
Målområder
Læreren og eleven
Studenten skal utvikle kunnskaper om og ferdigheter i å anvende og vurdere språk- og språklæringsteorier.
Studenten skal
planlegge, gjennomføre og vurdere språkundervisning og læring i forhold til nasjonale læreplaner og sammen med elevene legge til rette for gode læringssituasjoner tilpasset klassen og den enkelte elevs forutsetninger
kjenne teorigrunnlaget for kommunikativ kompetanse, kunne tilrettelegge for og vurdere kommunikativ språkundervisning og vurdere elevenes kommunikative kompetanse knyttet til det å lese og forstå, lytte og forstå, skrive og snakke
erverve innsikt i læringsstiler, læringsstrategier og kommunkasjonsstrategier i fremmedspråk
medvirke til at elevene får innsikt i egen språklæring og kunne bruke elevene som ressurs i planlegging, tilrettelegging og vurdering av språkopplæringen
erverve innsikt i og kunne utvikle elevenes kunnskaper og ferdigheter i sosio- og interkulturelle forhold knyttet til språklæring og språkbruk
legge til rette for språklæring som ledd i danningsprosessen
legge til rette for estetiske erfaringer gjennom språklæringen
erverve erfaring med vurdering og bruk av ulike læringsressurser i fremmedspråk
nyttiggjøre seg IKT som redskap og kommunikasjonsverktøy i læring av fremmedspråk
Læreren og skolen
Studentene skal kunne bidra til utvikling av et godt skolemiljø gjennom sin faglige og sosiale kompetanse og være med på å realisere skolens overordnede målsetting.
Studenten skal
vurdere læreplanenes generelle del og skolens verdigrunnlag opp mot innhold, arbeidsformer, prøveformer og vurderingskriterier i fremmedspråk
synliggjøre de estetiske aspekter ved fremmedspråkfagene
argumentere for og medvirke til at fremmedspråkene er en del av skolens tverrfaglige tema- og prosjektarbeid
utvikle et kunnskapsbasert syn på verdien av IKT som kommunikasjons- og læringsverktøy
Læreren og samfunnet
Studenten skal kunne se sitt fag og sin lærergjerning i et samfunnsperspektiv.
Studenten skal
utvikle innsikt i og kunne argumentere for fremmedspråks legitimering og funksjon i samfunnet og dets plass i det norske opplæringssystemet
ha innsikt i hovedlinjer i fremmedspråklæringens historie for å kunne ha et velfundert og kritisk perspektiv på fagets stilling, innhold og arbeidsformer
vurdere læreplanene i fremmedspråkene, også i forhold til læreplanens generelle del og skolepolitiske intensjoner
kjenne til fremmedspråkenes betydning i et internasjonalt og komparativt perspektiv, blant annet som et utgangspunkt for å utvikle interkulturell forståelse og legge til rette for samarbeid på tvers av språk- og kulturgrenser
kjenne til aktuelt forsknings- og utviklingsarbeid innen fremmedspråkdidaktikk for å utvikle en kritisk holdning og for selv å kunne drive utviklingsarbeid
ha en kunnskapsfundert, samfunnsorientert og språkpolitisk holdning til fremmedspråklæring og -undervisning