Fagdidaktikk i musikk er et studium som er spesielt innrettet mot undervisning og læring i skolefaget musikk. Musikk fagdidaktikk bygger videre på studier i musikk ved høgskoler og universiteter og kvalifiserer til lærervirke i grunnopplæringens 5.-10. klasse, og til undervisning innenfor programområdet musikk i utdanningsprogrammet musikk, dans og drama i videregående opplæring.
I grunnopplæringens 5.-10. trinn er musikk gjennomløpende fag i Kunnskapsløftet (K06). Faget skal sammen med andre fag bidra til å utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter når det gjelder å kunne lese, skrive, regne og bruke digitale verktøy. Fagets hovedområder er; musisere, komponere og lytte. Hovedområdet musisere omfatter praktisk arbeid med musikk og dans innenfor ulike sjangere. Sentralt i dette hovedområdet står øving, musikalsk kommunikasjon, samspill, samhandling og formidling. Hovedområdet komponere har musikkopplevelse og musikalsk skaping som faglig fokus. Dette omfatter både skapende arbeid, musikkorientering og refleksjon om musikk og musikalske erfaringer. Sentralt i hovedområdet lytte står utvikling av følsomhet for musikkens grunnelementer og ulik bruk av disse, samt kjennskap til og fortrolighet med ulike former for musikk. I dette området inngår også musikkorientering i kunnskapsgrunnlaget, noe som omfatter både musikkteoretiske og musikksosiologiske temaer knyttet til musikkens bruk og funksjon i ulike samfunn i fortid og nåtid.
K06 betoner både musikkfagets allmenndannende og flerkulturelle karakter, dets betydning for identitetsdanning i forhold til egen kultur, samt toleranse og respekt for andre kulturer. I tillegg tar læreplanen høyde for at musikken utenfor klasserommet på samme tid utgjør en forutsetning og en ressurs for musikkopplæringen i skolen. På et mer individuelt plan understreker læreplanen at musikkfaget skal gi grunnlag for utvikling av kreativitet og skapende evner slik at elevene blir i stand til å uttrykke og utfolde seg ut fra egne forutsetninger.
I videregående opplæring utgjør musikkfaget et spesialisert utdanningsprogram, som blant annet er ment å gi elevene grunnlag for å søke opptak til høgere musikkutdanninger. Kunnskapsløftet knytter i så måte musikk til grunnleggende verdier i et samfunn, til kommunikasjon og utvikling av identitet og mangfold, og til utvikling av estetisk kompetanse og bevisstgjøring om ulike kvaliteter. Det framholdes i den sammenheng at musikkfaget må forankres lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Musikkemnene skal videre bidra til å sette nåtid og fortid i gjensidig perspektiv, blant annet ved å fremme forståelse av musikkens utvikling og ulike funksjoner. Slik kan musikk framstå som et allmenndannende programfag der elevene skal utvikle evnen til å sanse, oppleve, lære og skape, samtidig som faget skal gi utfordringer som kan utvide den enkeltes musikalske, kulturelle og sosiale perspektiv. I forhold til musikkfaget i videregående skole, legger dette studiet i musikkdidaktikk hovedvekten på faginnhold og aktiviteter som kan betegnes som teoretiske, historiske og musikkvitenskapelige, men også sosialt, kulturelt og estetisk perspektiverende. Videre vil viktige elementer som ferdigheter innen lytting og musikkforståelse, gehørtrening og symbolforståelse, komponering, produksjon, formidling og kommunikasjon bli trukket inn.
I tillegg til de fagdidaktiske perspektivene som knyttes direkte til musikkfaget i grunnopplæringen, vil musikk fagdidaktikk også trekke inn andre viktige rammefaktorer og forutsetninger for undervisning og læring i faget. Et vesentlig moment er at musikk har en svært sentral posisjon og status i kulturer utenfor skolen, for eksempel i barne- og kanskje særlig ungdomskulturene. På samme måte vil det være viktig å trekke inn forholdet mellom skolefaget musikk og andre kulturinstitusjoner, som kulturskolen og det frivillige musikklivet, i en didaktisk refleksjon. Ikke minst danner digitale medier og musikkteknologi endrete forutsetninger for musikalske praksiser i et sammensatt kulturliv som har intermedialitet og globalisering som noen av sine mest markante kjennetegn.
Målområder:
Læreren og eleven
Studenten skal
- ha kunnskaper om musikkdidaktisk forskning og utviklingsarbeid og kunne anvende fagdidaktiske forskningsresultater i egen planlegging og gjennomføring av undervisning
- ha gode kunnskaper om gjeldende læreplaner i de ulike skoleslagene, kunne analysere dem, og kunne bruke dem i planlegging av undervisning for ulike grupper av elever
- kjenne til hvordan ulike kunnskaps- og læringssyn kan ha betydning for planlegging, undervisning og vurdering i musikk
- kunne legge til rette for utvikling av grunnleggende ferdigheter i musikkfaget, ikke minst kunne planlegge progresjon over klassetrinn
- kunne vurdere og bruke ulike former for samarbeid med elever i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning og læring i musikk
- være i stand til å bruke elevers erfaringer, kunnskaper og behov ved tilrettelegging av tilpasset opplæring og individuelle opplæringsplaner i musikkfaget
- kunne møte elevene på en faglig oppdatert og relevant måte når det gjelder bruk av musikkteknologi og digitale hjelpemidler i musikkfaget
Læreren og skolen
Studenten skal
- ha kunnskaper om skolefaget musikk i de ulike skoleslagene og forholdet til dets basisfag i akademiske studier samt i kunstneriske og kulturelle praksisformer
- ha skaffet seg forutsetninger for å drive fagutvikling og fornying i skolen og i andre lærings- og undervisningssammenhenger