Dette emnet er nedlagt

Naturfag (biologi, fysikk, kjemi)

Naturfagene brukes som samlebetegnelse på fagene Natur- og miljøfag i grunnskolen, Naturfag grunnkurs i 1. klasse i videregående opplæring, og de videregående kursene biologi, fysikk og kjemi i videregående opplæring. Naturfagene i skolen henter sitt lærestoff fra naturvitenskapene. Naturvitenskapene er karakterisert både ved de arbeidsformene man benytter for å vinne ny kunnskap, og de produktene dette arbeidet har gitt i form av kunnskap om naturen og den teknologien som omgir oss. Naturvitenskapen har mange disipliner, og det avspeiler seg også i naturfagene i skolen. Vi finner emner som har sitt utspring i biologi, fysikk, kjemi, astronomi, geologi, geofysikk, biofysikk, biokjemi med mer.

Naturvitenskapelige metoder med kreativ tenkning for å lage hypoteser, testing av hypoteser, utvikling av modeller og teorier er en vesentlig del av naturvitenskapene. Naturvitenskapelige tenke- og arbeidsmåter har hatt stor overføringsverdi til andre vitenskaper og derved stor betydning for deres utvikling.

Naturvitenskapenes store betydning for vår oppfatning av verden og for vår tenkemåte kan studeres i fag som historie, filosofi, religion, etikk og i faghistorien til de enkelte naturvitenskapsfagene selv. Det samme gjelder naturvitenskapenes innvirkning på vår levemåte, på vår levestandard og utvikling av samfunnet som helhet på både godt og ondt. Samtidig som anvendelse av naturvitenskap og teknologi på mange måter har belastet vår natur og framskaffet utstyr som ikke bare gir gode assosiasjoner, kan naturvitenskap og teknologi også gi vesentlige bidrag til en bærekraftig utvikling i framtiden.

Naturfagene kan ha mange muligheter for flerfaglig samarbeid i skolen der IKT vil kunne brukes som et samarbeids- og presentasjonsverktøy i prosjektsammenheng. Det ligger godt til rette for at lærer og elever drøfter etiske og politiske problemstillinger knyttet til naturfaglige kontroverser i samfunnet.
Naturfaglig kunnskap er viktig for å forstå og kunne være delaktig i politiske og samfunnsmessige utfordringer i et demokrati. Samfunnet er avhengig av borgere med gode allmennkunnskaper i naturfagene og borgere med høy naturvitenskapelig kompetanse.

Fagdidaktikk i naturfagene omfatter kunnskap om og refleksjon over blant annet mål, innhold, arbeidsformer og vurderingsformer i naturfagene slik vi møter dem i skolen. Kort kan vi si at fagdidaktikk dreier seg om fagets hva, hvordan og hvorfor.

Målområder:

Læreren og eleven

Dette målområdet omfatter det daglige arbeidet i klasserommet i vid betydning, det vil si på de arenaer som elevenes læring finner sted i skolen. Den fagdidaktiske kompetansen har sitt tyngdepunkt i dette målområdet.

Studenten skal

  • analysere og bruke gjeldende læreplaner for naturfagene i planlegging av undervisning.
  • kjenne til hvordan ulike kunnskapssyn og læringssyn har betydning for valg av innhold og arbeidsformer i naturfagene.
  • ha innsikt i elevers erfarings- og kunnskapsverden, blant annet i forhold til kjønn, kultur og geografi.
  • legge til rette for at elevene får innsikt i egne læringsstrategier.
  • kjenne til, vurdere og begrunne et bredt repertoar av arbeidsmåter i naturfagene, spesielt naturfagenes egenart som praktiske og eksperimentelle fag.
  • analysere og anvende ulike vurderingsformer i naturfagene slik at fagenes egenart som både innholds- og metodefag blir vektlagt i vurderingen av elevene.
  • vurdere risiko ved felt- og laboratoriearbeid og legge til rette for læringsaktiviteter som tar hensyn til elevenes sikkerhet.
  • kjenne til sentrale resultater fra fagdidaktisk forskning og utviklingsarbeid og kunne nyttiggjøre seg slike resultater i egen planlegging og gjennomføring av undervisning.
  • planlegge og gjennomføre undervisning med IKT som organisasjons- og læringsverktøy i naturfagene og kjenne til hvordan IKT kan brukes i praktisk laboratorie- og feltarbeid.
     

Læreren og skolen

Dette målområdet omfatter organisasjons-, ledelses- og samarbeidsoppgaver som ligger utenfor det daglige arbeidet i klasserommet, men som legger viktige rammer for opplæringen i naturfagene.

Studenten skal

  • kunne samarbeide med andre lærere om tverrfaglig organisert opplæring for å realisere felles mål i skolen og argumentere for naturfagenes betydning i denne sammenhengen.
  • bidra til at elever får et positivt forhold til naturfagene med tanke på videre rekruttering.
  • bidra til FoU-arbeid ved skolen med utgangspunkt i naturfagene og kunne nyttiggjøre seg resultater fra andres FoU-arbeider.
  • Læreren og samfunnet
  • Dette målområdet handler om opplæringens verdigrunnlag og samspillet mellom faget i skolen, den pedagogiske praksisen og samfunnsutviklingen. Læreren må kunne sette sin faglige og fagdidaktiske forståelse og pedagogiske praksis inn i et samfunnsperspektiv.
     

Studenten skal

  • ha kjennskap til og argumentere for naturfagenes plass og betydning i opplæringssystemet.
  • ha kjennskap til hvordan naturfagundervisningen på ulike måter kan belyse den betydning naturvitenskap og teknologi har og har hatt for utvikling av samfunn og kultur av både positiv og negativ karakter.
  • ha kjennskap til og vurdere ulike metoder for bevisstgjøring og drøfting av noen sentrale etiske problemer knyttet til bruk av naturvitenskap og teknologi i samfunnet.
  • samarbeide med aktuelle samarbeidspartnere i lokalsamfunnet: offentlige etater, bedrifter og institusjoner.
  • ha bevissthet om at naturfag kan bidra til å belyse viktige miljøutfordringer i lokalsamfunnet
Publisert 30. nov. 2010 10:19